Den katolske kirkes katekisme

6. avsnitt: Maria - Kristi Mor, Kirkens Mor

963. (484-507, 721-726) Etter å ha omtalt Jomfru Marias rolle i Kristi og Åndens mysterium skal vi nå ta for oss hennes plass i Kirkens mysterium. "Jomfru Maria (...) erkjennes og æres som Guds og Forløserens sanne mor (...), ja, hun er "i sannhet en mor for (Kristi) lemmer (...), for hun har bidradt med sin kjærlighet til at de troende, som hører Ham til, som lemmer til sitt hode, ble født i Kirken"".1540 "... Maria, Kristi Mor, Kirkens Mor".1541

I. Maria som Kirkens Mor

Helt og fullt ett med sin Sønn...

964. (534, 618) Marias rolle i forhold til Kirken kan ikke adskilles fra hennes enhet med Kristus, men springer ut fra den. "Morens forening med Sønnen i Hans frelsesverk tilkjennegis fra det øyeblikk Kristus ble unnfanget i hennes jomfruskjød og helt til Hans død".1542 Særlig fremtredende er den i Hans lidelses time:

Den salige Jomfru vandret således frem i tro og bevarte sin forening med Sønnen uten svik helt til korset. Det var ikke uten hensikt at Gud lot henne stå ved korset for å la henne ta inderlig del i sin enbårne Sønns lidelse, forene seg med Hans offer som bare en mor kan gjøre det, i kjærlighet gi sitt samtykke til slaktingen av det offerlam hun hadde født. Og til sist, da Kristus Jesus hang døende på korset, ble hun gitt disippelen til mor med disse ord: "Kvinne, se din sønn" (Joh 19, 26-27).1543

965. Etter Sønnens himmelfart bistod Maria "Kirkens førstegrøde med sin bønn".1544 Sammen med apostlene og noen kvinner "ser vi" (...) "Maria ved sine bønner nedkalle Ånden som allerede ved bebudelsen hadde senket seg over henne".1545

... også i sin opptagelse i himmelen ...

966. (491) "Til sist, da den rene Jomfru, som helt hadde vært beskyttet mot den opprinnelige synds plett, hadde endt sitt jordiske liv, ble hun med legeme og sjel opptatt i den himmelske herlighet og av Herren opphøyet til alle tings dronning, for enda mer å bli likedannet med sin Sønn, Herrenes Herre, seierherre over synd og død".1546 Den hellige Jomfrus opptagelse i himmelen innebærer en særlig deltagelse i Sønnens oppstandelse og en foregripelse av de andre kristnes oppstandelse:

Da du fødte, forble du jomfru; da du sov inn, forlot du ikke verden, o du Guds Mor: du gikk tilbake til livets kilde, du som unnfanget den levende Gud, og som ved dine bønner frelste vår sjel fra døden.1547

... er hun vår Mor etter nådens orden

967. (2679, 507) Ved å gi sitt fulle samtykke til Faderens vilje, til Sønnens frelsesverk og til hver innskytelse fra Den Hellige Ånd er Jomfru Maria Kirkens forbilde på tro og kjærlighet. Dermed er hun "ett av (Kirkens) lemmer, enestående ved sin opphøyethet",1548 ja, hun er "den forbilledlige virkeliggjøring", typus, av Kirken.1549

968. (494) Men hennes rolle overfor Kirken og hele menneskeheten går enda lenger. "Hun tok en enestående del i Frelserens verk. Hun gjorde det ved sin lydighet, sin tro, sitt håp og sin brennende kjærlighet, for at Guds liv skulle gjenopprettes i sjelene. Av den grunn er hun vår mor etter nådens ordning".1550

969. (501, 149, 1370) "Etter denne nådens ordning eller økonomi forblir Maria uten opphør vår mor, helt fra bebudelsens dag da hun trodde og gav det samtykke som hun uten forbehold fastholdt under korset, og inntil den siste utvalgte har nådd sitt evige mål. Hun sa ikke fra seg denne frelsesbringende oppgave da hun ble opptatt i himmelen, hun går tvertom på alle måter i forbønn for å oppnå den evige frelses nådegaver for oss. (...) Derfor påkalles Maria i Kirken under navn av talskvinne, hjelper, støtte og formidler".1551

970. (2008, 1545, 308) "Men den oppgave Maria har fått som menneskenes mor, hverken skygger for eller forminsker i minste grad Kristi stilling som den ene mellommann: den viser tvertom dens kraft. For (...) hver saliggjørende innflytelse som Maria øver, (...) utgår fra Kristi overveldende fortjenester, støtter seg til Hans formidling som den helt og fullt er avhengig av, i det den der henter all sin kraft".1552 "For ingen skapning kan noensinne sidestilles med det menneskevordne Ord, vår Frelser. Men på samme måte som både embedsbærerne og det troende folk på forskjellig vis får del i Kristi prestedømme, på samme måte som Guds fullkommenhet, uten å ha noe sidestykke, dog virkelig meddeles på mangfoldig vis til skapningene, lar også Kristi enestående stilling som formidler seg forene med, ja, den fremkaller hos skapningen, en medvirken og en delaktighet i forskjellige former som alltid har sitt utspring i denne ene kilde".1553

II. Mariadyrkelsen (2673-2679)

971. (1172, 2678) "Alle slekter skal prise meg salig" (Luk 1, 48). "Kirkens fromhet overfor Den Hellige Jomfru hører med til den kristne gudstjenestes vesen".1554 "Det er med rette at Kirken med en særlig dyrkelse ærer Maria (...). Fra de aller første tider ble Jomfru Maria også dyrket under navnet "Guds Mor", i hvis varetekt de troende i bønn anbefaler seg i alle farer og trengsler. (...) Selv om denne dyrkelse setter Maria i en helt egen stilling, er den (...) ikke desto mindre vesensforskjellig fra, ja, støtter opp om den tilbedelse som rettes mot det menneskevordne Guds Ord såvel som mot Faderen og Den Hellige Ånd".1555 Mariadyrkelsen finner sitt uttrykk i de liturgiske fester som er viet Guds Mor1556 og i Mariabønner, slik som rosenkransen, "hele Evangeliet sammenfattet".1557

III. Maria - Kirkens eskatologiske ikon

972. (773, 829, 2853) Etter å ha talt om Kirken - dens opphav, dens sendelse og dens bestemmelse - kunne vi ikke avslutte på noen bedre måte enn ved å vende blikket mot Maria for i henne å skue hva Kirken i sitt mysterium er under "troens pilegrimsgang", og hva den skal bli når den har lagt vandringsstaven ned i sitt fedreland, hvor hun som Kirken ærer som sin Herres Mor og sin egen Mor, venter den "i Den Allerhelligste og udelelige Treenighets herlighet", "i alle de helliges samfunn":1558

I mellomtiden, på samme tid som Jesu Mor, herliggjort i himmelen på legeme og sjel, er et bilde på og en innledning til Kirken slik som den skal bli fullendt i den kommende verden, lyser hun også her på jorden i påvente av Herrens dag, som et tegn på sikkert håp og fortrøstning for Guds landflyktige folk.1559