Den hellige Benedikt av Skalka (d. ~1012)

Den hellige Benedikt (sl: Beňadik) ble født som Stojislav en gang på 900-tallet, sannsynligvis i området rundt Nitra (ty: Neutra; ung: Nyitha) i dagens Slovakia. Han trådte inn hos benediktinerne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og ble munk i den hellige Hippolyts benediktinerkloster på fjellet Zabor (Zubor) ved Trencin i bispedømmet Nitra i Ungarn (i dagens Slovakia). Der tok han klosternavnet Benedikt. Han ble en disippel av den hellige Andreas Zorard.

Med tillatelse fra abbed Filip trakk Andreas seg tilbake som eneboer i en hule overfor elven Váh (ty: Waag; ung: Vág/Wágh) ved dagens Skalka (ung: Szkalka; ty: Kleinfels) i bispedømmet Nitra. Der levde han et strengt botsliv som besto av trefelling, våkenetter på en tornete trestamme, faste og kjettinger rundt kroppen som vokste inn i kjøttet. Sammen med ham var disippelen Benedikt, som han trente opp under klosterets innflytelse.

Det er en viss uoverensstemmelse i opplysningene om når Andreas og Benedikt døde. En versjon sier at Andreas døde rundt 1010, en annen i 1009, en tredje i 1030 og en fjerde rundt 1034. Alle kildene er imidlertid enige om at Benedikt fortsatte å bo i hulen i Skalka i tre år, hvor han også levde et strengt asketisk liv.

Etter tre år, altså enten i 1012, 1033 eller 1037, ble Benedikt overfalt i sin hule av hedenske røvere, som forlangte penger av ham. Da de ikke fant noen verdisaker der inne, rev de ham ut av hulen og myrdet ham. Han ble kvalt og kastet i elven Váh. Ifølge legenden ble hans fullstendig bevarte legeme funnet i elven et år senere, etter at de hadde sett en stor ørn sitte på elvebredden som om den betraktet noe. Siden har båtførerne på elven Váh æret ham som sin skytshelgen og beskytter.

Andreas' og Benedikts relikvier ble i 1083 overført til en ny grav i katedralen St. Emmeram i Nitra innenfor rammene av en nasjonal ungarsk kampanje fra den hellige kong Ladislas I av Ungarn (1077-95). Der hviler deres relikvier fortsatt. De ble helligkåret i 1085. Deres biografi ble skrevet av den hellige Maurus av Pécs OSB. Deres kult er fortsatt levende i Schlesien, Polen og Ungarn. Benedikts minnedag er 1. mai, men 13. juni (begge) og 17. juli (Andreas' minnedag) nevnes også.

«Jeg er dypt beveget når jeg ser opp på Zabor. Der ble på 1000-tallet klosteret til den hellige Hippolyt bygd, hvor min hellige landsmann Andras Svorad og hans disippel Benedikt, de himmelske beskyttere av deres by og bispedømme, mottok sin opplæring. Disse og så mange mindre kjente av troens helter – jeg tenker for eksempel på den hellige biskop Bystrik – er lik såkorn som har falt i Nitras fruktbare jord, en jord av budbringere og fryktløse apostler for Kristus». (Pave Johannes Paul II til ungdom i Slovakia 30. juni 1995)