Den salige Gerhard Mecatti av Villamagna (~1174-~1245)

Den salige Gerhard Mecatti [Meccati] (it: Gerardo; lat: Gerardus) ble født rundt 1174 i Villamagna ved Firenze i regionen Toscana i Midt-Italia. Han kalles også Gerhard av Villamagna eller Gerhard av Monza (?). I tilfelle må han ikke forveksles med den salige Gerhard Tintorio av Monza.

Noen hevder at han var fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF), men dette er mulig bare etter 1220, da denne grenen av den fransiskanske familie ble etablert. Andre hevder at han deltok på korstog som væpner for en ridder og ble tatt til fange. Da han ble kjøpt fri, vendte han tilbake til Italia.

En annen versjon sier at han dro til Det hellige Land som pilegrim og slo seg ned ved St. Johannes' hospital i Jerusalem. Der arbeidet han i noen år med å ta imot andre pilegrimer og pleide syke i det som oftest betraktes som tidens beste hospital, og Malteserordenen eller «Den suverene militære hospitalsordenen av St. Johannes av Jerusalem av Rhodos og av Malta» (Sovrano Militare Ordine Ospedaliero di San Giovanni di Gerusalemme di Rodi e di Malta) regner ham som medlem og sin mest kjente hellige. I følge Martyrologium Romanum dro han deretter hjem og levde som eneboer i Toscana resten av livet.

Det finnes motstridende opplysninger om hans liv og død, men ikke om hans liv som eremitt. Hans eremittliv inkluderte bot og kontemplasjon. På mandager ba han spesielt for sjelene i skjærsilden, på onsdager for tilgivelse for sine egne synder, og på fredager for omvendelse av de vantro.

Han døde i Villamagna. Det finnes også motstridende opplysninger om hans død, foreslåtte årstall er 1242, 1245, 1254 og 1276. Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum skriver rundt 1245, mens Butler's Lives of the Saints skriver at 1276 er mest sannsynlig. Siden det også finnes to foreslåtte dødsdatoer, 13. eller 25. mai, kan man spørre om det ikke dreier seg om to eremitter ved navn Gerhard som har levd omtrent samtidig. Et livsspenn på over 100 år er ikke umulig og synes sikkert for to engelske helgener i den samme perioden, de hellige Gilbert av Sempringham og Godric av Finchale, så det kan ikke avvises som umulig.

Uansett detaljene i hans liv ble han saligkåret den 18. mars 1833 ved at hans kult ble stadfestet av pave Gregor XVI (1831-46). Hans minnedag er 13. mai, men 23. og 24. mai nevnes også. En del av bevisene for hans kult er en fin illuminasjon av ham med glorie som står utenfor sin eremitthytte med en ung mann og hans esel, som synes å gi penger til en eldre kvinne. Han avbildes normalt som en gammel fransiskanertertiar med en grein med kirsebær eller kirsebærblomster. Noen ganger har han en bolle og en skje ved føttene, med stav og rosenkrans, med et misjonærkors eller sammen med den hellige Filip Ciardella. Han er skytshelgen for de syke.