SEGL-dagen 2014

SEGL forside

Birgitta og Ulf Ekman om tro, Vegard Bruun Wyller om menneskelighet i helsevesenet.

Les mer
 

Den hellige Hallvard (~1020-1043)

Minnedag: 15. mai

Skytshelgen for Oslo

Den hellige Hallvard Vebjørnsson ble født ca år 1020. Den lyse unggutten var eneste barn av storbonden Vebjørn på Husaby i Lier og hans kone Torny, som var datter av søsteren til Åsta, Olav den Helliges mor, og dermed kusine av helgenkongen. Gutten var kristen fra barnsben av og hadde vært med sin far på handelsreiser i utlandet, særlig i Østersjøen.

Den tradisjonelle historien om den unge mannen gjengir ellers intet om hans liv, bare om hans død.

Hallvard var edel av sinn og tedde seg som hans høye byrd skulle tilsi. En maidag i 1043 skulle unggutten ut i båten for å krysse Drammensfjorden. Da kom en kvinne, antakelig en trell, løpende og ba om å bli rodd over fjorden. Tre menn var etter henne og beskyldte henne for tyveri, og hun fryktet for sitt liv.

Hallvard trodde på hennes uskyld, tok henne med og rodde ut. Forfølgerne tok dem igjen med en annen båt og beskyldte Hallvard for å hjelpe det tyvaktige kvinnfolket. Men edelmodig forsvarte han henne. De tre hisset seg opp overfor storbondens sønn, og til slutt tok en av karene buen og skjøt Hallvard i halsen. Så slo de i hjel den stakkars kvinnen og rodde til lands med likene. Kvinnen gravla de i fjæra. Dette var etter tradisjonen den 15. mai 1043. De bandt en kvernstein rundt halsen på liket av Hallvard og senket det i fjorden. Men det fløt opp igjen, og Hallvard ble gravlagt med stor prakt i hjembygden.

Etter begravelsen skjedde det mange jærtegn ved Hallvards grav. Hans ry for hellighet vokste, og han ble dyrket av befolkningen som martyr, fordi han døde i forsvar for en uskyldig. I 1053 lot Hallvards frende, kong Harald Sigurdssønn, grave opp Hallvards lik og flyttet det til Mariakirken i Oslo, hvor det ble skrinlagt i et praktfullt skrin kledt med forgylte sølvplater og satt bak høyalteret. Senere ble skrinet flyttet til St. Hallvardskirken da den ble ferdig i 1130.

Hallvard ble skytshelgen for Oslo og betraktes stadig som skytshelgen for byen, som ennå bærer hans insignier i byseglet. Tidligere var han også skytshelgen for Oslo bispedømme. Utenom Norge og Island ble han dyrket i Skara, det svenske bispedømmet som lå nærmest Oslo. Hans minnedag var og er den angivelige dødsdagen 15. mai. Den er også avmerket på den norske primstaven. Den ble helligdag over hele landet, og i den sørlige delen av riket var det den største helligdagen av alle.

Den katolske sognekirken for det østlige Oslo er oppkalt etter ham, St. Hallvard kirke på Enerhaugen. Sagaen kaller ham «adolescens» - yngling, så det er helt misvisende når billedkunsten senere har fremstilt ham som en middelaldrende mann av et kjedelig, men hederlig utseende. Det eldste Hallvardsbildet, en liten statue fra Botne kirke, viser en ung, lys bondegutt.

De andre norske helgenene er: den hellige Olav, den hellige Eystein, den hellige Sunniva, den hellige Torfinn, den hellige Magnus Orknøyjarl, den hellige Ragnvald Orknøyjarl.

Kilder: Undset, Attwater (dk), Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Benedictines, Butler (V), Schauber/Schindler - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden