Den hellige Ladislas (Laszlo) av Ungarn (1040-1095)

Den hellige Ladislas (ung: Laszlo, lat: Lancelot) ble født ca 1040 i Ungarn som sønn av kong Bela i den ungarske kongelige Arpád-ætten. Ungarns første konge var den hellige Stefan (István) I. Hans siste år var vanskelige på grunn av strid om arvefølgen, etter at hans eneste sønn, den hellige Emerik (Imre), døde i 1031. Stefans død i 1038 ble fulgt av en periode med politiske intriger og innenlandske voldsomheter. Ladislas ble i 1077 utropt til konge av Ungarn som Ladislas I etter at han hadde slått sin slektning Solomon i et slag.

Ungarn var et lite land uten naturlige grenser, så Ladislas tilbrakte mye av sitt voksne liv i krig. Han sloss mot slavere, hunere, polakker, russere og andre grensestammer, men han gjorde sitt beste for å overvinne dem med fredelige midler hvis han kunne. Han er sagt å ha vært legemliggjøringen av alle ridderdyder: Han var sterk, modig og nidkjær for troen. Hans personlige liv var strengt og fromt og nestekjærlig. Han allierte seg gjennom ekteskap med Rupert av Schwaben mot keiser Henrik IV, og han støttet pave Gregor VII mot keiser Henrik IV.

Ladislas utmerket seg personlig ved sitt rettferdige styre og sine dyder. Han fulgte i fotsporene til den hellige Stefan, og det var han som festnet kristendommen i landet. Han utviklet makten i sitt unge kongedømme og utvidet dets grenser ved å annektere Kroatia og Dalmatia. Han ga full frihet til jøder og muslimer. Han var og er en nasjonalhelt i Ungarn.

Da pave Urban II gjorde krav på verdslig overhøyhet over deler av hans land, nektet Ladislas å anerkjenne ham som verdslig herre, men anerkjente hans åndelige autoritet. og han grunnla bispedømmet Agram (Zagreb). I 1083 sørget han for helligkåringen av kong Stefan I, hans sønn Emerik og biskop Gerhard (Gellért) av Csanád. I 1092 la han det ødelagte bispesetet Bihar til Nagyvárad (ty: Großwardein). Denne byen tilfalt Romania i 1920 og heter nå Oradea.

Ladislas var så velkjent som en forkjemper for kristendommen at kongene av Frankrike, Spania og England sendte en utsending til ham og inviterte ham til å lede det første korstog som øverstkommanderende. Han ble henrykt og dro til Bøhmen, hvor han ba sin nevø, hertugen av Bøhmen, om å følge ham. Men før han kunne lede troppene mot Jerusalem, døde han plutselig den 29. juli 1095 ved Nitra i Bøhmen, dagens Slovakia, i en alder av 55 år. Han fant sitt siste hvilested i katedralen han selv hadde bygd i Nagyvárad, og den utviklet seg i middelalderen til midtpunkt for Ladislas-kulten.

Helt fra sin død ble Ladislas æret som helgen og nasjonalhelt, og hans dyder har vært tema for mange folkelige ungarske ballader og historier. Han ble helligkåret i 1191 av pave Celestin III, hans grav ble åpnet og hans relikvier ble høytidelig skrinlagt i et sølvskrin med gullornamenter i Nagyvárad i 1192. En gullkrone ble plassert på hans hode og et septer lagt i hans hånd. Hans armer ble fjernet for å brukes som relikvier.

Hans minnedag er 27. juni, men dødsdagen 29. juli nevnes også.

Han fremstilles nesten alltid som konge i ridderrustning, ofte også til hest. En gullbyste av den hellige Stanislas med en kopi av den hellige ungarske Stefanskronen inneholder hans hoderelikvie, og er en av de største skattene i katedralen i Nagyvárad. Denne bysten ble laget av den ungarske gullsmeden Fülöp Link i 1892 som forberedelse for 1000-årsjubileet for den ungarske erobringen av Transsilvania i 896. Denne bysten stilles ut en gang i året i et av kapellene i katedralen i Nagyvárad. Andre ting som er utstilt er en splint av hodeskallen og en krigerøks som ble funnet i hans grav. En annen byste med hoderelikvie befinner seg i katedralen i Györ i Ungarn.