Den hellige Maurontius av Douai (634-701)

Minnedag: 5. mai

Skytshelgen for Douai

Den hellige Maurontius (Mauruntius; Maurantius; Mauront; Mauron; Maurant) ble født i 634 i Ostrevant i Flandern som sønn av de hellige Adalbald og Rictrudis. Også hans tre søstre Adalsindis, Klotsindis og Eusebia telles blant de hellige. Han ble døpt av den hellige Richarius (Riquier).

Da faren ble myrdet på en ekspedisjon til Gascogne i 652 (645?), var Maurontius bare 15 år gammel. Han overtok farens eiendommer og hans tittel som jarl av Douai og dro til kong Klodvig IIs (639-57) hoff. Han ble forlovet med en ung kvinne ved navn Ermengarda, og ekteskapskontrakten var allerede undertegnet. Men da hørte han en preken av den hellige biskop Amandus av Maastricht om verdens farer. Han brøt da forlovelsen og forlot det verdslige liv for å tjene Gud.

Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i morens dobbeltkloster i Marchiennes ved byen Lille i bispedømmet Arras i Nord-Frankrike. Innen kort tid mottok han tonsuren av Amandus. Noen år senere ble han viet til diakon – det virker ikke som han noen gang ble viet til prest – og ble prior i klosteret Hamaga. Senere grunnla han et kloster på en familieeiendom i Breuil-sur-Lys ved Douai i bispedømmet Thérouanne.

Maurontius ga husly til den hellige biskop Amatus av Sion i Sveits, som var landsforvist av kong Theoderik III (670-91) etter en falsk anklage. Amatus hadde først funnet tilflukt i klosteret Péronne, hvor den hellige Ultan var abbed. En versjon sier at Maurontius respekterte biskopen så høyt og lærte så mye av ham at han trakk seg som abbed til fordel for Amatus og levde i lydighet til ham. Da den hellige biskopen døde i 690, gjenopptok han sitt virke som abbed. En annen versjon sier at biskopen levde som en av munkene til han døde.

Etter at Maurontius' mor Rictrudis døde i 687, styrte han de siste årene av sitt liv to klostre, sitt eget i Breuil samt munkene i dobbeltklosteret i Marchiennes, mens søsteren Klotsindis var abbedisse for nonnene. Han bygde også en kirke til ære for Vår Frue, som ble vigslet av biskopen av Thérouanne.

Maurontius døde den 5. mai 701 (702?) i Marchiennes og ble gravlagt i klosterkirken ved siden av sin mor. I 870 gjorde vikinginvasjonene at munkene ble tvunget til å føre hans relikvier til et trygt sted. Kong Karl III den Enfoldige (898-922) bestemte at relikviene av Maurontius og Amatus skulle føres til kirken St. Amatus i Douai. Hans relikvier oppbevares i et rikt utsmykket skrin i denne kirken, hvor det er et kapell viet til ham og hans foreldre. Der er det en statue av ham mellom foreldrene. Klosteret Saint Guislin i Hainault (Hennegau) har hans hodeskalle i et forgylt sølvskrin. Katedralen i Arras og noen andre kirker har også deler av hans relikvier.

Maurontius ble skytshelgen for Douai. Han ga også navn til byen Merville (Maurontii villa), som ble bygd ved siden av hans eget kloster. Hans minnedag er 5. mai. Hans kult var sterk i områdene rundt Lille og Cambrai. I kunsten fremstilles han som adelsmann med en lilje på skjoldet og en klostermodell i hånden. Statuen i hans kapell viser ham med et septer i høyre hånd og en bygning med tårn i den venstre.

av Webmaster publisert 19.05.2004, sist endret 28.11.2015 - 02:52