NGUYÊN VAN THUÂN François Xavier
Kardinal, vietnamesisk, tidligere president for Det pavelige råd for rettferdighet og fred (Iustitia et Pax). Død 16. september 2002.
Født: 17. april 1928 i Huê, den tidligere keiserhovedstaden i Vietnam, i en rik familie som hadde vært katolsk i nesten tre århundrer. Familiens ble først utsatt for forfølgelse i 1698, da en av hans forfedre, som hadde vært kongens ambassadør i Kina, ble fratatt embete og eiendom etter sin dåp. I ungdommen engasjerte han seg sterkt i Det eukaristiske korstog, og dette gjorde at han bestemte seg for å bli prest. Han er nevø av avdøde Ngo Dinh Diem, som var president i den USA-støttede republikken Sør-Vietnam.
Prest: Han ble presteviet den 11. juni 1953. Tre år senere ble han sendt til Roma for å studere kirkerett, og han tok i 1959 doktorgraden ved Athenaeum de Propaganda Fide, nå det pontifikale universitetet Urbaniana. Han ble professor og senere rektor ved erkebispedømmets seminar i Huê.
Biskop: Han ble utnevnt til biskop av Nha Trang i daværende Sør-Vietnam den 13. april 1967 av pave Paul VI (1963-78), og han ble bispeviet den 24. juni 1967 i Huê av Angelo Palmas, titularerkebiskop av Vibiana og apostolisk delegat i Vietnam. Som bispemotto tok han Gaudium et Spes , «Glede og håp», som er tittelen på Det annet Vatikankonsils konstitusjon om Kirken i den moderne verden. I sine åtte år som biskop av Nha Trang hadde han over 700 prestekall. Han var formann for den vietnamesiske bispekomiteen for sosial kommunikasjon og utvikling, og han ble en kjent skikkelse i utlandet da han dro rundt og holdt taler for å samle inn penger til gjenoppbyggingen av det krigsherjede landet. Han var i 1968 den viktigste grunnleggeren av Radio Veritas, den katolske radioen som dekker Asia og nå når så langt som til Hviterussland og Sibir. Han var også medlem av Det pontifikale råd for Legfolket.
Han ble den 24. april 1975 utnevnt til koadjutor-erkebiskop av Saigon - nå Ho Chi Minh-byen (Thành-Phô Hô Chi Minh) i Vietnam. Men da Saigon ble erobret av kommunistene noen dager senere, stemplet de utnevnelsen som en konspirasjon og forlangte at han skulle gå tilbake til sitt gamle bispedømme. Da han nektet, fengslet de ham tre måneder senere. Han tilbrakte deretter 13 år i vietnamesiske fengsler, derav 9 år i isolasjon. Han ble løslatt den 21. november 1988, men ble satt i en slags uformell husarrest for å hindre at han tok opp posten som erkebiskop av Ho Chi Minh-byen. Til slutt ble han i 1991 tvunget til å reise fra landet. Han ble eskortert av politiet til flyplassen, hvor han fikk en enveisbillett til Australia, angivelig for å besøke slektninger der. Samtidig fikk han vite at han var persona non grata i landet. Han har siden aldri fått lov til å vende tilbake, men etter at han ble kreert til kardinal, erklærte myndighetene i Vietnam at han bare vil møte rutinemessige innreiseprosedyrer hvis han kommer til sitt fødeland i fremtiden og at han vil få alle privilegier som normalt blir gitt til utenlandsvietnamesere.
Han har tilbrakt sitt eksil i Roma, hvor han har arbeidet ved kurien. Han ble formelt løst fra vervet som koadjutor-erkebiskop av Ho Chi Minh-byen den 24. november 1994, og samtidig utnevnt til titularerkebiskop av Vadesi og sekretær for Det pavelige råd for rettferdighet og fred (Iustitia et Pax). Han ble utnevnt til president for Iustitia et Pax i juni 1998 etter kardinal Roger Etchegaray. Han beskrives som sjenert, beskjeden, innadvendt og motvillig til å kritisere. Han er tilknyttet Focolare-bevegelsen. Han har skrevet en populær bok med meditasjoner, «Veien til håp».
Kardinal: Kreert til kardinal den 21. februar 2001. Ble den 15. mai 2001 utnevnt av paven til medlem av Kongregasjonen for Folkenes Evangelisering og Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen. Ble den 18. mai 2001 utnevnt av paven til medlem av Det pavelige råd for Legfolket.
Døde 16. september 2002, 74 år gammel, etter lang tids sykdom.
Kilder: Annuario Pontificio, Salvador Miranda, aciprensa.com, catholic.net/rcc