Utdrag av Pave Johannes Paul IIsBudskap til Fredsdagen 1. januar 1997

Gi tilgivelse og motta fred

1. Når vi ser på det siste tusenår, og særlig på dette århundre, må vi medgi at menneskeslektens vei er blitt sterkt opplyst av fremskritt på de sosio-kulturelle, økonomiske, vitenskapelige og teknologiske områder. Dessverre finnes dette lys side om side med mørke skygger, særlig på moralens og solidaritetens områder.

Tiden er kommet for en fast beslutning om å legge ut på en sann fredens pilegrimsferd. Å gå fremover sammen, når vi har traumatiske opplevelser eller eldgammel splid bak oss, er ikke lett.

Men ingen fredsprosess kan engang begynne uten at viljen til oppriktig tilgivelse får rotfeste i hjertene. Å gi og å ta imot tilgivelse er den essensielle betingelse for å kunne legge ut på denne ferd mot ekte, varig fred.

Derfor er det med dyp overbevisning at jeg oppfordrer alle til å søke freden langs tilgivelsens stier. Jeg er klar over at tilgivelse kan synes å stride mot menneskelig logikk. Men tilgivelsen er inspirert av kjærlighetens logikk, den kjærlighet som Gud selv har til alle mennesker, til alle folk og nasjoner, til hele menneskeslekten.

En såret verden lengter etter helbredelse

2. Den moderne verden er - trass i dens mange fremskritt - fremdeles preget av motsetninger. Fremskritt i industri og landbruk har ført til høyere levestandard. Teknologien har muliggjort store sprang i menneskelig erkjennelse. Respekten for naturen er økende og i ferd med å bli en selvfølge. En stor hær av frivillige hjelpekrefter arbeider utrettelig for menneskehetens beste.

Hvordan kan vi la være å glede oss over disse positive aspekter ved vår tid? Men dessverre frembyr den nåværende verdenssituasjon også mange negative trekk. Blant dem er materialismen, og en voksende forakt for menneskelivet. Mange mennesker lever uten noen annen rettesnor enn profitt, prestisje og makt.

Som et resultat er mange som innesperret i en dyp, indre ensomhet. Mange foretrekker å lukke øynene for den diskriminering, fattigdom, krig og materialisme som finnes i verden, og søker tilflukt i likegyldigheten.

Men når så mange av våre medmennesker lider, kan vi ikke forbli likegyldige! Deres nød er rop til vår samvittighet.

Historiens byrde

3. Vanskelighetene med å tilgi springer ikke kun ut av dagens forhold. Historien bærer på en tung byrde av vold og strid som det er vanskelig å legge av. Men sannheten er at vi ikke kan forbli fanger av fortiden; enkeltmennesker og folk trenger til en slags "helbredelse på hukommelsen", slik at fortidens onder ikke skal trenge frem og gjøre seg gjeldende på nytt. Dette betyr slett ikke at vi skal glemme fortidens hendelser, men snarere at vi ser på dem på nytt, med en ny holdning.

For at dette skal skje, må vi lære å lese også andre folks historie fritt for egne lettvinte partiske fordommer, og gjøre en anstrengelse for å forstå fra deres synsvinkler.

Dette er første steg mot forsoning, ettersom respekten for forskjeller er en uomgjengelig betingelse for ekte relasjoner mellom enkeltmennesker og grupper.

Praktiske mekanismer for å fremme forsoning

4. Nettopp i en tid som vår, som er kjent med de mest avanserte ødeleggelsesteknologier, er det tvingende nødvendig å utvikle en "fredens kultur".

Den oppriktige lengsel etter fred må omsettes til en fast beslutning om å overvinne ethvert hinder på fredens vei. Her kan de forskjellige religioner komme med verdifulle bidrag, slik som de så ofte har gjort, ved å ta til orde mot krig, og modig bære konsekvensene av dette engasjement.

Samtidig er regjeringenes og det internasjonale samfunns forpliktelser essensielle i disse saker. Andre organisasjoner på kontinental eller regional basis er også viktige redskaper for å fremme fred. Og vi skal heller ikke undervurdere de lokale organisasjoners virksomhet.

Men varig fred er ikke kun et spørsmål om strukturer og mekanismer. Vi trenger alle å bli tilgitt av andre mennesker, så vi må alle være rede til å tilgi. Det å be om og å gi tilgivelse er noe som har med menneskets innerste verdighet å gjøre; noen ganger er det den eneste vei ut av situasjoner preget av nedarvet og voldsomt hat.

Tilgivelse er i sannhet ikke noe som kommer spontant eller helt naturlig. Å tilgi fra hjertet kan noen ganger være en ekte heroisk handling.

Sannhet og rettferdighet: forutsetninger for tilgivelsen

5. Tilgivelsen, i dens sanneste og høyeste form, er en fri kjærlighetsakt. Den har sine egne iboende krav. Det første av dem er respekt for sannheten. Gud alene er den absolutte sannhet, åpenbart i hans menneskevordne Sønn. Derfor er vi alle kalt til å leve sannheten.

Tilgivelse forutsetter ikke at man oppgir ens søken etter sannheten, den tvert i mot krever at man søker sannheten. Det onde som er begått, må fullt ut erkjennes og så langt som bare mulig rettes opp. Det er unødvendig å påpeke at alle parter må oppvise den største klokskap i denne nødvendige prosess, slik at ikke kontrastene aksentueres unødvendig og dermed gjør veien til forsoning enda vanskeligere.

En annen forutsetning for tilgivelse er rettferdighet, den rettferdighet som finner sin dypeste grunn i Guds lov. Tilgivelse verken eliminerer eller minsker behovet for den reparasjon som rettferdigheten krever, men søker å gjeninnlemme enkeltmennesker og grupper i samfunnet, og statene i nasjonenes fellesskap.

Jesus kristus vår forsoning

6. Hvor mange situasjoner er det vel ikke som i dag kaller på forsoning! Stilt overfor denne utfordring, som freden i så høy grad avhenger av, oppfordrer jeg alle troende, og særlig Den katolske kirkes medlemmer, til å engasjere seg aktivt og konkret i forsoningsarbeide.

Troende mennesker vet at forsoningen kommer fra Gud. Guddommelig kjærlighet er grunnlaget for den forsoning som vi alle er kalt til. I sin kjærlige beredskap til å tilgi, gikk Gud til og med så langt som å gi seg selv til verden i sin egen Sønns Person, han som kom for å bringe forløsningen til alle mennesker og hele menneskeheten. Gjennom hele sitt liv forkynte Jesus Guds tilgivelse, men han lærte oss også at våre egne gjensidige tilgivelser er forutsetningen for å motta Guds tilgivelse. I Herrens Bønn lærer han oss å be: "Forlat oss vår skyld, som og vi forlater våre skyldnere".

I forsoningens tjeneste

7. Jesus lærte sine disipler ikke bare at det var deres plikt å gi tilgivelse, men han ville også at Hans Kirke skulle være et tegn på og et redskap i Hans forsoningsplan. Men på en særlig måte må ethvert døpt menneske se på seg selv som en forsoningens tjener, ettersom han er kalt til å bygge fred med sannhets og rettferds kraft.

Som jeg fikk anledning til å gi uttrykk for i mitt apostoliske skriv Tertio Millenio Adveniente er alle kristne, nå som de står på terskelen av et nytt millenium, innbudt til å fornye sin anger og botferdighet for "alle de ganger i historiens løp de har veket bort fra Kristi og Evangeliets ånd og henfalt til tanke- og handlemåter som var et negativt vitnesbyrd og et anstøt." Blant disse er de splittelser som har skadet de kristnes enhet av særlig betydning. Sammen må vi søke Kristi tilgivelse, og trygle Den Hellige Ånd om den fullkomne enhets nådegave.

Appell til alle mennesker av god vilje

8. Jeg vil avslutte dette budskap, som jeg retter til alle troende og alle mennesker av god vilje, med en appell til ethvert menneske om å bli et fredens og forsoningens redskap.

Til dere, mine brødre biskoper og prester: Gjenspeil Guds barmhjertige kjærlighet. Til dere foreldre, jeg ber dere om å hjelpe deres barn til å betrakte alle mennesker som sine brødre og søstre. Til dere som arbeider med utdannelse, hjelp unge mennesker til i enhver situasjon å leve etter toleransens, forståelsens og respektens dyder. Til dere unge, lær å leve i fred med hverandre. Til alle mennesker i det offentlige virke, ikke steng noen mennesker ute fra deres omsorg, ha særlig øye for de svakeste i samfunnet. Til dere som arbeider i massemediene, jeg ber dere om å tenke gjennom det store ansvar dere har for aldri å bli gjort til redskaper for hatets, voldens og falskhetens budskap.

Og til slutt, til alle dere som tror på Kristus, retter jeg en innbydelse til trofast å følge tilgivelsens og forsoningens vei. Til alle mennesker av god vilje, som ivrig arbeider utrettelig på byggingen av en ny kjærlighetens sivilisasjon, sier jeg igjen: "Gi tilgivelse og motta fred!"

av Webmaster publisert 01.01.1997, sist endret 01.01.1997 - 18:08