Pave Frans utroper et ekstraordinært Hellig år

nullVatikanet, 11.4.2015 (KI/KAP) – Pave Frans har offisielt utropet et Hellig år i Den katolske kirke. Foran Den hellige dør i Peterskirkens overrakte han lørdag den 11. april 2015 den spesielt høytidelige Forkynnelsesbullen til erkeprestene i de fire store pavelige basilikaene i Roma (Peterskirken, St Paulus utenfor murene, Santa Maria Maggiore og Lateranbasilikaen) samt utvalgte kardinaler og erkebiskoper fra Vatikanet, på vegne av biskoper på alle kontinenter. Det var lederne for de avdelingene i Vatikanet som har ansvaret for de ulike delene av Verdenskirken samt en kurieerkebiskop fra Hongkong og en fra Benin. Et annet eksemplar overrakte pave Frans til en representant for den koptisk-katolske kirke i Egypt.

Det «ekstraordinære jubelåret for barmhjertighet» begynner den 8. desember 2015 og avsluttes den 20. november 2016. Dette overraskende initiativet kunngjorde paven allerede den 13. mars. Organiseringen av året er overlatt til Det pavelige råd for Nyevangelisering.

Paven har sagt at han ønsker at Kirken i det kommende Hellige året skal leve i lys av Jesu ord i Lukasevangeliet: «Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig» (Luk 6,36). Samtidig oppfordrer han til valfarter til Roma og andre valfartssteder. Det hellige år skal være «en nådens tid for Kirken og hjelpe til med å styrke de troendes vitnesbyrd og gjøre dem mer virkningsfulle», heter det i bullen som det ble opplest utdrag fra i inngangshallen til Peterskirken av rogasjonistpateren Leonardo Sapienza RCI (62), regent i prefekturet for Det pavelige hushold og stedfortreder og nærmeste medarbeider av prefekten, erkebiskop Georg Gänswein.

Et hellig år skal fremme fornyelsen av troen og er forbundet med en spesiell avlat. Tradisjonelt feires hellige år hvert 25. år, og det siste ordinære hellige året ble utropt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) for det store jubileet i 2000. Det forestående hellige året er det tredje ekstraordinære hellige året siden pave Bonifatius VIII (1294-1303) innførte feiringen i år 1300. De to andre ekstraordinære jubelårene ble feiret i 1933 (1900-årsdagen for Jesu død og frelsesverk) og i 1983 (1950-årsdagen).

I sentrum for forkynnelsesbullen med tittelen «Barmhjertighetens ansikt» (Misericordiae Vultus), står barmhjertighet (engelsk: Mercy, fransk: Miséricorde, tysk: Barmherzigkeit). De troende skal i denne tiden forsterket tenke over hvordan de konkret kan leve ut denne barmhjertigheten. De må «vekke sin samvittighet som ofte har sovnet overfor fattigdommens drama», krevde paven. Han har valgt 8. desember som åpningsdato fordi det da er nøyaktig femti år siden Andre Vatikankonsil (1962-65) ble avsluttet. «Den gangen ble det revet murer som alt for lenge hadde lukket Kirken inne i en privilegert festning», erklærte paven. I bullen uttrykker paven sitt håp om en fordypet dialog mellom religionene. Også jødedommen og islam fremstiller barmhjertigheten som en av Guds viktigste egenskaper.

Paven oppfordrer i bullen alle biskopene i Verdenskirken til å åpne en «Barmhjertighetens dør» i sin katedral eller i en annen kirke etter modell av Peterskirken og de tre andre pavelige basilikaene i Roma, og at denne er åpen i hele Det hellige året. Samtidig kunngjorde paven utsendelsen av såkalte «Barmhjertighetens misjonærer» til lokalkirkene. Det dreier seg her om prester som han har gitt fullmakt til å gi absolusjon også for den type synder som normalt er forbeholdt Det apostoliske pønitentiari.

Les også artikkelen «Kirkens hellige år - en historikk» fra 1997.

Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)