Pavens Angelus: En dag i Kapernaum

Demonutdrivelsen i synagogen i Kapernaum.

 

I sin Angelus søndag 28. januar tok pave Frans utgangspunkt i fortellingen om da Jesus var i byen Kapernaum og fordrev en ond ånd (Visstnok er dette den eneste fortellingen som er felles mellom evangeliene til Markus og Lukas, men som ikke finnes nevnt i Matteus.) Fortellingen viser at Jesus er «mektig i ord og gjerning».

Så kom de til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og underviste. Alle var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde.
Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å rope: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» Men Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham. Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? En ny lære – og med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.» Og ryktet om ham kom straks ut overalt i hele Galilea-området.

(Mark 1,21-28)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Denne søndagens evangelietekst er del av en lengre beretning om «dagen i Kapernaum». I dag er det utdrivelsen av en ond ånd som står i sentrum. Gjennom denne fortellingen blir Jesus fremstilt som «en profet, mektig i ord og gjerning» (Luk 24,19; jf. Apg 7,22).

Han går inn i synagogen og gir seg til å undervise; folk blir slått av undring over hans ord. Det er ikke de vanlige ordene; de ligner ikke dem som de vanligvis hører. For de skriftlærde underviser uten egen myndighet. Jesus derimot underviser med myndighet og åpenbarer slik at han er Guds utsendte. Han lærer dem ikke ganske enkelt som en mann som må basere sin undervisning utelukkende på tidligere tradisjoner. Jesus har myndighet. Hans lære er ny, og i evangeliet står det at folk kommenterte: «En ny lære – og med myndighet!» (vers 27).

Samtidig åpenbarer Jesus seg mektig også i gjerning. I synagogen i Kapernaum er det en mann med en uren ånd, som røper seg idet han roper: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» (vers 24). Djevelen sier sannheten: Jesus er kommet for å ødelegge djevelen, for å ødelegge den onde ånden, for å overvinne ham. Denne urene ånden vet om Jesu kraft, og han erklærer også at han er hellig (vers 25). Jesus irettesetter ham: «Ti stille og far ut av ham!». Disse få ordene fra Jesus er nok til at han kan seire over Satan, som «rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av» ham, står det i evangeliet (vers 26).

Dette gjør et stort inntrykk på dem som er tilstede; de blir forferdet og spør: «Hva er dette? […] Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.» (vers 27). Jesu kraft bekrefter at hans lære er troverdig. Han kommer ikke bare med ord, men handler. Slik åpenbarer han Guds plan både med ord og med kraften i sine gjerninger. I evangeliet ser vi jo at Jesus i sin jordiske sendelse åpenbarer Guds kjærlighet både ved å forkynne og ved å handle: utallige ganger vier han sin oppmerksomhet til syke, trengende, barn og syndere, og hjelper dem.

Jesus er vår Mester, «mektig i ord og gjerning». Jesus formidler alt det lys som fins på vår eksistens’ tidvis mørke veier; han formidler også den styrken som trengs for å kunne overvinne vanskeligheter, prøvelser og fristelser. Tenk på hvilken nåde det er å kjenne Gud, som er så mektig og god! Som lærer og som venn, viser han oss veien og tar seg av oss, især når vi trenger hjelp.

Må jomfru Maria, den lyttende kvinne, hjelpe oss å gjøre det stille rundt oss og inni oss, for midt oppi alt det verden skriker til oss å kunne lytte til det mest troverdige ordet som fins, nemlig hennes sønn Jesu ord. Han sier oss meningen med vår eksistens, og han setter oss fri fra alt slags slaveri – også slaveriet under den onde.

 

Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse