Rikt land med fattigdom i overflod

SAMLENDE KRAFT:  – Vi er ikke den politiske opposisjonen, men opposisjonen er fragmentert og Kirken er den samlende kraften som gjør motstand mulig, sier biskop Ngumbi fra Den demokratiske republikk Kongo.  Han trakk frem Caritas innsats i hjemlandet som ett av få lyspunkter. – Kirken er den eneste institusjonen som folk har tillit til i landet. Det skyldes blant annet at Caritas tar seg av mange sosiale tjenester, sa biskopen.  Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

 

Politisk kaos og en dramatisk økning i antall internt fordrevne flyktninger danner en dyster bakgrunn for biskop Willy Ngumbis besøk til Norge.

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
 

13 millioner mennesker i Den demokratiske republikk Kongo har behov for nødhjelp. Det er seks millioner flere enn ved starten av 2017. 7,7 millioner mennesker sulter og over fire millioner er internt fordrevet, det vil si flyktninger i eget land. Samtidig skulle president Joseph Kabila gått av allerede i desember 2016, men til tross for store og til dels voldelige protester sitter han fremdeles ved makten.

– Nyttårsaften kom det til demonstrasjoner. Det kongolesiske folket hadde fått nok. Vi har vært vitne til mange demonstrasjoner med flere døde, fordi politiet og militæret bruker tåregass og voldsom makt, sier biskop Ngumbi.

I forrige uke meldte Kongos statsminister Bruno Tshibala overraskende at Kabila ikke stiller som presidentkandidat for en tredje periode ved høstens presidentvalg. 

– Det er to årsaker til at Kirken har tatt en prominent rolle i den politiske konflikten som preger landet vårt: For det første: Demokratihensyn – presidenten har sittet i over to perioder og skulle gått av i desember 2016. For det annet: Den politiske stabiliteten – et Kongo uten en lovlig valgt president og et forutsigbart styresett kan destabilisere hele region.

Biskop Ngumbi forteller at siden mandatet til president Kabila løp ut i desember 2016, har varslede valg flere ganger blitt utsatt.

 

"Det viktigste er at det arrangeres et demokratisk valg og at prinsippene respekteres. Vi bryr seg ikke om hvem som vinner."

Biskop Willy Ngumbi 

 

Kirken som samlede kraft

Kirken har stilt seg bak protestene, men uten å ta stilling til enkelt-kandidater. Kirkens anliggende er at det må avholdes demokratiske valg i ordende former.

– Nå har vi endelig fått på plass en valgkalender og et vedtak som sier at valget skal arrangeres 23. desember 2018, sier biskop Ngumbi.

– Vi er ikke den politiske opposisjonen, men opposisjonen er fragmentert og Kirken er den samlende kraften som gjør motstand mulig. Det viktigste er at det arrangeres et demokratisk valg og at prinsippene respekteres. Vi bryr seg ikke om hvem som vinner, presiserer biskopen.

– President Kabila har nylig sagt at han ikke skal være kandidat ved neste valg. Hva betyr det for situasjonen i landet?

– Det er svært positivt. Biskopene har bedt spesifikt om det, senest i februar. Jeg tror at Kabilas beslutning kan bidra til å roe ned demonstrantene. Hvis Kabila utpeker en arvtager i sitt pari, så vil det bidra ytterligere til å stabilisere situasjonen.

  

Rik provins under press

Biskop Willy Ngumbi er biskop for Kindu, som både er en by med ca. 200 000 innbyggere, regionhovedstad i Maniema og et bispedømme.

– På vegne av mitt bispedømme vil gjerne takke for at jeg ble invitert hit. Kindu ligger øst i Kongo. Der finner du både skog, savanne og selve Kongofloden. Det er mye vann i vår provins. Derfor er det også et rikt jordbruksområde med mye dyrkbar mark, sier biskopen.

Innbyggerne opplever mange sikkerhetsutfordringer. Fra Goma, Bukavu og Kasaï har det strømmet på med internt fordrevne flyktninger som legger et stort press på ressursene i området.

– Vi har store matsikkerhetsutfordringer, både fordi folk ikke dyrker nok jord og fordi det finnes et stort antall fordrevne flytninger. Hvorfor dyrker vi ikke mer mat? Kindu er rikt på mineraler – gull, diamanter, wolfram – og mange foretrekker dessverre å arbeide i gruvene fremfor på jordene. Det er risikabelt arbeid, men bedre betalt enn å være bonde.  

Mange opprørsgrupper finansierer virksomheten med inntekter fra nettopp mineraler, for eksempel selger de gull. Det fører til at mange unge, som ikke har andre fremtidsutsikter, står i fare for å bli rekruttert til væpnede grupper med penger og innflytelse.

– Bare 30 – 35 prosent av ungdommene går jevnlig på skole. Det sier noe om hvor mange unge kongolesere som ikke gjør det – og om hvilke fremtidsutsikter de har. Vi står overfor en særlig utfordring når det gjelder kvinners muligheter og rettigheter. Kvinner regnes som mindre verdt enn menn og resultatet er at svært få jenter får gå på skole.

 

 

"Kirken er den eneste institusjonen som folk har tillit til i landet. Det skyldes blant annet at Caritas tar seg av mange sosiale tjenester, slik som utdanning, helse og rundt førti prosent av skolene."

Biskop Willy Ngumbi 

 

Tillit til Kirken

Kongo er beryktet for sitt høye korrupsjonsnivå. Transparency Internationals Corruption Perceptions Index (CPI) er kommet ut siden 1995. I den siste rapporten ble Kongo rangert som på 159. plass av 176 land. Danmark inntok plass nummer 1 som verdens minst korrupte land.   

– Kirken er den eneste institusjonen som folk har tillit til i landet. Det skyldes blant annet at Caritas tar seg av mange sosiale tjenester, slik som utdanning, helse og rundt førti prosent av skolene. De driver mange helseklinikker med tilbud til hiv/aidssyke.

Biskopen forteller med stort engasjement om at Caritas og Kirken samarbeider om et program for menneskerettigheter og fred som vektlegger kvinners rettigheter. Alt dette er av stor betydning for folk i deres hverdag og bygger tillit mellom Kirken og de troende.   

 – Lærernes lønninger utbetales for eksempel av Caritas, ikke staten. Da vet man at midlene kommer frem. Folk henvender seg til Kirken, spesielt når det gjelder korrupsjon. De stoler på at Kirken er der for dem, sier biskop Ngumbi.

Skaper den dype fortvilelsen som mange kongolesere opplever, også en dyp tro?

– Kongolesere er et troende folk. Det er det ingen tvil om. Folk er vant med å kjempe for tilværelsen. Hvis en familie tjener 100 dollar på et år og har seks – syv, så må de stå på hver eneste dag. De har tro på Kirken og tro på Gud. De setter sin lit til vår organisasjon på jorden og det håpet Gud representerer for det hinsidige.

Biskopens budskap til norske katolikker er entydig:

– Vi er svært glad for at Kirken i Norge interesserer seg for Kirken i Kongo og vanlige kongoleseres ve og vel. Vi er takknemlig for den helt nødvendige hjelp vi får fra Caritas Norge, Kirken og de troende i Norge. Folk ser konkrete resultater av hjelpen – de har fått råd til å kjøpe seg en geit, noen kyllinger eller til å lage en fiskedam. Min bønn er: Ikke glem Kongo. Det er mange kriser rundt omkring i verden, men husk at selv om Kongo er et rikt land, så er befolkningen fattig og trenger hjelp. 

 

Fakta om Den demokratiske republikk Kongo

 

  • Hovedstad: Kinshasa
  • Etniske grupper: Mongo, luba, kongo (bantu-stammer) og mangbetu-azande 45%, andre afrikanske stammer (over 200) 55%
  • Språk: Fransk (offisielt), lingala, kingwana, kikongo, tshiluba
  • Religion: Katolikker 50%, protestanter 20%, kimbanguister 10%, muslimer 10%, andre/uspesifisert/ingen 10%
  • Innbyggertall: 68 millioner
  • Styreform: Republikk
  • Areal: 2 344 860 km2
  • Myntenhet: Kongolesiske franc
  • BNI pr. innbygger: 783 PPP$
  • Nasjonaldag: Uavhengighetsdag 30 juni 

 

Kilde: FN-sambandet

 

For mer informasjon