Ny fotoutstilling: Fanger pilegrimenes fromhet

 

«Echeverría evner å formidle nærheten, det menneskelige i bestrebelsene og intensiteten i det forholdet pilegrimene har til Jomfruen og sin religion.» 

Hanne Holm-Johnsen, seniorkurator ved Preus museum

 

Othersculptures9pieces02.jpg

FROMHETENS STYRKE: Et utvalg av den meksikanske fotografen Alinka Echeverrías bilder i prosjektet «The Road to Tepeyac». Foto:  ©Alinka Echeverría, The Road to Tepeyac, 2010

 

 

Preus museums nye utstilling viser den meksikanske fotografen Alinka Echeverrías bilder av pilegrimers vandring mot Basilica de Guadalupe i Mexico City. – Det er rørende, sier museets seniorkurator. 

 
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Foto: Preus museum

 

Alinka Echeverrías prosjekt «The Road to Tepeyac» handler om alle de pilegrimer som hvert år sliter seg opp de bratte fjellsidene mot helligdommen Basilica de Guadalupe utenfor Mexico City. Dit bærer de med seg bilder, figurer og skulpturer for å hedre Vår Frue av Guadalupe. Deres fromhet og tro i motgang er Echeverrías fokus.  

 

TEPEYAC#37.jpg

Kan du fortelle litt om kunstneren?
– Hun er britisk-meksikansk, født i 1982, så hun er fremdeles en ganske ung fotograf. Alinka Echeverría er født i Mexcio City, men har sin utdannelse stort sett fra England, blant annet som antropolog. Hun er også utdannet kunstner, og arbeider ikke bare med foto. Hun gjør også skulpturer og installasjoner. Denne utstillingen, «The Road to Tepeyac», ble til over en to års periode. Echeverría har vært med på pilegrimsvandringene for å fotografer de fromme vandrerne på vei opp mot basilikaen. Den er bygget på det stedet der Jomfruen skal ha vist seg i 1531. Pilegrimene bærer figurer eller bilder av Vår Frue av Guadalupe. De bærer dem helt opp på høyden utenfor Mexico City. Echeverría har vært ganske aktiv de siste årene og har mottatt en hel del priser, sier Hanne Holm-Johnsen, seniorkurator ved Preus museum i Horten.

Er det mulig å plassere henne i en fotokunstnerisk tradisjon?
– Echeverría er absolutt en samtidskunstner, så sånn sett er hennes arbeider av idag. Selv er hun opptatt av at hun også står med et ben i den meksikanske fotohistorien, som blant annet vises i den andre og retrospektive utstillingen vi har her nå med Lola Álvarez Bravos (1903-93) arbeider, sier Holm-Johnsen.

Museets seniorkurator forklarer at Echeverrías prosjekt er hennes helt egne, men at hun samtidig er en representant for nyere generasjoner og deres undersøkelse av hvordan bilder har påvirket oss og også hvordan bilder i bilder virker på oss. Det utforsker hun i Tepeyac-propsjektet, ifølge Holm-Johnsen.

 

  

TEPEYAC#124.jpg

Hva særpreger hennes fotografier?

– Hvis vi tar utgangspunkt i denne utstillingen, så vil jeg si at hun har og viser stor omtanke for de menneskene hun fotograferer. Bildene er nokså store, hun fotograferer alle bakfra og fokuserer på det de bærer: Bilder av Vår Frue av Guadalupe, eller andre ting som de trenger på reisen. Ofte er figurene så store at de tynger. Echeverría evner å formidle nærheten, det menneskelige i bestrebelsene og intensiteten i det forholdet pilegrimene har til Jomfruen og sin religion. Det er rørende.

Holm-Johnsen forteller at Echeverría i noen tilfeller spurte om hun kunne fotografere pilegrimene mot en hvit bakgrunn, i andre tilfeller fjernet hun bakgrunnen i ettertid. I de fleste bildene ser vi bare ett menneske, noen ganger også et par, slik som en far og en datter.

– Det er flere millioner årlig som går opp Tepeyac-høyden, men gjennom disse bildene kommer du tett på deres personlige beretninger og opplevelser, mener seniorkuratoren.

 

Hvorfor valgte dere å vise hennes prosjekt «The Road to Tepeyac»?
– Fordi vi synes det er et bra og spennende prosjekt. Utgangpunktet var at vi fikk utstillingen av Lola Álvarez Bravo og så ønsket vi å kombinere dette med noe nytt, noe samtidig fra Mexico. Vi fikk med oss hennes Paris-utstilling for et par år siden, dessuten ble hun anbefalt av et museum i Sveits. Og så er det et konsentrert prosjekt.

Holm-Johnsen mener at bildene viser en religiøsitet som er ganske fremmed for den almindelige norske offentlighet. Religion og tilbedelse er simpelthen ikke så tydelig i det offentlige rom her til lands, resonnerer hun.  

 

Hva er det Alinka Echeverrías ønsker å formidle?
– Hun er opptatt av vårt forhold til bilder, det gjelder både den enkelte pilgrims forhold til sitt bilde av jomfruen, men også vårt forhold til Echeverrías egne bilder. Bildene uttrykker fromhet, både psykologisk og menneskelig. Det legger hun vekt på.

Hvilket inntrykk gjorde utstillingen på deg?
– Jeg var med på å montere utstillingen, og jeg må si at jeg er fryktelig glad i den, kanskje nettopp fordi du både kan se på det enkelte, isolerte menneske, men også fordi du opplever så mange av dem samtidig: Det blir nesten klaustrofobisk fullt av pilgrimmer som streber mot et felles mål, sier Holm-Johnsen.  

Det er en intens opplevelse – noen går med bøyd rygg, andre er helt nede på kne. Hanne Holm-Johnsen liker bildene, ikke minst fordi Echeverrías sympatiserer med objektene for sin kunst, menneske til menneske.

 

TEPEYAC#68.CMYK.jpgKatolsk land og katolikker på pilgrimsvandring. Hva er spesielt interessant for norske katolikker i og med denne utstillingen?
– Vanskelig for meg å si. Det jeg syntes var interessant, også som kunsthistoriker, er at vi nettopp har feiret 500-årsjubileet for reformasjonen. Luther og andre protestantiske reformatorer var nesten billedfiendtlig i sin innstilling. Det mener jeg at det norske samfunnet preges av ennå, sier Holm-Johnsen.

Hun mener at hvis vi går tilbake til de norske kirkene på 1500-tallet, så renset man dem for bilder, bare De ti bud og teksten stod igjen, så å si. Den katolske kirken gjorde noe helt annet: Den gikk til følelsene via bilder, musikk, illusjoner og teater. Det er noe helt annet, og noe som er fascinerende for protestanter, ifølge Holm-Johnsen .

– Denne forskjellen kommer tydelig til uttrykk i den meksikanske tradisjonen. Den viser seg på mange måter – også i måten man feirer døden på. Nærheten til bilder og kontrasten til protestantismens tradisjonelle billedfravær kommer tydelig frem i utstillingen, for det er stor forskjell mellom denne formen for religionsutøvelse og den vi er vant med her, sier Preus museums seniorkurator Hanne Holm-Johnsen.

 

 

 

 

 

 

 «Nærheten til bilder og kontrasten til protestantismens tradisjonelle billedfravær kommer tydelig frem i utstillingen ...»

Hanne Holm-Johnsen, seniorkurator ved Preus museum

 

Fakta om utstillingen: 

 

Kort om utstillingen

  • I «Veien til Tepeyac» kommer Alinka Echeverrías sosialantropologiske blikk tydelig frem. Ved å synliggjøre alle de fromme pilegrimene som bærer sitt personlige bilde av Jomfruen fra Guadalupe på ryggen på dagen for hennes tilsynekomst i 1531, viser bildene hvilken betydning det hellige bildet har, og hun undersøker samtidig den historiske, politiske, filosofiske, psykologiske og antropologiske forbindelsen mellom den usynlige tilstedeværelsen og et materialisert uttrykk. (Fra museets nettside.)

 

Les mer