Baker vant kakesak

KAN NEKTE: Amerikanske konditorer kan følge sin tro og samvittighet og si nei til å levere kaker til likekjønnede seremonier, fastslår amerikansk høyesterett i en dom denne uken.

 

USAs høyesterett er kommet frem til at bakere og konditorer får bestemme over egne bryllupskaker.

Mandag denne uken besluttet USAs høyesterett med syv mot to stemmer at en baker i delstaten Colorado hadde retten på sin side da han i 2012 takket nei til å levere en bryllupskake til festen etter en likekjønnet seremoni. Dommen anses allerede for å være en juridisk milepæl i forhold til andre saker i USA som handler om religions- og samvittighetsfrihet, melder nyhetsbyrået CNA, (Catholic News Agency).

I strid med troen

Det var i juli 2012 at eieren av bakeriet Masterpiece Cakeshops i Colorado, Jack Phillips, ble spurt om han kunne levere en bryllupskake til to menn som skulle ha en likekjønnet seremoni.  Phillips forklarte da for paret at han ikke leverte produkter til evenementer som likekjønnede bryllupsfester fordi det var i strid med hans kristne tro. Han sa at han av samme grunn avsto fra å levere kaker til andre arrangementer han ikke kunne støtte som Halloween-fester, visse utdrikningslag, skilsmissefeiringer og fester med klart uttrykte ateistiske budskap og formål.

Det likekjønnede paret innleverte da en klage om diskriminering til Colorados statlige borgerrettighetskommisjon. Kommisjonen konkluderte med at Phillips for fremtiden måtte levere bryllupskaker til likekjønnede feiringer og dømte ham samtidig til å ta en statlig utdanning i anti-diskriminering. Kommisjonens leder Diann Rice mente Phillips holdninger mot å levere kaker var på samme linje som å støtte Holocaust og slaveriet.

Tapte først

Den kristne non-profitt organisasjonen Alliance Defending Freedom besluttet seg for å ta Phillips sak gjennom det amerikanske rettssystemet. Han tapte først saken i en forvaltningsdomstol i 2013. Den fastslo at delstaten Colorado hadde rett til å avgjøre når en borgers rett til samvittighetsfrihet og ytringsfrihet på ulovlig vis krenker andres borgerrettigheter.

Saken gikk så videre til to andre rettsinstanser som også dømte i Phillips disfavør. Til slutt endte saken i Colorados høyeste rettsinstans som mente det ikke var grunnlag for å behandle saken på nytt. Dermed gikk saken til USAs høyesterett som åpnet opp for saken i fjor.

Drapstrusler

Fra rettsprosessen startet i 2012 og frem til i dag har bakeri-eier Phillips måttet betale en meget høy pris for viljen til å stå opp for sin frihet og det han sier er bakgrunnen for at han i det hele tatt startet bakeriet: nemlig å tjene Gud mer enn mammon, som han selv har uttrykt det, ifølge CNA.

Han har mistet mer enn 40 prosent av inntektene, halvparten av de ansatte er borte og han har mottatt en rekke drapstrusler og hatefulle telefonoppringninger.

Beskytter

Advokatene fra Alliance Defending Freedom har argumentert med at den amerikanske grunnlovens første tillegg om ytringsfriheten beskytter Phillips frihet som håndverker.

«Like lite som staten gjennom en borgerrettighetskommisjon kan fremtvinge Phillips håndverk, like lite kan staten undertrykke det,» sier organisasjonen etter seieren i høyesterett. Den sier videre at eventuelle konflikter mellom Phillips frihet som håndverker og hans kunder må løses av borgerne selv og ikke av staten.

Viktig dom

Dommen anses å få meget stor betydning. Den tydeliggjør religionsfrihetens rekkevidde i forhold til amerikansk høyesteretts avgjørelse i 2013 om å omdefinere ekteskapsbegrepet til også å innbefatte likekjønnede par. Mange blomsterhandlere, fotografer og andre bryllupsleverandører har etter 2013-avgjørelsen blitt stevnet for påstått diskriminering når de av samvittighetsgrunner har avstått fra å levere produkter og tjenester til likekjønnede seremonier.

USAs katolske bispekonferanse har også sammen med flere andre katolske organisasjoner formulert et felles forsvar for Phillips. De har sagt at denne saken dreier seg om atskillig mer enn om «Jack Phillips får bake en kake eller ikke.» Ifølge dem dreier sakens kjerne seg om «friheten til å leve etter ens egen trosoppfatning i hverdagen og gjennom det å fremme utbredelsen av det felles gode.» (CNA)