Den nye Regel for den Fransiskanske Legorden

Godkjent av pave Paulus VI ved det apostoliske brev "Seraphicus Patriarcha" d.d. 24.06.1978.

Forord: Den hellige Fransiskus' formaning til "Brødrene og søstrene av Botferdighet" (se: Fransiskus' skrifter)

Kapittel I: Den Fransiskanske Legorden1

1 Som en av de mange åndelige familier som Den hellige ånd har frembragt i Kirken2, forener den fransiskanske familie alle de medlemmer av Guds folk - legfolk, ordensfolk og prester - som vet seg kalt til å følge Kristus i den hellige Frans av Assisis fotspor.

Hver på sitt vis, men i et levende fellesskap, forsøker de i Kirkens liv og sendelse å synliggjøre den hellige Frans' særegne kall3.

2 Innenfor denne familie inntar den fransiskanske Legorden en egen plass. Den forener alle eksisterende grupper av medlemmer over hele verden og står åpen for alle katolske troende. I de lokale grupper strever brødrene og søstrene, ledet av Ånden, efter å oppfylle sine verdslige plikter med oppriktig kjærlighet. Ved professavleggelsen forplikter de seg til å leve efter det hellige evangelium med Fransiskus som forbilde og ved hjelp av denne Regel som den hellige Kirke har bekreftet.

3 Efter "Memoriale Propositi" (1221) og de senere Regler, godkjente av pavene Nikolas IV og Leo XIII, blir på grunn av de endrede tidsomstendigheter Den fransiskanske legorden ved denne Regel tilpasset Kirkens krav og forventninger.

Forklaring av denne Regel tilkommer Den hellige stol.

Dens anvendelse skjer ved almene Konstitusjoner og særskilte Statutter.

Kapittel II: Levemåten

4 Regel og liv for brødrene og søstrene i den fransiskanske legorden er: å leve efter vår Herres Jesu Kristi hellige evangelium ved å følge den hellige Frans av Assisis forbilde. Han gjorde Kristus til inspirasjon og sentrum for sitt liv med Gud og menneskene4.

Kristus, Faderens kjærlighetsgave, er Veien til Faderen. Han er Sannheten som Den hellige ånd veileder oss til. Han er Livet som Han kom for å gi oss i overflod.

Den fransiskanske legordens brødre og søstre vil stadig på ny lese Evangeliet, idet de går fra evangeliet til livet og fra livet til evangeliet5.

5 Brødrene og søstrene i den fransiskanske legorden søker å møte Kristus slik som Han lever og virker i medmenneskene, i Den hellige skrift, i Kirken og i Liturgien.

Fransiskus' tro som inngav ham å skrive: "Av Guds allerhøyeste Sønn ser jeg ikke noe annet legemlig i denne verden enn hans allerhøyeste legeme og blod", inspirerer og veileder dem til å gi Eukaristien en sentral plass i sitt liv.

6 Ved dåpen er de med Kristus begravet og oppstanden og blitt levende lemmer i Kirken. Ved sin profess er de enda sterkere forenet med Kirken. Alt dette gjør dem til vitner og instrumenter for Kirkens sendelse blant menneskene: å forkynne Kristus både i ord og gjerning.

Inspirert av den hellige Frans og sammen med ham kalt til å "gjenreise Kirken", vil de ha fullt samfunn med paven, biskopene og prestene i en tillitsfull og åpen dialog som fremmer Kirkens apostolat.

7 Som "Botferdighetens brødre og søstre" blir de motivert av sitt evangeliske kall og tar Kristus som forbilde for sine tanker og handlinger.

Midlet til dette er en radikal og indre omvendelse som Evangeliet kaller "metanoia". På grunn av den menneskelige svakhet må denne omvendelse virkeliggjøres hver dag på ny6.

På denne omvendelsens og fornyelsens vei er Botens sakrament det mest tydelige tegn på Faderens barmhjertighet og en kilde til nåde.

8 Jesus var "den sanne tilbeder av Faderen". Derfor gjør også de bønnen og betraktningen til kraftkilde for sitt liv og sin handlemåte7. De tar del i Kirkens sakramentale liv, særlig i Eukaristien, og de forener seg med den liturgiske bønn i en av de former som Kirken tilbyr. Derved legemliggjør de mysteriene i Kristi liv.

9 Fransiskus næret en særlig kjærlighet til jomfru Maria, Herrens ydmyke tjenerinne. Hun sto åpen for Herrens ord og for hver av hans tilskyndelser. Fransiskus valgte henne til beskytter og forbeder for sin familie8.

Brødrene og søstrene i den fransiskanske legorden viser sin dype kjærlighet til henne ved å efterligne hennes betingelsesløse tjenestevillighet og ved tillitsfullt å be om hennes forbønn9.

10 Med Jesu forløsende lydighet mot Faderens vilje som forbilde oppfyller de trofast de forpliktelser som deres spesielle situasjon pålegger dem i livets forskjellige omstendigheter. De følger den fattige og korsfestede Kristus ved å vitne om Ham også i vanskeligheter og ved forfølgelser10.

11 I full tillit til Faderen valgte Kristus for seg selv og for sin mor et fattig og ydmykt liv, selv om Han elsket og verdsatte de skapte ting. Slik søker også brødrene og søstrene i den fransiskanske legorden å ha den rette innstilling til de timelige goder ved å forenkle sine egne materielle behov.

De er seg bevisst at de ifølge Evangeliet er forvaltere av de goder som de har fått til nytte for alle Guds barn. I saligprisningenes ånd og som "pilegrimer og fremmede" på vei til Faderhuset strever de derfor efter å rense sitt hjerte fra ethvert begjær efter besittelse og makt11.

12 På grunn av det kall de har sagt ja til vitner de om de kommende goder og strever derfor efter en hjertets renhet som gjør dem frie for kjærligheten til Gud og til medmenneskene.

13 Slik som Faderen i hvert menneske ser ansiktstrekkene til sin Sønn, den førstefødte blant mange brødre, slik mottar brødrene og søstrene i den fransiskanske legorden med all ydmykhet og høflighet alle mennesker som en gave fra Herren og et bilde på Kristus12.

Dette broderlige sinnelag fører dem til med glede å ville omgåes alle mennesker som likemenn, særlig de ringeste blant dem.

De skal anstrenge seg for å skape levevilkår for dem som de også på grunn av sin verdighet som skapninger forløst av Kristus har krav på13.

14 De er kalt til - sammen med alle mennesker av god vilje - å bygge opp en mer broderlig og evangelisk verden som vil gjøre Guds rike mer synlig i denne verden. De gjør det i bevisstheten om at "den som følger Kristus, det fullkomne menneske, også selv blir mer menneske". Slik viser de å ha forstått hvordan de i en kristen ånd av tjenestevillighet kan virkeliggjøre sitt eget ansvar14.

15 Ved selv å leve et menneskeverdig liv og ved dristige - enten individuelle eller felles - tiltak bidrar de til å fremme rettferdigheten. Særlig i det offentlige liv skal de bestemt velge for det som er i overensstemmelse med deres tro15.

16 Det arbeidet de utfører betrakter de som en gave. Ved den får de lov å delta i skapelsen, forløsningen og tjenesten for hele det menneskelige samfunn16.

17 I sine familier legger de vinn på å fremme den fransiskanske ånd av fred, trofasthet og respekt for livet. Derved vil de gjøre familien til et tegn på en verden som allerede er fornyet i Kristus.

Særlig de gifte gir, ved å leve av ekteskapssakramentets nåde, verden et vitnesbyrd om Kristi kjærlighet til Kirken.

Ved en enkel, åpen og kristen oppdragelse, med tanke også på hvert barns eget kall, ledsager de gledefullt sine barns utvikling på det menneskelige og åndelige plan17.

18 De viser også respekt for alt det skapte i både den levende og den livløse natur "som bærer den Allerhøyestes bilde"18. De prøver ikke å la seg friste til å misbruke skapelsen, men til å leve det fransiskanske ideal av universelt brorskap.

19 I bevissthet om å være fredsbærere og i visshet om at denne fred uopphørlig må bygges opp på ny, søker de efter veier som fører til enhet og broderlig fellesskap. De gjør det i dialog og i tillit til den guddommelige kime som finnes i hvert menneske, i tillit også til kjærlighetens og tilgivelsens omdannende kraft.

Som budbringere av den fullkomne glede, i alle omstendigheter, vil de bestrebe seg på å bringe håp og glede til andre.

Siden de har del i Kristi oppstandelse som ga søster Død dens sanne betydning, venter de rolig på det definitive møte med Faderen19.

Kapittel III: Livet i fellesskap (fraternitet)

20 Den fransiskanske legorden består av lokale, regionale , nasjonale og internasjonale fraterniteter, som hver for seg er en juridisk person i Kirken20.

Disse fraterniteter på forskjellige nivåer er på en koordinert og kollegial måte forbundet med hverandre efter de normer som finnes i denne Regel og i Konstitusjonene.

21 Hver fraternitet (på de forskjellige nivåer) ledes åndelig og organisatorisk av et styre og en ansvarlig ("minister") som blir valgt av de medlemmer som har avlagt profess. Deres tjeneste er tidsbegrenset og innebærer at de vil være disponible og ansvarsbevisste for både de enkelte medlemmer og for gruppen.

Internt er fraternitetene strukturert på forskjellige måter alt efter det som lokale og personlige forhold krever. Dette fastsettes av de respektive styrer i samsvar med normene i Konstitusjonene.

22 De lokale fraterniteter må opprettes kanonisk (efter kirkeretten). De danner hele ordenens første celler og er et synlig tegn på Kirken som kjærlighetssamfunn. De skal være et egnet miljø som den kirkelige bevissthet og det fransiskanske kall kan utvikle seg i og som medlemmenes apostoliske liv kan vokse i.

23 Søknaden om opptagelse i den fransiskanske legorden rettes til den lokale fraternitet hvis styre avgjør om nye brødre og søstre skal bli opptatt.

Forberedelsen skjer gradvis. Den omfatter en innføringstid og så en formingsperiode på minst ett år som avsluttes med løftet om å overholde Regelen (profess). Hele fraterniteten er ved sin levemåte medansvarlig for denne opptagelsesprosessen.

Alderen for professavleggelsen og det ytre fransiskanske gjenkjennelsestegn bestemmes av de nasjonale retningslinjer.

Profess er av natur et varig engasjement.

Medlemmer som er kommet opp i vanskeligheter skal fremlegge sine problemer for styret til broderlig samtale. Avgjørelsen om å forlate ordenen eller, hvor det er påkrevet, definitivt å bli ekskludert, tilkommer styret efter normene i Konstitusjonene.

24 For å fremme den gjensidige kontakt blant medlemmene organiserer styret regelmessige og hyppige sammenkomster, eventuelt også med andre fransiskanske grupper, især ungdomsgrupper. Det skal bruke de meste egnede midler for vekst i det fransiskanske og kirkelige liv, og stimulere alle til et ekte fellesliv. Et slikt fellesskap fortsetter også med de avdøde brødre og søstre ved at man ber for dem.

25 Alle brødre og søstre bidrar efter evne og personlige muligheter til de nødvendige utgifter i forbindelse med fraterniteten, liturgien, apostolatet og karitative oppgaver. Den lokale fraternitet gir sitt bidrag til utgiftene for styret på det nasjonale og internasjonale plan.

26 Som konkret tegn på fellesskap og medansvar ber styrene på de forskjellige nivåer forstanderne for de fire fransiskanske familier som legordenen i alle århundrer har vært knyttet til, om ordensfolk som er egnede og villige til å yte åndelig assistanse.

For å fremme trofastheten mot kallet og overholdelsen av Regelen og for å få større hjelp til livet i fellesskap, må de ansvarlige sammen med sitt styre se til at de regelmessig ber om en pastoral visitas av de kompetente religiøse forstandere. Likeens skal de - i samsvar med konstitusjonene - be de ansvarlige på et høyere nivå om et broderlig besøk.

"Og enhver som overholder alt dette vil i himmelen bli velsignet av den allerhøyeste Fader, og på jorden av hans elskede Sønn og av Den hellig ånd, Trøsteren..."

(Velsignelsen av Fransiskus)

Noter

1

Den offisielle betegnelse på verdensplan er: Ordo Franciscanus Secularis (O.F.S.) eller Tertius Ordo Franciscanus (T.O.F.)

2

Jfr. Vat. II, Dogm. Konst. "Kirken" nr. 43

3

Jfr. Vat. II, "Legfolkets Apostolat" nr. 4

4

1. Celano II, 115

5

Jfr. Dekret "Legfolkets Apostolat" nr. 30

6

Jfr. "Kirken" nr. 8 og Dekret "Om Økumenikken" nr. 4

7

Jfr. "Legfolkets Apostolat" nr. 4

8

2. Celano II, 198

9

Jfr. "Kirken" nr. 67 og "Legfolkets Apostolat" nr. 4

10

Jfr. "Kirken" nr. 41 og 42

11

Jfr. Rom. 8,17 og "Kirken" nr. 7

12

2. Celano II, 85

13

Jfr. Matt. 25,40

14

Jfr. "Kirken" nr. 31. Jfr. Vat. II Past. Konst. "Kirken i verden av idag" nr. 93

15

Jfr. "Legfolkets Apostolat" nr. 14

16

Jfr. "Kirken i verden av idag" nr. 67

17

Jfr. "Kirken" nr. 41 og "Legfolkets Apostolat" nr. 30

18

1. Celano I, 80

19

Jfr. "Kirken i verden av idag" nr. 78

20

For henvisningene til Kirkeretten i dette kapitel jfr. Codex Juris Canonici can. 687 og can. 694, 696 og 697