Rouen 2014

Feiringen av tusen­års­minnet for Olav den Helliges omvendelse i Rouen.

OBS: Økumenisk guds­tjeneste flyttet til lørdag den 18. oktober.

Les mer
 

Slik feirer vi jul

Katolske juleskikker fra ulike land

Artikkelen er hentet fra Broen nummer 6/2002.

Julefeiringen i Norge har sterke tradisjoner og preges gjerne av juletrær, gaver, familieselskaper, ribbe og surkål - og kirkebesøk. Men hvordan feires jul i andre kulturer? Og hvordan ser katolikker med annen nasjonal bakgrunn på den norske julefeiringen? Broen har utfordret fire unger katolikker med tamilsk, filippinsk, vietnamesisk og polsk bakgrunn til å skrive noen ord om hvordan de feirer Kristi fødsel.


Jul i Sri Lanka

Av Hariharan Thevarajah

Jul var noe jeg alltid så frem til da jeg var barn. Jeg flyttet til Norge i en alder av 12 år, men husker fremledes hvordan vi feiret jul i mitt hjemland. I Sri Lanka finnes det fire store religioner: buddhisme, hinduisme, islam og kristendom. De fleste tamiler er enten hinduer eller kristne. Og av de få kristne, er vi katolikker enda færre.

Juleforbredelser hjemme i Sri Lanka begynner ikke før to uker før jul. Vi legger mer vekt på julekrybben enn juletreet, og vi henger en stor stjerne med lys utenfor huset for å vise andre at vi feirer jul. Min mor, bestemor og tantene mine lager forskjellige søtsaker som vi kaller "palakaram". Disse gis til naboer når vi feirer en høytid, samtidig med at vi også selv skal kose oss litt.

Julegaver er ikke det aller viktigste for oss. Siden vi katolikker legger mest vekt på påskehøytiden, blir julegaver sett på som en mindre viktig ting. Vi vektlegger mest samling av familie, venner og slektninger. Men det betyr ikke at tamilske katolske barn ikke får noe til jul. De voksne gir barna penger på 1. juledag, særlig besteforeldre og gudmor og gudfar. Barna bruker mesteparten av pengene til å kjøpe godteri.

På 1. juledag tar vi på oss finstasen og drar til kirke. Dette er det aller viktigste for oss i julen. Selv folk som aldri ellers går til messe, oppsøker kirken denne dagen. Etter messen drar alle familier og slektninger hjem til hverandre og spiser middag. Vi har ikke noen spesiell tradisjon når det gjelder julemiddag - vi spiser mat som vi ellers pleier å lage til fester.

Vår julefeiring skjer veldig avslappet i forhold til Norge. Vi har mindre materialisme der jeg kommer fra, og folk verdsetter oftest andre ting i livet enn folk gjerne gjør her i Norge.

Jul på Filippinene

Av Michaela Bolor

Julefeiring på Filippinene er noen av mine beste minner, og jeg tar dem med meg hvor enn på jorda jeg er: julelys, julepynt, store julestjerner laget av bambus, julesanger, familiesammenkomst og selvfølgelig maten.

Vår julestemning begynner i september, den første av "ber-månedene". Julestemning kjenner man med en gang de begynner å spille julesanger på radio, og når shoppingsentrene tar ut julepynten. Gatene og husene lyser med fargerik og glitrende pynt, barn besøker nabolag for å synge julesanger, og folk begynner å pakke inn presanger i blankt julepapir med fine sløyfer.

Den viktigste del av vår juletradisjon, og den offisielle begynnelsen av juletiden, er 16.desember. Da starter Misa de gallo (midnattmesse), og slike messer fortsetter til juleaften. Dette er en tradisjon der folk står opp tidlig om morgen for å dra til messe. Etter messen går man ut og blir møtt av morgenduft blandet med matlukt av puto, bibingka og kutsinta (riskaker). Så står folk utenfor kirken og spiser og drikker salabat (ingefær-te).

Juleaften samler hele familien seg til midnattsmiddag, Noche Buena. Men før dette drar vi til kirken for å feire midnattmesse til minne om Jesus fødsel.

Jesus fødsel er det sentrale punkt i julen for alle katolikker. For filippinere er juletiden også en anledning til å feire høst og gavmildhet. For oss er julen en stor anledning til å takke for alt vi har fått, for å tenke på og be for andre som ikke har vært så heldige som oss, og til å være sammen med mennesker vi er glade i.

I juletiden kan man se den fargerike filippinske historie. Gjennom maten og skikkene kan man se de mange ulike nasjonaliteter som nå har blitt til den filippinske kultur.

Noel i Vietnam

Av Dai Tran

De mest tradisjonelle religionene i Vietnam er buddhismen, taoismen og konfuismen, men under det franske styret ble mange påvirket av kristendommen.

Julen er en av de fire viktigste hendelsene i det vietnamesiske året. De andre er Buddhas fødselsdag, vietnamesisk nyttår og "midt-høst festivalen", på originalspråket kalt Trung Thu.

Det er meget vanlig at kristne i Vietnam deltar på julenattsmesse, for å ta del i denne spesielle feiringen. Etter messe drar de hjem og spiser et måltid sammen. Til å begynne med bestod måltidet av enkel kyllingsuppe, men nå varierer det stort sett etter folks levestandard. Måltidet er endog mest viktig i symbolsk sammenheng - ikke akkurat hva en spiser.

Sammenlignet med den norske julefeiringen, er de meget ulike. Den vietnamesiske baseres hovedsaklig på julenattsmessen og feiringen rundt dette, mens her i Norge er fokus spredt på flere andre ting, som for eksempel juletrær, pakker, julestrømper osv.

Jul i Norge og Vietnam er ulik, men det viktigste av alt er likt: Vi feirer Jesu fødsel.

Jul i Polen

Av Marta Bivand

Som i andre land, varierer juletradisjonene litt etter hvor i landet man kommer fra, og selvsagt litt fra familie til familie. Men noen grunnleggende tradisjoner tror jeg de fleste polakker kan være enige om. I Polen er det slik som i Norge vanlig å ha Juletre i stuen, men det pleier å stå i et hjørne, og man går ikke rundt det. Man har også julegaver og setter opp julekrybber.

Det som alltid har vært noe av det fineste med julen for meg er tradisjonene rundt oplatek. Opùatek er et veldig tynt brød, som minner om hostien man får i Kirken. I gamle dager ble disse laget hjemme i jern, men i dag kjøpes de i menigheten eller i klostre. Før julemåltidet på julaften, som familien ikke kan begynne å spise før den første stjernen har blitt sett på himmelen, deler alle høytidelig sin bit av en opùatek med hverandre. Dette er et tegn på at man ønsker hverandre alt godt, og at man tilgir og ber om tilgivelse for alt som kan ha skjedd forut. Dette gjør man slik at man skal kunne sette seg til julemåltidet med et rent hjerte. Man sender også opùatek med julekort, slik at også familie og venner som man ikke har anledning til å være sammen med i julen tas med.

I Polen har man fra gammelt av beholdt tradisjonen med å faste på juleaften, derfor spiser man stort sett ikke hele dagen, og man spiser også bare fisk, karpe, til julemåltidet. Men dette måltidet er likevel ikke noe "faste"-måltid, og man har alltid mange retter. På juleaften skal man dekke på til en for mye, dørene skal være åpne for enhver som måtte banke på. Det skal være dekket på for den fremmede ved bordet, slik at han eller hun vil føle seg virkelig velkommen.