Katekismen om Eukaristien
Om Eukaristiens sakrament leser vi i Kompendiet til Den katolsk kirkes katekisme (nr. 271-294):
271. Hva er eukaristien?
Eukaristien er det samme Kristi legemes og blods offer som Herren Jesus innstiftet for at korsofferet skulle føres videre gjennom århundrene, inntil hans komme. Han har betrodd Kirken dette synlige minne om sin død og oppstandelse. Eukaristien er enhetens tegn, hengivenhetens bånd, påskemåltidet hvor Kristus fortæres, sjelen fylles med nåde og vi mottar pantet på det evige liv.
272. Når innstiftet Jesus Kristus eukaristien?
Han innstiftet den på skjærtorsdag, «i den natt da vår Herre Jesus ble forrådt» (1 Kor 11, 23), mens Han feiret det siste aftensmåltid med sine apostler.
273. Hvordan innstiftet Han den?
Etter at Han hadde samlet sine apostler i salen for aftensmåltidet, tok Jesus brødet i sine hender, brøt det, gav det til dem og sa: «Ta og ét alle derav: For dette er mitt legeme, som skal gis for dere». Så tok Han kalken med vin i sine hender og sa: «Ta og drikk alle derav: For dette er mitt blods kalk, den nye og evige pakts blod, som skal utgydes for dere og for de mange til syndenes forlatelse. Gjør dette til minne om meg.»
274. Hvilken betydning har eukaristien i Kirkens liv?
Den er toppunktet og kilden til hele kristenlivet. I eukaristien når Guds helligende handling overfor oss, og for vår dyrkelse av Ham sitt høydepunkt. Den inneholder alle Kirkens åndelige goder i hele deres fylde: Kristus selv, vårt offerlam. Det guddommelige livs felleskap og Guds folks enhet uttrykkes og virkeliggjøres gjennom eukaristien. Gjennom den eukaristiske feiring forenes vi alt nå med den himmelske liturgi og foregriper det evige liv.
275. Hva kalles dette sakramentet?
Den uuttømmelige rikdom som finnes i dette sakramentet, uttrykkes ved forskjellige navn som fremkaller dets forskjellige aspekter. De vanligste navnene er: Eukaristi; den Hellige Messe; Herrens måltid; Brødsbrytelse; Eukaristisk Feiring; minnet om Herrens lidelse, død og oppstandelse; Hellig Offer; Hellig og Guddommelig Liturgi; Hellige Mysterier; Alterets Allerhelligste Sakrament; Hellig Kommunion.
276. Hvilken plass har eukaristien i den guddommelige frelsesplan?
I Den gamle pakt blir eukaristien fremfor alt forespeilet i det årlige påskemåltidet, som jødene feirer hvert år med usyret brød, til minne om den hastige og befriende utferd fra Egypt. Jesus forkynner eukaristien i sin lære og feirer den med sine apostler, når han innstifter den ved det siste måltid under et påskemåltid. I troskap overfor Herrens oppdrag: «Gjør dette til minne om meg» (1 Kor 11, 24) har Kirken alltid feiret eukaristien, fremfor alt på søndagen, Jesu oppstandelses dag.
277. Hvordan foregår den eukaristiske feiring?
Den eukaristiske feiring utfolder seg i to store deler, som utgjør én eneste kultisk handling: Ordets Liturgi, hvor Guds ord forkynnes og lyttes til, og Den eukaristiske Liturgi som omfatter frembæringen av brød og vin, den eukaristiske bønn eller anaforen som inneholder forvandlingsordene og kommunionen.
278. Hvem fører forsetet i eukaristifeiringen?
Det er presten (biskop eller presbyter), gyldig ordinert, som handler i Kristi, hodets, person, og i Kirkens navn.
279. Hvilke elementer er vesentlige og nødvendige for å feire eukaristien?
Vesentlige og nødvendige er brød av hvete og vin fra vinstokk.
280. I hvilken mening er eukaristien minne om Kristi offer?
Eukaristien er et minne i den mening at den gjør nærværende og virkelig offeret som Kristus frembar for Faderen på korset, én gang for alle for menneskeheten. Eukaristiens offerkarakter kommer frem allerede i innstiftelsesordene: «Dette er mitt legeme, gitt for dere … Dette beger er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for dere» (Luk 22, 19-20). Korsofferet og eukaristiens offer er ett og samme offer. Offergaven og den ofrende er de samme. Bare måten offeret skjer på, er forskjellig: blodig på korset, ublodig i eukaristien.
281. Hvordan tar Kirken del i det eukaristiske offer?
I eukaristien blir Kristi offer også til hans legemes lemmers offer. De troendes liv, deres lovsang og lidelser, deres bønn og deres arbeid, forenes med Kristi gjerning. Som offer bæres også eukaristien frem som soning for levendes og dødes synder, og for å erverve åndelige og timelige goder fra Gud. Også Kirken i himmelen er forent med Kristi offer.
282. Hvordan er Jesus til stede i eukaristien?
Jesus Kristus er til stede i eukaristien på en enestående og uforliknelig måte. Han er til stede på en sann og virkelig måte med sitt vesen, sitt legeme og sitt blod, sin sjel og sin guddom. I eukaristien er altså hele Kristus, Gud og menneske, nærværende på sakramentalt vis, det vil si under brødet og vinens eukaristiske skikkelser. (1373-1375, 1413)
283. Hva betyr transsubstansiasjon?
Transsubstansiasjon betyr forvandlingen av brødets hele vesen til Kristi legemes vesen, og av vinens hele vesen til hans blods vesen. Denne forvandlingen utføres i den eukaristiske bønn gjennom Kristi ords virkende kraft og den Hellige Ånds handling. Brødets og vinens ytre, sansbare kjennetegn, altså de «eukaristiske skikkelser», forblir likevel uforandret. (1376-1377, 1413)
284. Blir Kristus delt opp når brødet brytes?
Kristus blir ikke delt opp ved brødsbrytelsen. Kristus helt og fullt til stede i hver av skikkelsene og i hver av deres deler.
285. Hvor lenge varer Kristi eukaristiske nærvær?
Det varer så lenge de eukaristiske skikkelser består.
286. Hvilken form for tilbedelse tilkommer eukaristiens sakrament?
Kirken tilber dette sakramentet på den måte som tilkommer Gud alene (latria), ikke bare under messen, men også utenfor. Derfor blir de konsekrerte hostier oppbevart med største omsorg. De blir brakt til syke og andre mennesker som ikke kan delta i den hellige messe, satt frem for de troende til høytidelig tilbedelse og båret i prosesjoner. Kirken innbyr de troende til hyppige kirkebesøk og til tilbedelse av det allerhelligste sakrament som blir oppbevart i tabernakelet.
287. Hvorfor er eukaristien påskemåltidet?
Eukaristien er påskemåltidet fordi Kristus, som på sakramentalt vis fullbyrder sin påske, skjenker oss sitt legeme og sitt blod som mat og drikke, og forener oss med seg selv og med hverandre i sitt offer.
288. Hva betyr alteret?
Alteret er et symbol på Kristus selv, som er til stede som offergave (alter – korsoffer) og som himmelsk mat som blir skjenket oss (alter – eukaristisk bord).
289. Når forplikter Kirken oss til å ta del i den hellige messe?
Kirken forplikter de troende til å ta del i den hellige messe hver søndag og på bestemte festdager. Den anbefaler også messebesøk på de øvrige dager.
290. Når er en forpliktet til å motta den hellige kommunion?
Kirken anbefaler at de troende som tar del i den hellige messe, også mottar hellig kommunion dersom de har det rette sinnelag. Den forplikter dem til det minst én gang i året, i påsketiden.
291. Hva kreves for å kunne motta den hellige kommunion?
For å kunne motta den hellige kommunion må en være fullt innlemmet i Den katolske Kirke og befinne seg i nådens stand. Det betyr at en ikke kan være seg bevisst å ha en alvorlig synd (dødssynd) på samvittigheten. De som er seg bevisst å ha gjort en alvorlig synd, må motta botens og forsoningens sakrament før de mottar kommunionen. Viktig er også en samlingens og bønnens ånd, overholdelse av Kirkens foreskrevne faste og en kroppsholdning (bevegelser, kledning) som vitner om ærefrykt for Kristus.
292. Hvilke frukter bringer den hellige kommunion?
Den hellige kommunion styrker vår enhet med Kristus og hans Kirke. Den bevarer og fornyer i oss nådens liv som vi mottok i dåpen og fermingen, og lar kjærligheten til vår neste vokse i oss. Idet den styrker oss i kjærligheten, vasker den bort mindre alvorlige synder og bevarer oss for fremtidige dødssynder.
293. Når er det mulig å gi den hellige kommunion til andre kristne?
Katolske embetsbærere har tillatelse til å gi den hellige kommunion til troende i orientalske kirker som ikke står i fullt fellesskap med Den katolske Kirke, hvis de selv ber om det og er disponert for det på rett måte. Hva medlemmer av andre kirkelige fellesskap angår, har katolske embetsbærere bare tillatelse til å gi den hellige kommunion til de som i en alvorlig nødssituasjon av egen vilje ber om det, er disponert for det på rett måte og gir uttrykk for den katolske tro på sakramentet.
294. Hvorfor er eukaristien «pantet på den kommende herlighet»?,
Fordi eukaristien fyller oss med all himmelsk nåde og velsignelse, styrker den oss for dette livets pilegrimsvandring og gir oss en lengsel etter det evige liv. Den forener oss alt nå med Kristus, som fór opp til Faderens høyre hånd, med den himmelske Kirke, med den salige Jomfru og med alle de hellige.
Den store katolske katekismen skriver ganske mye om Eukaristien og oppsummerer det slik:
1406. Jesus sier: "Jeg er det levende brød, kommet ned fra himmelen; og den som spiser av det, skal leve i all evighet. (...) Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, han får evig liv (...) han blir i meg, og jeg i ham" (Joh 6, 51. 54. 56).
1407. Eukaristien er hjertet og midtpunktet i Kirkens liv, for i den gir Kristus sin Kirke og alle dens lemmer del i sitt lovprisningsoffer og takkoffer som én gang for alle ble båret frem på korset til Faderen; ved dette offer utøser Han frelsens nådegaver over sitt legeme, Kirken.
1408. En eukaristifeiring inneholder alltid: opplesning av Guds Ord, takksigelse til Gud Fader for alle Hans velgjerninger, især for at Han gav sin Sønn, vigsling av brød og vin og deltagelse i det liturgiske måltid ved å motta Herrens legeme og blod. Disse elementene utgjør til sammen en eneste gudstjenestehandling.
1409. Eukaristien er minnet om Kristi påske, det vil si det frelsesverk som ble fullbyrdet gjennom Kristi liv, død og oppstandelse; og dette verk gjøres nærværende gjennom den liturgiske handling.
1410. Det er Kristus selv, den evige yppersteprest i den nye pakt, som ved prestenes tjeneste frembærer det eukaristiske offer. Likeledes er det Kristus, virkelig til stede under brødets og vinens skikkelser, som er offergaven i det eukaristiske offer.
1411. Det er bare prester med gyldig vigsel som kan føre forsetet under eukaristien, og vigsle brød og vin slik at de blir Herrens legeme og blod.
1412. De vesentlige tegn i eukaristiens sakrament er brød av hvete og vin av vinstokk som Den Hellige Ånds velsignelse nedkalles over, og presten uttaler de konsekrasjonsord Jesus brukte ved den siste nattverd: "Dette er mitt legeme som skal gis for dere. (...) Dette er mitt blods kalk..".
1413. Ved konsekrasjonen skjer transsubstansiasjonen av brødet og vinen til Kristi legeme og blod. Under brødets og vinens vigslede skikkelser er Kristus selv, levende og herliggjort, til stede på en sann og virkelig måte med hele sitt vesen, Hans legeme og blod, med sjel og med guddom.
1414. Som offer bæres også eukaristien frem som soning for levendes og dødes synder, og for å oppnå åndelige eller timelige velgjerninger hos Gud.
1415. Den som ønsker å motta Kristus i den eukaristiske kommunion, må være i nådens stand. Om noen har en dødssynd på samvittigheten, skal han ikke gå til alters før han først har mottatt syndsforlatelse gjennom botens sakrament.
1416. Den hellige kommunion ved Kristi legeme og blod gjør nattverdsgjesten sterkere til ett med Herren, forlater mindre alvorlige synder og beskytter mot alvorlige. Siden kjærlighetens bånd mellom nattverdsgjesten og Kristus styrkes, styrker mottagelsen av dette sakrament enheten i Kirken, Kristi mystiske legeme.
1417. Kirken anbefaler sterkt de troende å motta den hellige kommunion når de tar del i feiringen av eukaristien; den forplikter dem til det i det minste én gang i året.
1418. Siden Kristus selv er til stede i alterets sakrament, skal Han æres med tilbedelse. "Å besøke Det Allerhelligste Sakrament er et bevis på takknemlighet, et tegn på kjærlighet og en tilbedelsesplikt overfor Kristus, vår Herre".
1419. Etter å forlatt denne verden for å gå til Faderen gir Kristus oss i eukaristien pantet på herligheten hos Ham: når vi tar del i det hellige offer, forenes vi med Hans hjerte, styrkes vi på pilegrimsgangen gjennom livet, økes lengselen etter det evige liv i oss, og vi forenes allerede nå med den himmelske Kirke, med den hellige Jomfru Maria og alle de hellige.