Den hellige Boda ap Helig (500-t)

Minnedag: 31. januar

Den hellige Boda ap Helig (Bodo) levde i Nord-Wales på 500-tallet. En kilde sier at han ble født rundt 484. I et dokument som er trykt i Iolo-manuskriptene, nevnes han som en av de tolv sønnene av den hellige Helig ap Glannog av Tyno Helig («Heligs dal»), et lavtliggende landområde ved nordkysten av det historiske grevskapet Caernarvonshire (nå delt mellom de moderne grevskapene Gwynedd og Conwy). Heligs område strakte seg fra utløpet av elven Conwy til Puffin Island (wal: Ynys Seiriol, «den hellige Seiriols øy»; tidligere kalt Priestholm), øya som ligger i den nordøstre enden av Menai-stredet mellom Anglesey og fastlandet.

Helig fikk sitt område ødelagt av en stor oversvømmelsen av Irskesjøen på nordkysten av Wales, som dannet landet som nå er kjent som Lavan Sands (Traeth Lafan) og Beaumaris-bukten mellom Great Orme’s Head og Menai-stredet. Etter denne store katastrofen ble de «helgener» (det vil si munker) i Bangor i Maelor eller Bangor Is Coed, nå Bangor-on-Dee i Flintshire nær grensen til England. Senere flyttet noen av dem til den hellige Cadfans (ca 530-ca 590) Cor (= klosterskole, plur: Corau) på øya Bardsey (wal: Ynys Enlli) utenfor halvøya Llŷn i Carnarvonshire, nå i det moderne grevskapet Gwynedd. Senere grunnla de ulike kirker i flere deler av det nordlige Wales.

De sene Iolo-manuskriptene oppgir følgende navn på de tolv sønnene av Helig ap Glannog av Tyno Helig, som levde i regjeringstiden til kong Rhun ap Maelgwn av Gwynedd (549-86), det vil si midt på 500-tallet: De hellige 1. Gwyar, 2. Celynin, 3. Euryn, 4. Gwynin, 5. Boda, 6. Bodfan, 7. Bedwas, 8. Brendav, 9. Rychwyn, 10. Brothen, 11. Elgyvarch, 12. Peris.

Det er vanskelig å finne ut om Boda og Bodfan var en eller to personer, ettersom kopisten ser ut til å ha blitt forvirret. De eldste listene har bare Boda eller Bodo, men i Iolo-manuskriptene opptrer begge to.

I The Penmaenmawr Survey, skrevet av Sir John Wynn av Gwydir (d. 1626), hevdes det: «Beda (Boda) og Gwynn (Gwynin) var begge «helgener» (det vil si munker) i Dwygyfylchi, og de ligger gravlagt i et lite kapell som er bygd til vestenden av kirken». Dette betyr at kirken var vigslet til de to brødrene Boda og Gwynin, som ble feiret der den 31. januar. Det finnes ikke lenger noen spor av dette kapellet.

Kilder: Baring-Gould (2), Enwogion Cymru - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 18. mai 2015

av Per Einar Odden publisert 18.05.2015, sist endret 28.12.2015 - 12:05