Den hellige Celynin ap Helig (500-t)

Den hellige Celynin (Gelynin) skal ha levd på 500-tallet i det nordlige Wales, og en kilde sier at han ble født rundt 487. I et dokument som er trykt i Iolo-manuskriptene, nevnes han som en av de tolv sønnene av den hellige Helig ap Glannog av Tyno Helig («Heligs dal»), et lavtliggende landområde ved nordkysten av det historiske grevskapet Caernarvonshire (nå delt mellom de moderne grevskapene Gwynedd og Conwy). Heligs område strakte seg fra utløpet av elven Conwy til Puffin Island (wal: Ynys Seiriol, «den hellige Seiriols øy»; tidligere kalt Priestholm), øya som ligger i den nordøstre enden av Menai-stredet mellom Anglesey og fastlandet.

Helig fikk sitt område ødelagt av en stor oversvømmelsen av Irskesjøen på nordkysten av Wales, som dannet landet som nå er kjent som Lavan Sands (Traeth Lafan) og Beaumaris-bukten mellom Great Orme’s Head og Menai-stredet. Etter denne store katastrofen ble de «helgener» (det vil si munker) i Bangor i Maelor eller Bangor Is Coed, nå Bangor-on-Dee i Flintshire nær grensen til England. Senere flyttet noen av dem til den hellige Cadfans (ca 530-ca 590) Cor (= klosterskole, plur: Corau) på øya Bardsey (wal: Ynys Enlli) utenfor halvøya Llŷn i Carnarvonshire, nå i det moderne grevskapet Gwynedd. Senere grunnla de ulike kirker i flere deler av det nordlige Wales.

De sene Iolo-manuskriptene oppgir følgende navn på de tolv sønnene av Helig ap Glannog av Tyno Helig, som levde i regjeringstiden til kong Rhun ap Maelgwn av Gwynedd (549-86), det vil si midt på 500-tallet: De hellige 1. Gwyar, 2. Celynin, 3. Euryn, 4. Gwynin, 5. Boda, 6. Bodfan, 7. Bedwas, 8. Brendav, 9. Rychwyn, 10. Brothen, 11. Elgyvarch, 12. Peris

Det finnes to kirker viet til denne Celynin, Llangelynin nær Aberconwy i Carnarvonshire (nå i Gwynedd), nær hans fars territorium, og Llangelynin nær Llwyngwril noen kilometer sør for Llanaber og Barmouth i Merionethshire (nå i Gwynedd). Ffynnon Gelynin, hans hellige kilde i Carnarvonshire, har en liten avlang bygning rundt seg, med en dør i østenden. Kilden var tidligere berømt for sine helbredelser. Mødre som hadde svake og sykelige barn brakte dem dit, og de ble senket ned i den enten tidlig om morgenen eller på kvelden, og deretter svøpt i et laken og lagt til å sove. Det var alltid en ledig seng for de lidende på en gård like ved. Barnas klær ble også vasket i kilden, hvis de fløt, ville barnet komme seg, men hvis de sank, ville det dø. Barn ble alltid døpt med vann brakt fra denne kilden.

Forfatteren Browne Willis (1682-1760) angir Celynins minnedag i Llangelynin i Carnarvonshire til 22. november, mens han ble feiret den 2. november i Llangelynin i Merionethshire. Kalenderne oppgir ingen minnedag for ham. Det finnes også en hellig Celynin sør i Wales, en av de fem hellige brødrene som kalles Pumsaint av Llanpumsaint.

Kilder: Baring-Gould (3), Enwogion Cymru - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 2. november 2011