Den hellige Madrun av Wales (400-t)

Den hellige Madrun (Modrun, Modron, Madryn, Merthiana, Mertheriana, Fadryn, Fadrun; eng: Matron, lat: Materiana) ble født i Wales rundt 440. Ifølge et heller tvilsomt vita skal hun ha vært eldste datter av Vortimer (Gwerthefyr Fendigaid), konge av Gwent (Gwerthefyriwg) (ca 430-ca 457), eldste sønn av den legendariske tyranniske High-King Vortigern Vorteneu (Gwrtheyrn Gwrtheneu) av Britannia (425-ca 464). Hun var trolig oppkalt etter den romersk-britiske modergudinnen Matrona.

Madrun ble i ung alder gift med kong Ynyr Gwent (Honorius av Gwent) (ca 457-ca 480), og sammen styrte de Gwent (den delen av Monmouthshire som ligger øst for elven Usk) fra hovedstaden Caerwent etter hennes fars død. De hadde tre sønner, de hellige Ceidio, Cynheiddon og Iddon, og en datter, den hellige Tegiwg, som alle regnes som helgener. Hennes søster Anna giftet seg med Cynyr av Caer Gawch og ble mor til den hellige Non, som igjen ble mor til den hellige David, nasjonalhelgen for Wales. Ynyr mottok den irske helgenen Tathan, som slo seg ned i Caerwent, hvor han grunnla et kollegium og ble åndelig veileder for kongen og hans familie. Tathans hellige liv og lære må ha gjort et dypt inntykk på Madrun.

Legenden forteller at en dyktig og vakker ung snekker fra Aberffraw på Anglesey kom til Caerwent for å bygge et palass der. Mens han var der, ble Tigiwg (Tegiwg), datter av kong Ynyr og Madrun, forelsket i ham og fulgte ham på en reise hjem. Alt gikk bra til de kom til Pennard i Arfon, hvor de steg av hestene for å hvile. Hun var svært trett etter reisen og falt i søvn. Da snekkeren lå og så på henne, tenkte han på sitt beskjedne opphav og skammet seg over å ta med prinsessen til sin hjemlige rønne. Derfor tok han på djevelens innskytelse sverdet og skar hodet av henne. Deretter fortsatte han til Anglesey.

Hun ble funnet av den hellige Beunos gjetere, som meldte fra til ham. Han gjenopplivet henne og fikk henne til å leve som nonne. Det er også mulig at snekkeren bare forlot henne, ikke drepte henne. Etter en stund nådde rykter om det som hadde skjedd til Caerwent, og prinsessens bror Iddon kom for å lete etter henne. Men hun nektet å komme tilbake, enten fordi hun foretrakk ordenslivet eller fordi hun hadde dummet seg ut for kraftig med snekkeren.

Hennes bror aksepterte dette, men ba Beuno om å bli med ham til Aberffraw for å støtte hans krav på de «hestene og gull og sølv» som snekkeren hadde tatt med sammen med prinsessen. Beuno gikk med på det, og de dro til hoffet til Cadwallon av Gwynedd i Aberffraw. Straks Iddon fikk øye på snekkeren, trakk han sverdet og ville ha drept ham hvis han ikke hadde blitt holdt tilbake. En historie om at Iddon hogg av snekkerens hode og at Beuno satte det på plass igjen, er uten tvil en senere middelaldersk utbrodering av legenden. Først nektet Cadwallon å gi tilbake varene, men Beuno insisterte og kongen ga etter, muligens av frykt for en ny forbannelse. Han ga også Beuno palasset som ble kalt Aelwyd Feuno.

High-King Vortigern vanstyrte landet, og i tillegg rettet britene sin vrede mot ham fordi han hadde sluppet sakserne inn i landet. Derfor ble han tvunget til å flykte fra sine opprørske undersåtter ledet av Aurelius Ambrosius. Han søkte tilflukt i en dal i Carnarvonshire, hvor han hadde et trepalass under festningen Tre’r Ceiri. Ifølge legenden var Madrun der sammen med sin aldrende bestefar og hadde med seg sin eldste sønn Ceidio, da palasset ble omringet og satt i brann. Vortigern ble drept da hans palass gikk opp i flammer under hans siste motstandskamp, som beskrives av Nennius, mens Madrun flyktet sammen med sin nyfødte sønn Ceidio i armene til sin fjellfestning Carn Fadryn.

Senere, på en pilegrimsreise til Bardsey Island (Ynys Enlli), stanset Madrun og hennes hellige tjenestejente Annun for natten i Trawsfynydd i Merionethshire (Meirionnydd). Der hadde de begge en identisk drøm hvor de ble beordret til å bygge et nonnekloster der hvor de sov. Forbløffet over dette gjorde de som de ble bedt om, og kirken der heter fortsatt St Madryn.

I senere år slo Madrun seg ned i Cerniw (Cornwall) sammen med sin sønn Ceidio. Sammen evangeliserte de området rundt Minster nær Boscastle, og det var der Madrun døde og ble gravlagt en gang tidlig på 500-tallet. Hun var enten kornisk eller walisisk, og kirker er viet til henne i Tintagel og Minster i Cornwall og i Trawsfynydd i Wales. Hele historien er imidlertid tvilsom. Det er også historien om at hun senere var gift med Gwgon Gwron ab Peredur ab Ehffer Gosgorddfawr og med ham fikk den hellige sønnen Cedwyn. Man regner med at Cedwyn er en skrivefeil for Ceidio og at slektskapet med Madrun har oppstått på denne måten.

Hennes minnedag er 9. april, men hun ble feiret den 19. oktober i Tintagel. Forfatteren Browne Willis (1682-1760) sier at hun ble feiret den 9. juni i Trawsfynydd.

Kilder: Farmer, Benedictines, Bunson, Baring-Gould (6), Dunbar1, KIR, CSO, en.wikipedia.org, celt-saints, britannia.com, earlybritishkingdoms.com, vortigernstudies.org.uk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 26. oktober 2011