Den hellige Romana av Todi (d. 324)

Den hellige Romana ble født på slutten av 200-tallet i Roma. Hun var datter av Calfurnio, prefekt av Roma. Hun gikk over til den kristne tro og ga avkall på all luksus og komfort som hennes rang ga henne muligheten til. Etter sitt religiøse kall rømte hun hjemmefra i en alder av ti år, og hun dro til Monte Soracte (it: Soratte) i Sabinerfjellene ved Roma for å bli døpt av den hellige Sylvester, som skulte seg der under de diokletianske kristenforfølgelsene og som senere ble pave (314-35). Etter dåpen bosatte hun seg i en hule for å være nær Sylvester, og hun mottok opplæring av ham.

Legenden forteller at Romana hver morgen gikk ut av hulen og opp på toppen av Monte Soracte for å besøke Sylvester. En dag sa han til henne at hennes besøk var altfor hyppige, noe som kunne bli feiltolket av innbyggerne i området rundt, som stort sett var gjetere og bønder som uten anstrengelse klatret i fjellet. Da Romana spurte når hun kunne komme tilbake, sa Sylvester: «Du kan komme tilbake når rosene blomstrer».

Dette var i januar måned. Romana returnerte til sin hule og satte seg ned og ba. Neste morgen da hun gikk ut av hulen, hadde det om natten falt mye snø på Monte Soracte. Men Romana så til sin store glede at i den lille hagen som hun dyrket, var det kommet en vakker rosehage som viste frem sine duftende roser. Med skjelvende hjerte og fylt med hellig glede plukket hun rosene, og raskt presenterte hun seg igjen til Sylvester, som sa strengt irettesettende: «Men sa jeg ikke i går at du ikke skulle komme tilbake før rosene blomstrer?» Romana knelte og viste ham rosene og sa: «Tilgi meg, pater, men rosene blomstrer».

Senere gikk Romana alene til byen Todi i provinsen Perugia i regionen Umbria i Midt-Italia, invitert av stemmen til en due som dukket opp i et syn og sa: Melior est vita lustrorum quam Principum. I Todi bosatte hun seg i en hule i juvet Forello. Selv om hun bodde alene, var hennes stadige bønn og hennes tro slik at mange kristne kom til henne for å prise hennes hellighet. Romana døde i bønn omgitt av de troende i år 324. Hun ble gravlagt i hulen hvor hun bodde og hvor det ble bygd et alter hvor det kontinuerlig ble feiret messer.

På toppen av Monte Soratte i skråningen med utsikt mot Sabinerfjellene ligger den gamle kirken Santa Romana. En del av den er dannet av en naturlig hule i klippen, mens den andre delen er i mur. Det er bare ett alter der viet til den hellige jomfruen Romana. Inne i kirken finner man følgende inskripsjon, som i dag er nærmest uleselig: 23.FEBEUARII ^ TUDERTI ^ S. ROMANE VIRGINIS QUE A S. SILVESTRO BAPTIZATA IN HANC ANTRI ET SPELUCIS CELESTE VITA DUXIT ET MIRACULORV GLORIS CLARUIT.

I 1301 ble hennes levninger flyttet til kirken San Fortunato. Hennes minnedag er 23. februar.

I krypten i kirken San Fortunato i Todi står det en sarkofag hvor levningene av de fem hellige martyrer som er Todis beskyttere hviler, nemlig de hellige Fortunatus, Callistus, Kassian, Degna og Romana. De hellige Callistus (ca 502-28) og Fortunatus (528-37) var biskoper av Todi, Kassian er den hellige Kassian av Todi (d. ca 300), som kan være identisk med den hellige Kassian av Imola (200-t) og Degna er den hellige Degna av Todi (d. 303). Det faktum at det finnes skjelettdeler inne i sarkofagen er dokumentert gjennom ulike undersøkelser i tidligere århundrer.

Kilder: santiebeati.it, it.wikipedia.org, todi.org, centrostudisoratte.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 18. september 2013