Budskap til muslimer ved avslutningen av «ramadan»

Den katolske kirkes årlige budskap til muslimer ved avslutningen av fastemåneden «ramadan»

Pavestolens årlige budskap til muslimer, sendt av presidenten for Det pavelige Råd for den inter-religiøse dialog på vegne av alle verdens katolikker, i anledning «Id-al-Fitr» (9. februar), ble offentliggjort den 31. januar. Det har overskriften "Kristne og muslimer: Gudstroende, tro mot menneskeheten".

Fra 1967 er det blitt en tradisjon for Vatikanet å rette et budskap til muslimene i anledning den fest som avslutter fastemåneden Ramadan. Budskapet for 1997 ble offentliggjort på fransk, engelsk, arabisk, italiensk, tysk, portugisisk, spansk, nederlandsk, urdu og kiswahili.

Adressert "Kjære muslimske venner" og undertegnet av kardinal Francis Arinze, lyder det slik:


  1. Det er en stor glede for meg, som president for Det pavelige Råd for den inter-religiøse dialog, igjen å kunne rette mine hjerteligste hilsener til Dere ved avslutningen av «Ramadan».
  2. Denne tiden gir kristne en anledning til å besøke deres muslimske venner for å utveksle hilsener, og dette bidrar til å styrke de vennskapsbånd som allerede eksisterer, og til å knytte nye. Dette årlige budskap blir således som en bro mellom kristne og muslimer, en bro som er under stadig bygging og konsolidering. Vi takker Gud for dette, og vi ber at relasjonene mellom kristne og muslimer må fortsette å vokse seg sterkere.
  3. Det er troen, denne tillitsfulle og lydige sinnets underkastelse under Gud, som har motivert deres faste i løpet av måneden Ramadan. Kristne og muslimer - vi forstår oss selv som «troende», og - sammen med jødene - ser vi i Abraham et troens forbilde.
  4. Det var ved tro at Abraham hengav seg i total tillit til Gud og adlød alle Hans bud: Han forlot sitt land, sin stamme, sin fars familie, for å reise mot et ukjent land. Det var ved tro at han uten å nøle var beredt til å ofre sin sønn, da Gud ville prøve ham. Dette er grunnen til at Abraham er slik et fremragende mønster på den fullstendige hengivelse til Gud.
  5. Ved å følge Abrahams eksempel streber jøder, kristne og muslimer etter å gi Gud den plass i sine liv som det tilkommer Ham, Han som er hele skapningens Kilde og Opphav, Mester og Veileder, og Endelige Bestemmelse. Samtidig er de klare over at det også er andre troende, kvinner og menn med religiøse lengsler, som er verdig respekt. Det er i sannhet i Guds navn at enhver autentisk troende viser ethvert menneske respekt. Religionen kan ikke bli ansett som å bemyndige oss til å innta negative holdninger til hverandre på grunn av våre innbyrdes forskjeller.
  6. Dette betyr ikke at vi skal vi skal overse forskjellene. Men har vi ikke felles anliggender? Hvordan skal vi gi videre de religiøse verdier til neste generasjon? Hvordan oppdrar vi de unge til å respektere andres tro, når den skiller seg ad fra deres egen? Hvordan kan vi sammen bære vitnemål på en troverdig måte overfor dem som ikke tror på Gud? Hvordan kan vi stille oss selv i menneskehetens, hvert menneskes og hele menneskets tjeneste, på grunnlag av vår tro på Gud? Slike er de spørsmål som vi, kristne og muslimer, står overfor nå som hele menneskeheten står på terskelen av et nytt årtusen. Det vil være nødvendig for kristne og muslimer å komme oftere sammen for sammen, under Gud, å søke etter svarene på disse spørsmål.
  7. Idet jeg uttrykker overfor dere, på vegne av alle verdens katolikker, mine hjerteligste ønsker om fred og glede, fornyer jeg tegnet på mitt vennskap.
av Webmaster publisert 01.02.1997, sist endret 01.02.1997 - 23:50