Økonomiske sanksjoner fordømmes
Vatikanet/New York - KI (KAP/VIS/Zenit/CWN) - Vatikanet går sterkt mot å vedta økonomiske sanksjoner mot enkelte land. Riktignok kan ikke grusomheter og forbrytelser tåles, men rettferdigheten krever at bare skyldige, ikke uskyldige, blir straffet. Dette sier Vatikanets permanente observatør ved FN, erkebiskop Renato Martino, i en erklæring som nå offentliggjøres av Vatikanet.
De som lider under slike sanksjoner, er i første rekke sivilbefolkningen, fortsetter Vatikandiplomaten. De er utsatt for menneskeforaktende regimer, må gå gjennom farene og lidelsene ved væpnede konflikter og må i tillegg lide under økonomiske sanksjoner. Dette fører til en ydmykelse av menneskene og en svekkelse av det sivile samfunn, noe som forlenger konfliktene og utsetter oppbyggingen av demokratiet. Samtidig fører disse tiltakene også til en styrking av regimet, som kan mobilisere borgerne mot den «felles fienden» og avlede oppmerksomheten bort fra sine krenkelser av menneskerettighetene, sier Martino. Han viser til at FN siden slutten av Den kalde krigen har brukt sanksjoner rundt et dusin ganger mot enkelte land som ikke respekterer deres normer.
«Også når bestemte tiltak kan være uunngåelig og rettferdiggjort mot et regime eller en ledelse som er en trussel mot internasjonal fred og rettferdighet, og som ikke viser tegn til å gi etter tross gjentatte oppfordringer fra det internasjonale samfunn, krever økonomiske sanksjoner, som treffer en hel befolkning, særlig oppmerksomhet og spesielle overlegninger», sier Martino. De svake og uskyldige skal ikke sone for mistak de ikke er ansvarlige for. For øvrig må man også se på de negative virkningene av slike sanksjoner for tredjeland, for i blant har de en destabiliserende virkning på en hel region. Vatikandiplomaten nevnte ikke konkrete land, selv om Vatikanet i andre sammenhenger har tatt avstand fra embargoen mot Kuba, men spesielt også sanksjonene mot Irak.
Flere parlamentarikere i USA har uttalt seg mot landets embargo-politikk. Den er ineffektiv og rammer de fattigste og landbruket i eget land, beklager representanter for både det republikanske og demokratiske partiet. I et lovforslag krever de at medisinsk hjelp og matvareleveranser unntas fra økonomiske blokader. Skulle lovforslaget bli vedtatt, kunne Kuba for første gang siden 1962 igjen motta støtte fra USA.
Kathpress, Vatican Information Service, Zenit og Catholic World News 21. oktober 1999; o: pe