Paven tar god betenkningstid på dokumentet om den latinske messe

Pave Benedikt XVI "tar god tid på sin bestemmelse" om å utgi en motu proprio for en bredere bruk av den tridentinske messe, i følge en fransk kardinal.

I et intervju med den franske katolske avisen La Croix, bekreftet kardinal Jean-Pierre Ricard av Bordeaux at paven har mottat en endelig rapport fra Ecclesia Dei om forslaget. "Paven har alle elementene fra saksmappen i sine hender," sa han. I november 2006, da det svirret rykter om at det ganske umiddelbart ville bli offentliggjort en motu proprio, forsikret kardinal Ricard medlemmene av Den franske bispekonferanse om at dette ville ta tid. Han forsikret at det franske hierarki ville få god tid til å "uttrykke både våre betenkeligheter og våre håp" til Vatikanet før det tas en endelig beslutning om bruken av den tradisjonelle latinske liturgi.

Kommisjonen Ecclesia Dei møttes den 12. desember i fjor for å diskutere det forestående pavelige dokumentet. Etter møtet sa kardinal Jorge Medina Estevez, kommisjonsmedlem og tidligere prefekt for Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen, at han ikke trodde kommisjonen ville ha behov for flere møter om temaet - og indikerte med det at bestemmelsen nå er overlatt til paven.

Tridentinermessens eldste deler stammer fra Den hellige pave Gregor den stores tid (ca. år 600), og har sitt navn etter konsilet i Trient midt på 1500-tallet. Bruk av tridentinermessen ble meget sterkt begrenset etter reformene fra 2. Vatikankonsil (1962-65). Reformene førte til innføringen av den nye messen med bruk av nasjonalspråk for å gjøre messefeiringen mer tilgjengelig for folk flest.

En av de mest omtale motstanderne av den nye messen har vært erkebiskop Marcel Lefebvre som brøt med Roma i 1968 på grunn av denne og andre reformer. Han etablerte sin egen tilhengergruppe, og ble ekskommunisert i 1988 etter at han vigslet fire biskoper uten pavens tillatelse. Noen lefebvrister, bl.a. de i Brasil, er allerede gjenopptatt i Kirken. En dispensasjon til å feire tridentinermessen vil trolig bringe flere lefebvrister og andre konservative katolikker tilbake i folden, hevdes det i kirkelige kretser. Den mulige dispensasjonen fra pave Benedikt XVI vil trolig tillate enhver prest å innføre tridentinermessen i sin kirke med mindre hans biskop skriftlig forbyr det.

Missalen som pave Johannes XXIII godkjente i 1962, er den siste av mange revisjoner av pave Pius Vs missale fra 1570, som omtales som den tridentiske. Den tridentiske messen feires helt og holdent på latin, med unntak av noen få ord på gresk og hebraisk. Denne messens fortrinn, ifølge tilhengerne, er dens universelle ensartethet og det forhold at alle bevegelser og gester er foreskrevet slik at det ikke er rom for personlige variasjoner. Etter 2. Vatikankonsil er den tridentinske messen nesten helt fortrengt av den nye messen som pave Paul VI innførte som følge av konsilreformene.

CWNews.com / The Times / KI-Katolsk Informasjonstjenete (Oslo) (8. februar 2007)