Biskop Bernt Eidsvigs preken til p. Hais 25-årsjubileum som prest

Lørdag den 10. november feiret p. Francis Xavier Huynh Tan Hai sitt 25-årsjubileum som prest. Mange deltok i festmessen i St. Olav domkirke, celebrert av p. Hai selv, koncelebrert av emeritert biskop Gerhard Schwenzer SS.CC. og biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo. Her følger biskop Eidsvigs preken i anledning jubileumsmessen:

Kjære pastor Francis Hai

På vegne av oss alle vil jeg takke deg for at du har invitert oss til å feire ditt 25-årsjubileum som prest sammen med deg, og rent personlig for at du har bedt meg om å preke ved denne anledning. Vi har et par viktige ting til felles: vi ble presteviet det samme år av den samme biskop, J.W. Gran, og vi var de første sekularprester bispedømmet hadde fostret på ti år, hvis jeg ikke tar feil. Men pga. forskjellige studiesteder, din bakgrunn som flyktning og min som konvertitt, kjente vi hverandre kun av utseende og navn. Med årene har vi fått anledning til å rette på det.

Jeg bemerker at messen idag ligger så nær opptil din første messe som mulig: de samme orasjoner og lesninger, du bruker den samme kalk og patene som den gang, messehagelen er også den dine foreldre gav deg den gang. Og svært mange av dem som feiret med deg i 1982, er her denne eftermiddag, med dine foreldre og søsken og din italienske familie i spissen.

Men mange er kommet til; du har døpt en stor del av dem som ikke var her i 1982, hørt deres barnlige skriftemål, gitt dem den hellige kommunion for første gang og forberedt dem på fermingens sakrament. De var en uuttalt del av din fremtid, og de er blitt en del av din prestelige nutid. Dette er en stor nåde, og er et ytre og troverdig vidnesbyrd om din trofasthet mot ditt kall og dine prestelige idealer.

Du ble tidlig satt inn i sjelesorgen for dine landsmenn, med særlig ansvar for Oslo og Østlandet. Biskop Gran og biskop Schwenzer så ganske klokt behovet for et omsorgsfullt pastoralt arbeide blant de vietnamesiske katolikker. De hadde neppe forestilt seg at det pastoralsenter som ble startet forsiktig opp på Snarøya, skulle bli en sterk og varig institusjon. Nå hadde nok de fleste av oss håpet på at du og dine landsmenn skulle vokse ut av pastoralsenteret og inn i de lokale kirker i løpet av noen få år. Til beste for oss alle tror jeg vi efter 25 år kan fastslå: de er vokst inn i sine lokale menigheter, men er ikke vokst ut av pastoralsenteret.

Nå er det ikke helt enkelt for en europeer som er vant til en tradisjonell sognestruktur, å forestille seg hva et pastoralsenter er, og hvilke behov som der ivaretas. I tillegg til katekese, karitativt arbeide og forkynnelse, finner vi en praktisk meditasjon over salme 68, 7, som Augustin vever inn i sin regel: Gud, du gir dem som er alene et sted å være hjemme. Mange av de unge - som til dels ikke er så unge lenger - har fortalt meg hva pastoralsenteret har betydd for dem som fellesskap og tilfluktssted i vanskelige perioder.

Fra bispedømmets side vil jeg også fremheve en side av ditt arbeide som har gitt Kirken i Norge meget: arbeidet for kallsbevissthet hos de unge. På den ene side har endel vietnamesere pga. åndelig modning i din kallsgruppe valgt et liv som prest eller ordenssøster. Spesielt positivt er det at du lot dem alle beholde sin frihet under denne prosessen, vel vitende om at det Gud ikke gav dem, kunne du heller ikke gi. Men, du kunne formidle i begge retninger. De unge bestemte når de begynte og når de sluttet, og var de kallet til et liv i ekteskap, lot du dem forstå at det som kall ikke er mindre verd enn det som står i direkte kirkelig tjeneste. Og din kallsgruppe har forberedt dem på å være trofaste og gode ektefolk.

Det evangeliet du valgte for din første messe, og som vi har hørt igjen idag, kan vi også lese som en kallstekst. Nærmere bestemt din tekst. Gud har valgt deg til å bære varig frukt, men du gjør det ikke av egen kraft. Faderen skal gi oss alt vi ber ham om i hans navn, sier Kristus. I dette har vi tilgangen til kjærligheten mellom Faderen og Sønnen. Det er et mysterium, javel, men den som lever i det, vet godt at mysteriet er sant og realistisk. Fem brød og to fisk mettet de 5000. To viede hender rekker sakramental næring for det evige liv til alle som vil ta imot Gud.

Den biskop som ordinerte deg til prest, hadde et valgsprog som jeg tror har virket i deg også: ipse faciet - han, Gud, skal gjøre det. Men han bruker deg for sine store gjerninger.

+ Biskop Bernt Eidsvig av Oslo

Se bilder fra festmessen her.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (12. november 2007)