Lyset som verden ble skapt ved

 

En julebetraktning

Tautra.jpeg

SER MOT LYS: «Stå opp, ditt lys kommer! Ingen grunn til å bli liggende i mørket for oss som har fått lyset», skriver sr. Hanne-Maria i sin julebetraktning. Bildet viser utsikten mot Fosen sett fra Tautra Mariakloster. Foto: privat 

 

Desember har det fineste lyset. Alle solstrålene ligger lavt i landskapet, solen selv er ydmyk overfor sin Skaper.

 

Tekst: Sr. Hanne-Maria Berentzen O.C.S.O.

  

Lyset er mildt, varsomt og fargerikt. For det lys som opplyser hvert menneske, er nå kommet til verden. Lyset som skinner i mørket, livet som er menneskenes lys.

 

Stå opp, ditt lys kommer! Ingen grunn til å bli liggende i mørket for oss som har fått lyset. Bli lys! roper profeten Jesaja. Hans ord er fremdeles virksomme. Over oss går Herrens herlighet opp. Hvilket lys? spør den hellig biskop Andreas av Kreta, og svarer selv:

Det er det evige lys, lys utenfor tid, men åpenbart i tiden, lys åpenbart i kjød, men skjult av naturen, lyset som strålte rundt hyrdene og var veiviser for vismennene. Lyset som var i verden fra begynnelsen, lyset som verden ble skapt ved, og verden kjente det ikke. Lyset som kom til sitt eget, og dets egne tok ikke imot det.

 

Profeter, evangelister og alle tiders hellige vitner om Jesus som verdens lys, både i det ytre og indre. Når vi feirer vår frelses komme i et ørlite, nyfødt barn, midt i den lange, mørke vinternatten, så feirer vi et kosmisk lys som forandrer verden, forandrer det enkelte menneske og forandrer samkvemmet mellom menneskene.

 

En gjest gav oss en bok skrevet av hennes venninne. «Takk for at dere minnes alle vi mistet 22.juli, og for landet vårt», var forfatter Randi Johansen Perreaus hilsen til oss. Så leser jeg på nytt, denne gang mindre om selve voldshandlingene, og mer om livet etter 22. juli for dem som fortsatt lever med den skrikende sorgen. Boka Bare én kom tilbake er beretningen til en mor som mistet sin eldste sønn på Utøya, og fikk sin traumatiserte 14-åring tilbake. En mor som hver natt vekkes av fars mareritt.

 

Hvor er Kristi lys? Hvor er julens kraft? Hvor er lyset som opplyser hvert menneske?

 

Det lyser mot meg i kraften fra sårede mennesker som nekter å la seg fange av hat, som tviholder på menneskelighet og verdighet i møte med de verste dyriske krefter, som vil fange oss i terrorens vold. Lyset skinner i mørket, livet som er menneskenes lys.

 

Jeg ser lyset skinne i mennesker som tror og mennesker som kanskje ikke tror, som kanskje ikke har sett lyset som stråler frem i det nyfødte barnet. Lyset som roper til oss: «Bli lys!» Som hver dag inviterer oss til å bli skapt på ny, ta imot kjærlighetens lysende liv, det liv som vi feirer denne julen.

 

«Rett ryggen og løft hodet, for befrielsen er nær!» sang vi fra evangeliet 1. søndag i advent. Det er Jesu ord til oss i en tøff verden. Han kjenner verdens ondskap, han konfronterer den. Med sitt milde desember-lys ber han oss åpne oss for det guddommelige lys som overvinner mørkets krefter: Bli lys! For ditt lys kommer.

 

Det er det lys som strålte gjennom våre syv brødre i Algerie og de 11 andre martyrene som ble drept for sin tros skyld i årene 1995 – 96. Den 8. desember i år ble disse 19 erklært salige ved en stor messe i Oran, der muslimer og kristne nå sammen feiret det kristne vitnesbyrd om fred og kjærlighet på tvers av religionsskiller; det disse martyrer vitnet om med sine liv og sin død. Vi skal bli det lys som var i verden fra begynnelsen, det lys som verden ble skapt ved, det lys som opplyser hvert menneske. Slik at bønnen Paulus ba for tessalonikerne blir virkeliggjort i oss:

Brødre, måtte han, vår Herre, gi dere en stadig større rikdom på innbyrdes kjærlighet, og lære dere å holde like meget av alle mennesker, som vi holder av dere. Måtte han styrke deres hjerter, så dere kan stå plettfrie, helliggjorte frem for vår Gud og Far, den dag vår Herre Jesus holder sitt inntog sammen med alle sine hellige!

Og så enda en ting, brødre: Vi har lært dere om hvordan man skal leve for å være etter Guds sinn, og dere lever i pakt med det. Men vi har allikevel en bønn til dere, ja, en inntrengende oppfordring på vår Herre Jesu vegne, om å fortsette med å gjøre fremskritt på den veien! Dere minnes jo hvilke bud vi gav dere på vegne av vår Herre Jesus.