Demokrati på dagsorden

Demokrati var fellesnevneren for rektormøtet våren 2025. Tema var valgt på grunn av urovekkende, anti-demokratiske tendenser i vår tid, sier Stock Evje. 

Første post på programmet var «Roseslottet», en kunstinstallasjon som markerer Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge og frigjøringen. Ved inngangen står det: «Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur». Dette satte tonen for dagene rektorene var samlet. 

Bilde

Katolsk arv som demokratisk fundament

Å løfte blikket til et overordnede tema som demokrati, handler om at skolekontoret ønsker å kommunisere hva Kirken gir i oppdrag til sine skoler, sier Stock Evje.

– Vi vil styrke skolenes katolske identitet, kunnskapssyn og pedagogiske profil slik at de står som fyrtårn i norsk skolevirkelighet.

– Tenker du dette også er knyttet til demokratiet? Er det noe det katolske spesielt kan bidra med her?

– Ja, det er jeg overbevist om. Vårt kall er å utdanne hele mennesker godt integrert i det menneskelige fellesskap. Demokratiet er en stor del av den katolske arven. Man kan like gjerne si det oppsto i klostervesenet og den katolsk, humanistiske tradisjonen som i det gamle Hellas. 

Lederen for bispedømmes skolekontor tror bevisstheten rundt denne arven kan få ringvirkninger.  

– Når vi så tydelig viser frem de historiske røttene til demokratiet og menneskerettighetene, vil det også gi disse verdiene større legitimitet i den offentlige skolen.

Bilde

Demokrati som uenighetsfellesskap

Marta Bivand Erdal, forsker i migrasjonsstudier ved Institutt for fredsforskning (PRIO), holdt foredrag om medborgerskap og identitet i et mangfoldig Norge.

– Vi må ta oss tid til å reflektere over hvem «vi-et» er i samfunnet vårt, og hvordan vi ivaretar en likeverdig behandling av borgere når en av fem i Norge har en eller annen form for innvandrerbakgrunn, sier Marta.

Dette «vi-et» er viktig siden et demokrati på mange måter er et «uenighetsfellesskap», forklarer hun. Og uten fellesskap er det bare uenighet igjen.

I Den katolske kirke i Norge er bare en av fire født her til lands, et mangfold som speiles i de katolske skolene. 

– Hva innebærer det for eksempel hvis en ungdom erfarer at voksne rundt ham ikke ser på ham som en person som helt naturlig hører til i Norge, selv om han er født her? 

Marta tror De katolske skolene har et godt utgangspunkt for å ivareta både mangfoldet, uenigheten og fellesskapet. Da tenker hun spesielt på det katolske synet på mennesket som skapt i Gud bilde, arven fra Det annet Vatikankonsil og Kirkens sosiallære.

– Det gir en trygghet, og en forpliktelse til å anerkjenne alle menneskers verdighet, uansett hvem de er, enten de er katolikker eller ikke, sier Marta.

– Tenker du dette kan inspirere norsk skole generelt, ikke bare de katolske? 

– De offentlige skolene har også sine røtter i en kristen og humanistisk arv, så det er mye overlapp. Men det virker for meg, både som tidligere elev og mor, som at de katolske skolene klarer å se elevene som hele mennesker på utrolige gode måter, sier Marta.

Bilde

Visjonen ut i praksis

Etter møtet blir det rektorenes oppgave å ta dette med tilbake til sine skoler og la det inspirere dem, sier Anne-Rigmor.

Hun sier det er viktig at rektorene gir lærerne eierskap til det, et arbeid skolekoret skal støtte dem i.

– Alt vi gjør på vårt nivå er verdiløst om elevene ikke opplever konsekvensene av det i klasserommet.