Hopp til hovedinnhold

– Jeg tror det er viktig at skolene bevisstgjør elevene om hvilken makt og ansvar vi har gjennom teknologien. Og at våre handlinger er vel så mye våre handlinger selv om vi benytter oss av et verktøy for å utføre dem.  

Bilde
Sr. Katarina Pajchel
Publisert 8. mai 2025 | Oppdatert 8. mai 2025

I et katolsk perspektiv gir det lite mening å være for eller mot teknologi per se.  

 

Sr. Katarina Pajchel O.P. er fysiker og jobber ved grunnskolelærerutdannelsen på OsloMet. Hun sier at i Kirken ligger det et veldig positivt syn på det å skape og det å utvikle.

– Det er fordi vi forstår mennesket som medskaper. Gjennom å utvikle teknologi får vi del i Guds skapende og kreative vesen, sier sr. Katarina. 

Den teknologiske utviklingen er ikke blind og ubønnhørlig slik den ofte fremstilles av andre. Det er noe mennesket både skaper og kontrollerer og bør derfor gi retning, forklarer hun videre. 

 

På vårens rektormøte, for de katolske skolene i Norge, holdt sr. Katarina et foredrag om teknologiens muligheter, betydning i utdanning og hvilke implikasjoner det kan ha for deltagelse og demokrati. 

– Det er viktig at skolen formidler hva teknologisk kunnskap egentlig er, siden det på flere måter skiller seg fra annen type kunnskap.

 

Bilde
Roger Bacon
Fransiskanermunken Roger Bacon (ca. 1220-1292) begynte med sine vitenskapelige eksperimenter flere hundre år før fremveksten av vitenskap i den vestlige verden.

   

Etiske vurderinger er ikke valgfrie

Teknologisk kunnskap skiller seg fra annen kunnskap fordi teknologi er verktøy. Vurderingen av hva som er et riktig verktøy, og riktig bruk av et verktøy, må alltid ses i lys av et bestemt mål, forklarer sr. Katarina.    

– Når vi bruker noe så enkelt som en hammer som eksempel, blir det tydelig at det finnes rette og gale måter å bruke den på, og at denne vurderingen avhenger av et mål om å bygge noe.   

Og slik er det egentlig med all teknologi, forklarer hun.

– Teknologikunnskap har alltid en normativ komponent. Dette betyr at teknologi er helt avhengig av menneskelige vurderinger.

 

Dermed vil det også si at etiske vurderinger alltid har en naturlig plass når vi snakker om, eller bruker teknologi. Det er ikke noe vi påtvinger den, eller har som glasur på toppen, sier hun. Det er helt sentralt. 

– Vi vet at teknologi både kan ha gode og dårlige konsekvenser, og det kunne det ikke hatt om muligheten ikke allerede lå der. 

Sr. Katarina forklarer at vurderingen av hva som er et verdig mål for teknologien, og hvordan vi skal bruke den på rett måte, er grunnleggende for hva det vil si å beherske en teknologi.  

– Jeg tror det er viktig at skolene bevisstgjør elevene om hvilken makt og ansvar vi har gjennom teknologien. Og at våre handlinger er vel så mye våre handlinger selv om vi benytter oss av et verktøy for å utføre dem.   

 

Bilde
Sr. Katarina Pajchel i CERN
DOKTORGRAD I FYSIKK: Her står sr. Katarina foran en av detektorene ved CERN i Geneve. 

 

Teknologien må være menneskesentrert

Sr. Katarina tror det katolske perspektivet har mye å bidra med i diskusjonene rundt teknologi, for det skaper balanse mellom å respektere individets kreative evner og verdens behov. Kirkens velutviklet sosiallære, hvor teknologiens mål er felleskapet og menneskets full utvikling, skaper begrensninger i positiv forstand, og gir teknologien et solidarisk mål.  

Vi ser allerede at Kirken leder an samtalen om KI i arbeidet som gjøres i De pavelige vitenskapsakademier, forteller hun.  

– Troen på mennesket som medskaper gir det en verdighet som både tillegger det mer kraft og rett til å være virksom i verden, men samtidig et større ansvar for at denne virksomheten også må tjene det felles beste, sier hun. 

– Mennesket har et særlig ansvar, og vi skal også ha tro på en reell mulighet til å sørge for at teknologien faktisk tjener menneskeheten.  

 

– Dette høres kanskje veldig abstrakt ut, men jeg tror det blir veldig raskt konkret når vi skal forsøke å anvende dette i praksis med de teknologiene vi bruker til daglig.  

 

Bilde
Rektormøte 2025
REKTORMØTET 2025: Sr. Katarina hold foredrag om teknologiens betydning for demokratiet for rektorene på de norske katolske skolene og gjester fra Sverige. Marta Bivand Erdal holdt foredrag om demokrati, demografi og nasjonal identitet. 

 

Hvordan ser dette ut i skolen? 

Det vil være rektorenes og lærerenes oppgave å bruke og undervise i teknologi på en informert og balansert måte. På de katolske skolene i Norge har man sett en moderat holdning til digitale hjelpemidler, og en bruk som er tett knyttet til utdanningsmål.  

– Jeg tenker det er viktig å være kritisk. Ikke i den forstand at man er skeptisk, men at man respekterer menneskets vurdering som helt sentralt i møte med teknologien. Og man skal ta hensyn til at det bør ligge kunnskapsbaserte refleksjoner bak de retningslinjene man lander på. 

 

Skolen har et samfunnsoppdrag som inkluderer å «følge med i tiden», og møte de standardene og læringsmålene som finnes. Men samtidig mener sr. Katarina at de katolske skolene har et særlig grunnlag for å møte de nye utfordringene og mulighetene som følger med ny teknologi. 

– Dannelse er sentralt i en katolsk utdannelse, hvor vi både dannes til hele, helstøpte individer, men også som borgere og en del av et større fellesskap. 

Denne linken er viktig å holde på i møte med teknologien fordi vi også har sett at den kan få en anti-demokratisk slagside, sier sr. Katarina.  

 

– Som sagt, teknologi er ikke bare noe vi skal ta i bruk fordi det er tilgjengelig. Vi er ikke konsumenter av teknologi, vi skaper den og bør styre hvordan den brukes.

Ved å respektere menneskets rolle som medskaper blir vi også bedre medborgere.