Kardinalelektorene eller «kardinal-velgerne» forberedte seg til konklavet med messen pro eligendo Pontifice (ved valg av pave), som ble feiret kl. 10 i Peterskirken av kardinalkollegiets dekan, kardinal Giovanni Battista Re.
Konklavet åpnet kl. 16.30 med at kardinalene gikk i prosesjon inn i Det sixtinske kapell mens de sang allehelgenslitaniet. Deretter fulgte hymnen Veni Creator Spiritus – en bønn til Den Hellige Ånd om veiledning – før kardinalene avla sin høytidelige ed på evangelieboken om å følge konklavets strenge regler, ikke minst om taushetsplikt.
En felles ed ble avlagt av kardinal Pietro Parolin, som leder konklavet i dekanens sted:
Vi, kardinalelektorene som er til stede i dette valget av den øverste pontiff, lover, forplikter oss til og sverger, som enkeltpersoner og som gruppe, å overholde trofast og omhyggelig reglene i den apostoliske konstitusjonen Universi Dominici Gregis av den øverste pontiff Johannes Paul II, publisert den 22. februar 1996. Vi lover, forplikter oss til og sverger også at den av oss som etter guddommelig ordning blir valgt til romersk pontiff, trofast vil vie seg til utførelsen av munus Petrinum (Petersembetet) som hyrde for Universalkirken og ikke svikte å stadfeste og forsvare iherdig Den hellige stols åndelige og verdslige rettigheter og frihet.
På særlig vis lover og sverger vi å med den største troskap og overfor alle personer, klerikale eller lege, holde hemmelig alt som på noen måte dreier seg om valget av Den romerske pontiff og alt som skjer på stedet for valget og er direkte eller indirekte forbundet med resultatet av avstemningene. Vi lover og sverger å ikke bryte denne hemmeligholdelsen på noen måte, verken under eller etter valget av den nye pontiff, dersom ikke eksplisitt tillatelse gis av den samme pontiff, og å aldri gi støtte eller gunst til noe innblanding, motstand eller noen annen form for inngrep, verken fra verdslige myndigheter av noe slag eller rang eller noen gruppe av mennesker eller enkeltpersoner som skulle ønske å gripe inn i valget av Den romerske pontiff.
Deretter tilføyde hver enkelt kardinal mens han la hånden på evangelieboken:
Og jeg, kardinal N., lover, forplikter meg til og sverger dette, så hjelpe meg Gud og disse hellige evangelier som jeg nå berører med min hånd.
Edsavleggelsen ble gjennomført etter rang i kardinalkollegiet: først kardinalbiskopene, så kardinalprestene, og til slutt kardinaldiakonene.
Se video: Kapellet lukkes
Den pavelige liturgiske celebrasjonsmester, erkebiskop Diego Giovanni Ravelli, uttalte de tradisjonelle ordene Extra omnes – «Alle ut» – for å markere at kun kardinalene (og han selv) kunne bli værende i kapellet. Etter dette ble dørene låst, og kardinalene lyttet til en meditasjon fra kardinal Raniero Cantalamessa, som er tidligere predikant for det pavelige hushold.
Fakta om konklavet
Antall kardinaler som deltar: 133 (52 fra Europa, 23 fra Asia, 17 fra Afrika, 17 fra Sør-Amerika, 16 fra Nord-Amerika, fire fra Mellom-Amerika og fire fra Oseania).
Konklavet ledes av: kardinal Pietro Parolin (på grunn av høyest ansiennitet som kardinalbiskop).
For å bli valgt til pave må en kandidat få to tredjedels flertall, dvs. 89 av 133 stemmer.
Daglige stemmerunder: fire (to om formiddagen og to om ettermiddagen).
Røyk kommer: kl. 10.30 (hvit), kl. 12 (sort eller hvit), kl. 17.30 (hvit) eller kl. 19 (sort eller hvit).
Hvit røyk betyr at en pave er valgt. Sort røyk betyr at ingen er valgt, og konklavet fortsetter.
Etter valget: protokardinaldiakon Dominique Mamberti kunngjør den nye paven fra balkongen foran på Peterskirken (med mindre han selv blir valgt).
Slik foregår valget
På konklavets første dag kan det holdes én avstemning. Deretter kan det holdes opptil fire avstemninger per dag – to om formiddagen og to om ettermiddagen. Hver kardinal skriver navnet på sin foretrukne kandidat på en stemmeseddel og legger den i en urne. Får ingen kandidat et to tredjedels flertall, brennes stemmesedlene på en måte som produserer sort røyk. Dette er et tegn til verden utenfor om at ingen pave ennå er valgt.
Det første resultatet blir kjent en gang etter kl. 19.00. Hver påfølgende dag blir resultatet av den første avstemningen kjent etter kl. 10.30 hvis en pave er valgt. Hvis en pave ikke er valgt i den første avstemningen, blir resultatet av den andre avstemningen kjent etter kl. 12.00. Resultatet av den tredje avstemningen blir kjent etter kl. 17.30 hvis en pave er valgt. Hvis en pave ikke er valgt i den tredje avstemningen, blir resultatet av den fjerde avstemningen kjent etter kl. 19.00.
Når en kandidat oppnår det nødvendige flertallet, blir han spurt om han aksepterer valget. Svarer han ja, brennes stemmesedlene på en måte som produserer hvit røyk. Dette er det etterlengtede tegnet til folkemengden på Petersplassen om at Kirken har fått en ny pave. Samtidig ringer klokkene i Peterskirken. Den nye paven blir også spurt om hvilket pavenavn han velger seg.
Den nyvalgte paven bringes så til «Tårerommet», der han ikles sin pavelige sutan. Deretter går turen til Peterskirkens hovedbalkong. Her vil protokardinaldiakonen, for tiden kardinal Dominique Mamberti, tre frem og proklamere de tradisjonelle ordene Habemus Papam – «Vi har en pave» – og kunngjøre pavens navn, før den nye paven viser seg og lyser sin første apostoliske velsignelse Urbi et Orbi, «over byen (Roma) og verden».
Bak lås og slå
Så lenge konklavet varer, bor kardinalelektorene i gjestehuset Casa Santa Marta i Vatikanet. De transporteres dit fra Det sixtinske kapell for å sove og innta måltider, men ellers skal de være innelåst i kapellet (ordet konklave kommer fra latin cum clave, «med nøkkel»). Det er ikke lov for kardinalene å kommunisere med omverdenen, og støysendere («jammere») er plassert rundt kapellet for å hindre at signaler kommer inn eller ut.
Se høydepunkter fra åpningen
Les mer
- Vatican News: Sede vacante. Dag for dag
