DOCAT, som utkom på tysk i 2016, kan regnes som ungdomsversjonen av kompendiet til Den katolske kirkes sosiallære (utgitt på engelsk som Compendium of the Social Doctrine of the Church og i sammenfattet form på norsk). Boken inngår i samme serie som YOUCAT, en ungdomsversjon av Den katolske kirkes katekisme som blant annet blir brukt i konfirmasjonsundervisning.
Fakta om boken
Tittel: DOCAT. Hva skal vi gjøre?
Forlag: St. Olav forlag
Format: Heftet
Originaltittel: DOCAT: Was tun?
Oversetter: Kateketisk senter
Antall sider: 320
Utgitt: 2023
Under hvert avsnitt i boken står det referanser til avsnitt i de andre bøkene som gir utfyllende informasjon. Håpet er at DOCAT oppnår formålet sitt, nemlig å inspirere unge katolikker til å leve ut troen sin ved å praktisere barmhjertighet og jobbe for rettferdighet.
Tolv deler
Boken er delt inn i tolv deler, der hver del handler om et bestemt tema: om Guds kjærlighet, om Kirkens sosiale oppdrag, om mennesket som person, om prinsippene i Kirkens sosiallære, om familien, om arbeid, om økonomien, om det politiske samfunn, om det internasjonale samfunn, om miljøet, om fred, og til slutt om kjærlighet i praksis. Hvert tema utforskes gjennom den tradisjonelle spørsmål og svar-metoden som man finner i de fleste katekismer, og boken har 328 slike spørsmål. De har en spennvidde fra det teologiske («Er Guds rike allerede synlig i Kirken?») til det praktiske («Hva er rettferdig pris?»).
Underveis kommer det inn sider «fra sidelinjen», som er utforskinger av mindre undertemaer (som bioetikk og fattigdom). I margene dukker det stadig opp begrepsforklaringer og relevante sitater fra Bibelen, paver, helgener og alle slags mennesker.
Disse kan hjelpe til å belyse de ulike temaene fra flere sider, men kan bli litt overveldende og distrahere leseren fra hovedteksten. Hvis det skjer med deg, husk at sitatene ikke er nødvendige for å hente ut det læremessige innholdet. Man bør også regne med at sitering av en person ikke alltid betyr full aksept for vedkommendes handlinger og holdninger.
I bokens første del gjøres det klart at Guds kjærlighet er en gave til oss, og at den kaller oss til et liv i fellesskap med hverandre.
Liv i fellesskap
I bokens første del gjøres det klart at Guds kjærlighet er en gave til oss, og at den kaller oss til et liv i fellesskap med hverandre. Det er opp til hver enkelt å handle i tråd med Guds bud eller ikke, men valgene vi tar vil påvirke menneskene rundt oss: «Mange dårlige valg kan resultere i fremveksten av strukturer for ondskap og synd» (nr. 6). Hvis vi tar gode valg, kan vi bidra til å bygge «kjærlighetens sivilisasjon» (nr. 14). Samtidig advarer Kirken mot troen på det fullkomne samfunn, og avviser «politiske ideologier som lover oss frelse allerede her på jorden» (nr. 17).
Sosiale vesener
Denne anti-utopismen er gjennomgående i boken, og bør virke beroligende på dem som frykter at Kirkens sosiallære skal bli et redskap for politisering av troen. «All forandring begynner i menneskets hjerte», står det. «Først må personen selv forandre seg innvendig, og begynne å tenke og leve i henhold til Guds bud; deretter kan han eller hun begynne et utadrettet arbeid» (nr. 18). Den indre omvendelsen må komme først, men sosiallæren minner oss om at den også må bære frukt i forholdet vårt til andre mennesker. Det er fordi, som vi blir fortalt i bokens andre del: «Mennesker er skapninger som er grunnleggende sosiale» (nr. 22).
Den indre omvendelsen må komme først, men sosiallæren minner oss om at den også må bære frukt i forholdet vårt til andre mennesker.
De fire hovedprinsippene i sosiallæren blir omtalt i bokens fjerde del: menneskets verdighet, det felles beste, solidaritet og subsidiaritet. Prinsippet om det felles beste innebærer at samfunnet må være slik at det er godt for alle menneskene som lever i det. Det betyr blant annet at hvert menneske har rett på det som er livsnødvendig av jordens goder, og de som eier mer enn de trenger, har en plikt til å dele. Eiendomsretten er altså ikke absolutt, selv om Kirken forsvarer den: «Privat eiendomsrett gjør mennesker frie og selvstendige» (nr. 90).
Subsidiaritet
Mens solidaritetsprinsippet gir oss et ansvar for å hjelpe mennesker i nød, sier subsidiaritetsprinsippet at dette først og fremst faller på dem som står nærmest problemet: «Hver samfunnsoppgave blir i utgangspunktet alltid tildelt den minst mulige enheten som kan utføre den.» Hensikten med subsidiaritet er «å styrke individers og gruppers frihet, samt forebygge overdreven sentralisering av makt» (nr. 95). Nøyaktig når det blir nødvendig for en høyere instans, for eksempel staten, å overta, er et åpent spørsmål som overlates til politikken. Prinsippet gjør det imidlertid klart at vi ikke kan sluntre unna ved å si at noen andre vil ta seg av problemene i samfunnet.
Mens solidaritetsprinsippet gir oss et ansvar for å hjelpe mennesker i nød, sier subsidiaritetsprinsippet at dette først og fremst faller på dem som står nærmest problemet.
Kirken oppmuntrer de troende til å engasjere seg politisk, men «tilbyr ... ingen tekniske løsninger på de enkelte sosiale problemene» (nr. 31). Derfor bør katolikker være forsiktige med å påberope seg Kirkens støtte til politiske tiltak eller partier. DOCAT er mest opptatt av det vi kan gjøre selv, gjennom frivillige organisasjoner i sivilsamfunnet: «Man kan gi personlig hjelp, men det er også mulig å sende pengegaver, og på den måten indirekte hjelpe fattige mennesker til å overleve og leve et verdig liv. Mye viktigere er likevel den typen hjelp som gir fattige muligheten til å frigjøre seg fra fattigdommen» (nr. 169).
Kirken og politiske bevegelser
Det er særlig én del av DOCAT-boken som kan vekke oppmerksomhet hos et norsk publikum og reise spørsmål om Kirkens forhold til ulike politiske bevegelser. Avsnitt nr. 142 gir svar på spørsmålet «Hva er forskjellen mellom Kirkens sosiallære og marxismen?» og går delvis slik:
«Helt fra begynnelsen av har Kirken vært oppmerksom på farene ved kommunismen, og har fordømt dens lære om klassekamp på det aller sterkeste. Kirkens sosiallære og den kristne sosialdemokratiske bevegelsen i Europa har isteden forpliktet seg til en løsningsmodell der de ulike deltagernes økonomiske og sosiale interesser balanseres rettferdig.»
I den tyske originalversjonen av DOCAT står det ikke noe om «den kristne sosialdemokratiske bevegelsen», men om «die christlich-soziale Bewegung» – den kristensosiale bevegelsen. Det er ikke en ubetydelig forskjell, siden det finnes kristendemokratiske partier i dag som bruker betegnelsen. Den kristensosiale union i Bayern og Kristelig sosialt folkeparti (CSV) i Luxembourg er to eksempler.
De norske oversetterne kan ikke få skylden for dette, siden det står noe tilsvarende i den engelske versjonen av DOCAT: «The Church’s social doctrine and the Christian Social Democratic Movement in Europe». Den kristensosiale bevegelsen og den sosialdemokratiske bevegelsen har imidlertid hver sin historie og hvert sitt tankegods som skiller dem fra hverandre.
Den kristensosiale bevegelsen begynte som en folkebevegelse for å hjelpe fattige mennesker i nød, inspirert av pave Leo XIIIs encyklika Rerum novarum fra 1891. Ti år senere skrev paven i encyklikaen Graves de communi re at bevegelsen hadde fått mange navn, som «kristen sosialisme» eller «sosial kristendom». Han mente at den første betegnelsen var uheldig, og skrev: «Andre steder omtales bevegelsen som kristendemokrati og dens tilhengere kalles kristendemokrater, i motsetning til det sosialistene kaller sosialdemokrati» (nr. 4).
God oppsummering
DOCAT er en god oppsummering av Kirkens sosiallære som ikke behøver å leses fra perm til perm; stikkordregisteret gjør det mulig å slå opp temaer man ønsker å lære mer om. Utdragene fra pavelige encyklikaer og andre dokumenter på slutten av hver del gir en smakebit på det som har blitt skrevet siden pave Leo XIII la grunnlaget for sosiallæren med Rerum novarum i 1891. Dette utgjør en skatt som må studeres for å kunne anvendes i praksis. I forordet skriver pave Frans at det er det han håper at unge skal gjøre med DOCAT, slik at de kan være «vandrende og talende sosiallære» i verden.
Denne omtalen ble først publisert i St. Olav, nr. 3/2023
P. Stephen Wang om katolsk sosiallære
Les mer
- Katolsk sosiallære (dokumenter og artikler)
