Før pavens katekese ble følgende tekst lest:
De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» [Straks] ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, desto mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.» (Mark 7,32–37 fra Bibel 2024)
Her følger hele katekesen:
Kjære brødre og søstre,
Med denne katekesen avslutter vi vår reise gjennom Jesu offentlige liv, bestående av møter, lignelser og helbredelser.
En «bulimi» av forbindelser
Også den tiden vi lever i, trenger helbredelse. Vår verden er preget av et klima av vold og hat som forringer menneskeverdet. Vi lever i et samfunn som blir sykt på grunn av en slags «bulimi» av forbindelser på sosiale medier: vi er hypertilkoblet, bombardert av bilder, noen ganger falske eller forvrengte. Vi blir overveldet av utallige budskap som vekker i oss en storm av motstridende følelser.
I denne situasjonen kan det oppstå i oss et ønske om å slå av alt. Vi kan komme til å foretrekke å ikke høre noe mer. Også våre egne ord risikerer å bli misforstått, og vi kan bli fristet til å lukke oss inne i taushet, i en mangel på kommunikasjon hvor vi, til tross for vår nærhet, ikke lenger er i stand til å si de enkleste og dypeste tingene til hverandre.
I denne forbindelse vil jeg i dag reflektere over et avsnitt fra Markusevangeliet som presenterer for oss en mann som ikke kan tale eller høre (jf. Mark 7,31–37). Akkurat som det kan skje med oss i dag, kan denne mannen ha valgt ikke å tale mer fordi han ikke følte seg forstått; han valgte å stenge alle stemmer ute fordi han var blitt skuffet og såret av det han hadde hørt. Faktisk er det ikke han selv som går til Jesus for å bli helbredet, men andre som fører ham dit. Man kan tenke seg at de som fører ham til Mesteren, er bekymret for hans isolasjon. Men det kristne fellesskapet har i disse menneskene også sett et bilde på Kirken som ledsager mennesker til Jesus, slik at de kan lytte til hans ord. Hendelsen finner sted på hedensk område, så vi befinner oss i en kontekst hvor andre stemmer har en tendens til å overdøve Guds stemme.
Man kan tenke seg at de som fører ham til Mesteren, er bekymret for hans isolasjon. Men det kristne fellesskapet har i disse menneskene også sett et bilde på Kirken som ledsager mennesker til Jesus, slik at de kan lytte til hans ord.
«Lukk deg opp!»
Jesu oppførsel kan i første omgang virke merkelig, fordi han tar denne mannen til side (v. 33a). På denne måten synes han å understreke hans isolasjon, men ved nærmere ettersyn hjelper det oss å forstå hva som ligger bak denne mannens taushet og lukkethet, som om Jesus hadde forstått hans behov for intimitet og nærhet.
Først og fremst tilbyr Jesus ham en stille nærhet, gjennom gester som vitner om et dypt møte: Han berører mannens ører og tunge (jf. v. 33b). Jesus bruker ikke mange ord; han sier bare det som er nødvendig i øyeblikket: «Lukk deg opp!» (v. 34). Markus bruker det arameiske ordet Effata, som om han vil la oss høre lyden og pusten nesten «med egne ører». Dette enkle og vakre ordet inneholder innbydelsen som Jesus retter til denne mannen som hadde sluttet å høre og tale. Det er som om Jesus sier til ham: «Åpne deg for denne verden som skremmer deg! Åpne deg for relasjonene som har skuffet deg! Åpne deg for det livet du har gitt opp å møte!» Å lukke seg inne i seg selv er nemlig aldri en løsning.
Etter møtet med Jesus begynner denne personen ikke bare å tale igjen, men han gjør det «rent» (v. 35). Dette adverbet som evangelisten legger til, synes å antyde noe dypere om årsakene til hans taushet. Kanskje hadde denne mannen sluttet å tale fordi det virket som om han alltid sa ting på feil måte, kanskje følte han seg utilstrekkelig. Vi har alle opplevd hva det vil si å bli misforstått, å føle at vi ikke blir hørt. Vi trenger alle å be Herren om å helbrede vår måte å kommunisere på, ikke bare for å bli mer effektive, men også for å unngå å såre andre med våre ord.
Når vi har sett ham ydmyket og lidende, når vi har opplevd den frelsende kraften i hans kors, da kan vi si at vi virkelig har lært ham å kjenne. Det finnes ingen snarveier til å bli Jesu disipler.
Starten på en reise
Å begynne å tale riktig igjen er starten på en reise, det er ikke målet. Faktisk forbyr Jesus mannen å fortelle om det som har skjedd med ham (jf. v. 36). For virkelig å kjenne Jesus må man gå en vei; man må være sammen med ham og også gå gjennom hans lidelse. Når vi har sett ham ydmyket og lidende, når vi har opplevd den frelsende kraften i hans kors, da kan vi si at vi virkelig har lært ham å kjenne. Det finnes ingen snarveier til å bli Jesu disipler.
Kjære brødre og søstre, la oss be Herren om at vi må lære å kommunisere med ærlighet og klokskap. La oss be for alle som er blitt såret av andres ord. La oss be for Kirken, at den aldri må svikte i sin oppgave å føre mennesker til Jesus, slik at de kan høre hans ord, bli helbredet av det og selv bli bærere av hans frelsesbudskap.
Sammendrag av Den hellige fars ord
Kjære brødre og søstre, I vår fortsettende katekese om jubelårstemaet «Jesus Kristus, vårt håp», avslutter vi i dag våre refleksjoner om Jesu offentlige virke med helbredelsen av en døv mann som hadde talevansker. Som vi hørte i evangelielesningen, tok Jesus mannen til side som et tegn på nærhet og helbredet ham med sine ord og sin berøring. I dag isolerer mange seg i fortvilelse og synes å ha mistet evnen til å kommunisere, kanskje fordi de ofte har følt seg såret og misforstått i samhandling med andre. Vi trenger øyeblikk av intimitet med Jesus, slik at vi kan høre ham si Effata, som betyr «Lukk deg opp». Han gjør oss i stand til å se utover våre egne problemer og stille vår evne til å lytte og kommunisere til tjeneste for andre. Akkurat som den døve mannens venner førte ham til Jesus, er også vi kalt til å bli vitner om Jesu helbredende kraft og føre andre til ham, slik at de kan lytte til hans ord, oppleve hans berøring, bli fylt av håp og bli helbredet.
Generalaudiensen uten kommentarer
Les mer
- Generaludiensen på Vatikanets nettsider (flere språk)
- Vatican News: Påven Leo XIV vid allmänna audiensen: Kommunicera ärligt och försiktigt (svensk)
