Tirsdag 29. juli tegnet biskop Bernt Eidsvig et nært og varmt portrett av helgenkongen, i tråd med norsk katolsk tradisjon. Den nylig avgåtte prelaten avsluttet sin olsokhilsen med ordene:
– Når vi en gang kommer til himmelen, vil vi se at våre tanker om Guds storhet var altfor små.
Biskop Fredrik Hansen løftet blikket mot fremtiden og beskrev Kirkens utfordringer i Norge, med 1000-årsjubileet for Olav den Helliges død i 2030 som hovedmotiv:
– Vi er fem år unna det største jubelåret det katolske Norge vil oppleve i vår levetid, sa den nye Oslo-biskopen. Han lovet en kirke som skal synes og høres:
– Vi skal heve vår røst når det er nødvendig!
Blikket rettet mot 2030
Seminaret fant sted i menighetssalen i St. Olav domkirke og samlet rundt 80 personer. Over 100 var til stede i kirken under den gregorianske konserten, og til festmessen på kvelden var kirken full. Troende, fagfolk og kirkemusikere var samlet for å reflektere over Hellig Olavs betydning – både historisk og åndelig – med blikket rettet mot jubileene i 2030 og 2033.
Biskop Fredrik Hansen pekte på hvordan mediedekningen av pave Frans’ død og pave Leos valg viser at religion fortsatt vekker interesse i det norske samfunnet:
– Vi er – og bør være – en merkbar del av Norge i dag.
200 pilegrimer til Olavs barndomstrakter
Lørdag 26. juli dro 200 pilegrimer fra Oslo katolske bispedømme på valfart til Stein gård, Bønsnes kirke og Hole kirke.
Musikk og myteknusing
Et musikalsk høydepunkt under arrangementet var Consortium Vocale, som fremførte gregoriansk kirkesang i domkirken – verk som trolig var kjent allerede i Olavs samtid.
Et kontrastfylt perspektiv ble levert av religionshistoriker Øystein Morten, som tok for seg mytene knyttet til slaget på Stiklestad.
– Det var ingen solformørkelse 29. juli 1030, påpekte han. Han gikk gjennom flere elementer i tradisjonen og stilte spørsmål ved deres historiske troverdighet. Det gjelder blant annet fortellingen om en kongen som kastet sverdet, den blinde mannen med blod på hendene og at Olavs kiste steg opp av jorden.
– Snorre skriver dette på 1200-tallet, og da er Olav allerede helgen. Fortellingen er en helgenlegende – og det må vi ta bort hvis vi skal komme nærmere en mer historisk nøktern sannhet, sa Morten.
Likevel mente han at det finnes en «rest» av virkelighet, særlig i samtidige kilder som blant annet omtaler den bevarte kroppen:
– Den resten, tenker jeg, bør være nok til troen.
Hellig Olavs forbønn betyr mye, både i kriser og i møte med andre. Og etter min erfaring hjelper den også.
Forbønn til Olav hjelper
Morten advarte mot at nordmenn i dag ofte mangler språk og begrepsverktøy for å forstå tro.
– Det er ikke slik at historiske bevis kan få oss til å bli frelst. Tro handler om noe helt annet, sa han.
Også biskop Bernt Eidsvig reflekterte over helgenens betydning og kraft.
– Hellig Olavs forbønn betyr mye, både i kriser og i møte med andre. Og etter min erfaring hjelper den også.
– Det er ikke meg gitt å kunne fortelle hvordan det er i himmelen. Men én ting vet jeg: Når vi en gang kommer dit, vil vi se at våre tanker om Guds storhet var altfor små.
