Diakon Sindre-Jacob Bostad fra Oslo katolske bispedømme er nylig kommet tilbake fra Frankrike. Han har vært på pilegrimstur til Lourdes.
Bostad tok først fly til Lyon. Byen var ikke bare et stopp på veien til stedet hvor Maria åpenbarte seg, men et eget høydepunkt.
Det var nemlig i den gamle silkebyen at hele misjonsarbeidet til Det pontifikale misjonsnettverket (Missio) og Verdens misjonssøndag ble startet.
– Grunnen til at jeg dro dit var fordi grunnleggeren av Missio ble født der: Pauline Marie Jaricot. Jeg ville se og oppleve stedet der hun ble født og levde – hennes hjem Lorette.
Foto: Missio Norge.
Oppdaget troen
Den salige Pauline ble født i Lyon i 1799, like etter den franske revolusjonen, som den yngste av syv barn.
Pauline Marie Jaricot kom fra en velstående familie, med en far som eide silkefabrikk. Begge foreldre var dypt troende og de praktiserte troen sammen med de små.
Likevel var det ikke før Pauline var ungdom at troen for henne ble noe mer enn normer og et sett med moral. Tidligere hadde den franske jenta vært lite interessert i tro, men var opptatt av mote og alt det som rørte seg i samfunnet, forteller diakon Sindre-Jacob.
– Det heter om henne at hun egentlig aldri var lykkelig i den tiden. Så skjedde det noe, sier han.
Pauline var 17 år da hun falt hjemme og ble såpass skadet at hun måtte bli sengeliggende i en lang periode på over ett år. Det var da hun fikk et fornyet forhold til troen.
– I denne tiden skjedde det en konversjon. Hun ble veldig opptatt av messen og bønn, særlig rosenkransen, bekrefter diakonen.
Pauline Marie Jaricot (1799–1862)
- Født i Lyon, Frankrike.
- Katolsk oppvekst med dypt troende familie.
- Oppdaget troen igjen som 17-åring.
- Grunnlegger av Det pontifikale misjonsnettverket og senere Den levende rosenkrans.
- Saligkåret av pave Frans, 22 mai 2022.
Samlet unge kvinner
Familien Jaricot hadde sterke og gode sosiale bånd. Da moren ble syk og døde, bragte det stor sorg for Pauline. Hun overga seg selv til bønn.
Sindre-Jacob Bostad forteller at Pauline hadde en bror som skulle bety mye. Han gikk i prestelære hos jesuittene, som på den tiden var opptatt av misjon i Kina. Pauline skjønte at dette arbeidet krevde økonomiske ressurser og var avhengig av forbønn for å kunne lykkes.
Hun samlet rundt seg venninner som var opptatt av bønn og rosenkransen.
De var grupper på ti stykker. Hver av dem skulle be en dekade i løpet av uken. Så møttes de en gang i uken med en sous (gammel fransk mynteenhet) hver – for å be Den levende rosenkrans (le Rosaire Vivant).
Hvis de ble flere enn ti, måtte det opprettes ny gruppe. Bønnefellesskapet spredte seg fort over hele Frankrike, og videre til andre land.
Pauline engasjerte så arbeiderne ved familiens fabrikk til daglig bønn og symbolsk kollekt. Hun var opptatt av at alt dette skulle ofres for Kirkens universielle misjon. Det store huset familien eide, ble til et senter for bønne og misjonsarbeidet.
Initiativet hennes ble starten på Misjonssøndag og Det pontifikale misjonsnettverket (Missio).
I dag samles vi til Verdens misjonssøndag, som er et resultat av dette.
Det pontifikale misjonsnettverket (Missio)
- Etablert i 1922. Forløperen grunnlagt i 1822 av Pauline Marie Jaricot.
- Kirkens misjonsarbeid.
- Etablert i alle katolske land.
- Et felles kontor for nordiske land: Missio Nordica.
Missio består av fire avdelinger:
- Avdeling for troens utbredelse (mottar kollektene på Verdensmisjonsdagen).
- Avdeling for den hellige barndom («barne-missio»), mottar kollektene på Epifani-festen.
- Apostelen Peters venner.
- Avdeling for prester og ordensfolk i misjonsområdene.
Levende engasjement
Diakon Sindre-Jacob Bostad har siden 2104 vært koordinator for det pavelige misjonsarbeidet i Norge, Missio Norge, som er en del av Missio Nordica, startet i 1922.
Han har vært på flere møter med Missio i Roma, sammen med representanter fra hele verden.
– Det er veldig spennende, forteller diakon Sindre-Jacob.
Han understreker at det er mange praktiske ting som må ordnes for at misjonen skal kunne fungere, utstyr og steder til katekese og undervisning, organisering og transport over lange distanser osv. Dette er noe man ofte ikke tenker på, påpeker diakonen. Han fremhever også et et annet viktig aspekt:
– Misjonen må være levende engasjement. Og bønn er helt sentralt.
Bostad peker på den salige Pauline og hennes fellesskap, som var basert på bønn og en liten offergave. Det er ikke størrelsen, men omsorgen som er viktig, sier han.
– Det er ingen misjon uten bønn, slår diakonen fast.
Bønn og gjerning
Kommende søndag skal diakon Sindre-Jacob holde preken i St. Olav domkirkemenighet i Oslo (messen blir feiret i St. Joseph kirke). Evangelieteksten på Misjonssøndag forteller om enken som kommer tilbake og spør om hjelp til å få sin rett, om og om igjen (Lukas 18, 1-8).
Bostad skal preke om nettopp det å være utholdende i bønn.
– Den utholdenheten i bønn gjelder alt i våre liv, fra å etablere en menighet til et klosterfellesskap, sier han.
– Skal bønn ha mening, så må den også ha praktisk betydning. Vi er handlende mennesker. Vi må mene det vi tror og sier, legger han til.
