Med sin ruvende kuppel, sitt praktfulle interiør og sin verdenskunst er den er et smykke for Den katolske kirke. Fra hele verden strømmer sognebarn og andre besøkende, og de opplever et av de store øyeblikk i livet. Katolsk.no møter en av dem, Debby Ridy fra USA:
– For meg er den svært overveldende. Man tenker på alle menneskene som arbeidet med å bygge dette, på dem som har holdt det ved like, og på alt som Vatikanet rommer. Hvert år kommer millioner av mennesker for å se den og for å be og bli en del av dette. Det rører meg, sier hun beveget.
Peters grav
Men skjønnheten og prakten er bare en ytre ramme for Peterskirkens magi. Det viktigste er det som skjuler seg under kirkegulvet, sier Roma-kjenneren Torbjørn Holt – til daglig kapellan i Maria-kirken på Stabekk.
– Dette er apostelen Peters gravsted, denne uutdannede fiskeren fra Galilea, som sannsynligvis døde her i Roma på 60-tallet under keiser Neros forfølgelse. Her ble han henrettet, korsfestet, og hans grav lå der, og ligger her sannsynligvis ennå, sier pater Torbjørn.
Peterskirken er reist direkte over apostelens grav – han som Jesus kalte klippen Kirken skulle bygges på. Bokstavelig talt og teologisk talt hviler alt på den samme Peter.
Peterskirken 400 år
- Peterskirken ligger i Vatikanstaten i Roma og er apostelen Peters gravkirke og hovedkirken for Den romersk-katolske trosretning.
- Kirken ble bygget over graven til apostelen Peter og skulle erstatte Den gamle St. Peters Basilika, reist av keiser Konstantin på 300-tallet.
- Apostelen Peter ble ifølge tradisjonen korsfestet i år 65 eller 67 under keiser Neros kristenforfølgelser. Utgravninger mellom 1940 og 1949 under hovedalteret avdekket en gravgate og rester av et lite minnekapell fra cirka 160 e.Kr.. I en audiens 26. juni 1968 erklærte pave Paul 6. at det med svært stor sannsynlighet er de autentiske restene av Peter som befinner seg der.
- Etter en byggeperiode på 120 år ble den innviet av pave Urban 8. den 18. november 1626.
- Av fjorten arkitekter som var engasjert i prosjektet, er Donato Bramante, Michelangelo, Giacomo della Porta, Carlo Maderno og Gian Lorenzo Bernini de mest sentrale for den endelige utformingen.
- Berninis baldakin over Peters grav er 28,5 meter høy og bæres av fire spiralsøyler i bronse. Den sto ferdig i 1633 og er det første barokke monumentet i kirken.
- Peterskirken har et flateinnhold på 20 139 kvadratmeter, er 187 meter lang og har plass til 20 000 personer. Kuppelen når 133,30 meter til toppen av korset.
Kilde: Store norske leksikon
Et heldig tidspunkt
Dagens kirke erstattet den opprinnelige Peterskirken fra 300-tallet, og den ble bygget på et heldig tidspunkt – på 1500-tallet, da noen av kunsthistoriens største genier levde. Både Michelangelo, Rafael og Bernini var i perioder arkitekter for bygget, som ble vigslet i år 1626 – altså for 400 år siden:
– Den største, og den som har satt det sterkeste preget her, var jo Michelangelo, både med design av kuppelen, men også interiørene i Det sixtinske kapell, sier pater Torbjørn Holt.
– De la stor vekt på høy kvalitet i kunst, materialbruk og slike ting. Dette er bygget som en kirke som skal vare. Og den har vart i hundrevis av år, og vil nok fortsette å stå lenge, smiler Roma-kjenneren.
Bygget på avlatshandel
– Dette bygget kostet mye penger, og måten man skaffet disse pengene på, er kanskje ikke det mest ærerike kapitlet i Kirkens historie, spør katolsk.no.
– Man hadde jo denne omfattende avlatshandelen, som også den gang var omdiskutert, og i vår tid stort sett allment fordømt. Dette var jo noe av det Luther irriterte seg veldig over.
– Det er klart at pavemakten, som all statsmakt på den tiden, hadde kontroll over de offentlige finansene, og kunne bruke pengene som den ville. Og her var det masse penger som kom inn, og mye her er bygget på dårlig samvittighet og sjeleangst. Det kan man si er en skummel sak.
Tvilsom gjenbruk
Renessansepavene drev ikke bare en svært omstridt finansering av kirken. De hentet også mye av byggematerialet fra andre berømte monumenter i Roma, som stein fra Colosseum og bronse fra Pantheon. Sistnevnte ble brukt til å lage baldakinen over kirkens høyalter. Pater Torbjørn Holt kommenterer dette slik:
– Dette er jo den verste formen for gjenbruk, nemlig bare å smelte bronsen og bruke den på helt nye måter. Hvis du tar søylene fra et hedensk tempel, som man for eksempel har gjort i Santa Maria in Trastevere, er jo søylene der ennå.
– Men denne bronsen var altså fra interiøret i Pantheon, og den sto jo igjen fra antikken. Dette ble også plukket ned, smeltet om, og brukt til et helt nytt formål. Så det var jo trist, ville vi da si, i forhold til dagens tankegang. Men det er jo blitt en flott baldakin, hvis man liker barokk, smiler Roma-kjenneren Torbjørn Holt, som er med katolsk.no på et besøk i Peterskirken – årets 400-års-jubilant.
De store anledninger
Peterskirken og Petersplassen er stedet for de store hendelser i Den katolske kirkens liv, slik som da pave Leo ledet helligkåringen av den såkalte «internett-helgenen» Carlo Acutis i fjor høst.
Og fra trappen på Peterskirken leder Hans Hellighet den ukentlige generalaudiensen, der millioner av katolikker fra hele verden i årenes løp har fått oppfylt en drøm: å oppleve paven i Roma i levende live.