Pave Leos refleksjon før Regina caeli-bønnen:
Kjære brødre og søstre, god søndag!
I mange land i verden feires Herrens himmelfartsdag i dag. (I Norge ble den feiret torsdag 14. mai, red. anm.)
Jesu himmelfart gir oss håp
Bildet av Jesus som – slik det står i bibelteksten (jf. Apg 1,1–11) – blir løftet opp fra jorden og stiger opp mot himmelen kan få oss til å oppfatte dette mysteriet som en fjern hendelse. I virkeligheten er det ikke slik. For vi er forbundet med Jesus, som lemmer med sitt hode, i en eneste kropp, og hans oppstigning til himmelen drar også oss oppover, sammen med ham, mot det fulle samfunn med Faderen. Den hellige Augustin kommenterte dette slik: «At hodet går foran er lemmenes håp» (Sermo 265, 1.2).
De så ham løftes i været
I den første boken, kjære Theofilos, berettet jeg om alt hva Jesus gjorde og lærte, helt fra begynnelsen av og like til den dag da han ble opptatt i himmelen. Men før det skjedde, gav han sine påbud til de apostler han hadde utvalgt seg, ved Den Hellige Ånd. Allerede hadde han stått levende frem for dem etter sin lidelse og død, og gitt dem bevis i mengde; førti dager igjennom fortsatte han med å komme til syne blant dem og tale til dem om de ting som angikk Guds rike.
Så en dag han satt til bords med dem, bød han dem ikke å forlate Jerusalem, men vente på hva Faderen hadde lovet – «det løfte», sa han, «som dere har hørt om av meg: Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt i Den Hellige Ånd, om ikke mange dager.»
Da de nå alle var samlet, spurte de ham: «Herre, er dette tiden, da du skal gjenreise riket for Israel?» Han svarte dem: «De tider eller den stund som Faderen av egen myndighet har fastsatt, tilkommer det ikke dere å få vite. Men Den Hellige Ånd skal komme over dere og gi dere styrke; og så skal dere være mine vitner – i Jerusalem, ut over hele Judea og Samaria, ja, like til jordens grenser.»
Som han hadde sagt dette, så de ham løftes i været, og en sky tok ham bort for deres øyne. De stod ennå og stirret mot himmelen etter ham, da to menn i hvite klær trådte frem for dem og sa: «Hvorfor står dere her og ser opp mot himmelen, galileere? Den Jesus som nå ble tatt fra dere opp til himmelen, han skal komme tilbake på samme vis som dere nettopp så ham dra bort, inn i himmelen.»
«Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg»
Hele Kristi liv er en oppadstigende bevegelse, som gjennom hans menneskelighet favner og involverer hele verden: Den løfter mennesket og kjøper det fri fra dets syndige tilstand, bringer lys, tilgivelse og håp dit hvor det rådet mørke, urett og fortvilelse, for å nå fram til den endegyldige seieren i påsken. Guds Sønn er den som «ved sin død gjorde vår død til intet, og ved sin oppstandelse gav oss livet tilbake» (påskeprefasjon I).
Allerede nå drar Jesus oss opp oppover
Så himmelfarten taler ikke til oss om et fjernt håp, men om et levende bånd, som drar også oss opp mot den himmelske herligheten. Allerede i dette livet utvider og løfter dette båndet vår horisont og får oss til å tenke, føle og handle stadig mer i samsvar med Guds hjerte.
«Dit jeg går, vet dere veien»
Og vi kjenner veien opp (jf. Joh 14,1–6). Vi finner den i Jesus, i hans fullstendige selvhengivelse, i hans eksempel og i hans lære, og vi ser den tråkket opp av jomfru Maria og helgenene: Både de som Kirken holder fram for oss som universelle forbilder og også «hverdagshelgenene», som pave Frans omtalte (jf. Gaudete et exsultate, 7), som vi deler vår hverdag med: fedre, mødre, besteforeldre, mennesker i alle aldre og i alle livssituasjoner, som med glede og engasjement oppriktig anstrenger seg for å leve etter evangeliet.
Legg vinn på det gode
Med dem, med deres støtte og takket være deres bønn kan også vi lære å stige opp mot himmelen dag for dag: ved å legge vinn på, slik den hellige Paulus sier, «alt som er sant […] rett [..] verdt å elske » (Fil 4,8) og med Guds hjelp sette ut i livet det som vi har «sett og hørt» (vers 9). Slik får vi det guddommelige liv, som vi mottok i dåpen, og som stadig drar oss oppover, mot Faderen, til å vokse, i oss og rundt oss. Og slik sprer vi de dyrebare fruktene av fellesskap og fred i verden.
Bønn
Må Maria, Himmeldronningen, hjelpe oss! Hun opplyser og leder vår vei.
Se pavens refleksjon 17. mai
