Jubelårets tegn:Pilegrimsferder, avlat

SLÅ INN PÅ DEN VEI SOM FØRER TIL LIVET!

Det fortelles at det var en spontan "grasrot-bevegelse" som førte til innføringen av jubelår i Kirken. Nyttårsdag 1300 var det store menneskemengder som beveget seg mot St. Peters kirken fordi det gikk rykter om at man kunne oppnå fullkommen avlat denne første dag i det 13. hundreår etter Kristi fødsel. Tilstrømmingen bare fortsatte.1

Pave Bonifatius VIII ville ikke la et slikt uttrykk for folkelig fromhet gå upåaktet hen, og utropte den 22. februar samme år kirkehistoriens første Hellige år, et jubileumsår for Herrens fødsel. I dekretet heter det at "ved hvert århundreskifte i fremtiden vil enhver troende som i løpet av dette år ville besøke Peters og Paulus' graver og i botens og tillitens ånd ville skrifte sine synder, kunne fortjene en særlig fullstendig avlat (for alle synder begått til da)".

Det gikk rykter om hvilken nåde et jubelår kunne gi. I samtidige krøniker berettes det jevne folks ord: "Hellige Far, gi oss din velsignelse før vi dør. Av våre forfedre har vi hørt fortalt at enhver kristen som i hvert nytt århundres første år besøker apostlenes graver, vil bli befridd for alle sine synder og for Guds straff", og også selve grunn-idéen i det troende folkets erfaring: "Ved å feire 100- årsdagen opplever vi en dyp glede ved minnet om da Kristus ble menneske!"

Dette innledende lille tilbakeblikk sier oss noe vesentlig om året vi er inne i og hva det kan "brukes" til. Jubelårene alltid har vært en privilegert tid for å ta imot Guds helbredende nåde. Gud tilbyr oss ikke bare syndenes forlatelse, men også fylden av Guds nåde og barmhjertighet i form av avlat. Jubelåret tilbyr muligheten til å besinne seg på det vesentlige i livet, og alle troende oppfordres til å gjøre en pilegrimsferd, en anstrengelse bare for Gud og ta imot de særlige nådemidler som er knyttet til en valfart i jubelåret. For at dette skal være mulig for alle som ønsker det, vil det bli arrangert valfart til bispedømmets domkirke og til å bli utpekt andre pilegrimsmål i de enkelte bispedømmer.

Vi oppmuntres til å søke oss til hellige steder, gjøre pilegrimsferder til kristenhetens helligdommer og steder knyttet til frelseshistorien. En indre pilegrimsferd er også mulig der annet ikke går: Ved å vende om fra den vei som fører bort fra Gud, og slå inn på den vei som fører mot samling, forsoning og enhet - mot Gud. Botens sakrament er et uvurderlig hjelpemiddel, likeså tilbudet om å vinne avlat.

Avlat og skrifte hører sammen - selv om ens synder er tilgitt, så bærer vi allikevel konsekvensene av synden, og det er syndens konsekvenser som ødelegger mellommenneskelige relasjoner og relasjonen til Gud. Straffen som følger synden er selvpåført i og med ens overtredelser, og det er en straff som rammer både i det dennesidige og i det hinsidige. Hvis det ikke var slik, at det gjenstod en soning etter at ens synder ble tilgitt i skriftemålet, ville den vulgære kritikk av katolsk skriftemålspraksis ha vært berettiget - nemlig at "katolikker kan synde så mye de vil, de kan jo bare gå til skrifte etterpå". Men det er nettopp her kombinasjonen syndsforlatelse og straff kommer inn, for om ens synder er tilgitt, så bærer man allikevel med seg syndens konsekvenser, og den straffen bygger seg bare opp jo mer man synder uavhengig av at en ber om og får tilgivelse. Det er her avlat kommer inn - for som Kirken har fullmakt til å binde og løse, så kan den også lette den straff som venter synderen når et menneske oppriktig søker å omvende seg, å gjenopprette Gudsforholdet og bøte skaden det har påført seg selv og andre ved å gjøre bot og øve oppofrende gjerninger. Tanken her er den samme som når det gjelder faste - nemlig å kunne gi avkall på et gode til fordel for et høyere gode. Tanken om å ofre noe som betyr meget for en til fordel for Gud. Avlat viser at nåden er uendelig, men at nåden må tas imot med alvor i kontinuerlig omvendelse.

Alt i et jubelår står i det nye livs, den nye begynnelses tegn. Også til en pilegrimsferd hører intensjonen om å begynne på ny. Pilegrim kan man være alene, pilegrim kan man være om man ikke kan ta seg frem av egen hjelp, men pilegrim kan man også være sammen med andre, og mulighetene for det er mange i løpet av dette året.

I våre bispedømmer i Norge er domkirkene automatisk jubelårssteder, det vil si steder hvor man kan oppnå avlat etter følgende kriterier: At man går til skrifte, til den hellige messe og ber for pavens intensjon. Foruten St. Olav i Oslo, St. Olav i Trondheim og Vår Frue i Tromsø, har biskop Georg Müller utpekt Stiklestad til jubelårssted i år. Dessuten kan menigheter som ønsker det be den lokale biskop utpeke ønskede steder til dette formål for eksempel hvis menigheten skulle arrangere sin egen pilegrimsferd, eller organisere en egen "jubeldag" i menigheten.

ABH

Pilegrim i år 2000?

Dersom man ønsker å slutte seg til en organisert pilegrimsferd, er mulighetene mange.

De nordiske biskoper inviterer til Nordisk valfart til Vadstena 29. juni til 2. juli. St. Hallvard menighet i Oslo og St. Birgitta menighet i Fredrikstad arrangerer fellesreiser, interesserte kan henvende seg der.

Nidaros - Stiklestad - og Olavsdager i Trondheim i forbindelse med Olsok, 29. juli, anbefales! Det blir økumeniske Olavsdager, pilegrimsseminar, og full mulighet til å delta i den katolske feiringen på samme tid.

Det gamle pilegrimsmålet Røldal stavkirke - som med sitt undergjørende krusifiks trakk folk især til St. Hans, holdt seg som pilegrimsmål helt opp til slutten av 1800-tallet. I år arrangeres det et seminar der 22.-24. juni: "Kult, kultur og folketru - Kva gjer eit undergjørande krusifiks med ei bygd, eit folk?" Det blir innlegg ved Kjartan Fløgstad, Gunnar Danbolt, Arnvid Lillehammer, Arnfinn Haram op, Ragnhild Marie Bjelland op. Påmelding og opplysninger til sr. Ragnhild Marie Bjelland op, Sta. Katarinahjemmet. Påmeldingsfrist 15. mai.

Pilegrimsreiser til Roma og Det hellige land:

St. Eysteins menighet i Bodø arrangerer reise til Roma 24. september til 2. oktober. Interesserte kan henvende seg innen 15. mai til St. Eysteins menighet.

St. Olav menighet i Oslo arrangerer reise til Det hellige land 5.-14. november, henvendelse innen 31. juli til St. Olavs menighetskontor

Vi gjør også oppmerksom på European pilgrimage 2000 - som oppstod i kjølvannet av det store økumeniske møtet i Graz i Østerrike i 1997. Her har man blinket ut 5 pilegrimsmål i Europa: Thessaloniki, Hellas - Ortodoks påske 27.-30. april 2000, Trondheim - Olsok 26.-31. juli 2000, Edinburgh, Skottland - St. Andrew 8.-14. september, Iasi, Romania - St. Paraschevas fest 12.-15.oktober 2000, Praha, Tsjekkia - 6.-8. juli 2001. Mer informasjon om prosjektet og pilegrimsmålene fåes ved henvendelse:

European Pilgrimage 2000, Postboks 2045, 7410 Trondheim, Tlf. 73 92 94 77, fax 73 50 38 66, e-post: info(at)europeanpilgrimage(dot)com.

Noter

1

Opplysningene om jubelårstradisjonen er i det vesentlige hentet fra artikkelserien om Kirkens hellige år.