Protokoll for Pastoralrådsmøtet høsten 2000

Mariaholm, 28.-29. oktober

Tilstede:

  • Biskop Gerhard Schwenzer SSCC, Akersveien 5, 0177 Oslo
  • Generalvikar p. Ellert Dahl OP, Akersveien 5, 0177 Oslo
  • P. Sigurd Markussen, prestene, boks 659, 5502 Haugesund
  • P. Joseph Lam Cong Luong, prestene, Bommestadåsen 51, 3270 Larvik
  • Sr. Mary Doyle, søstrene, Finnesveien 57, 5700 Voss
  • Vibecke Haslerud, NUK, Vollsveien 102, 1358 Jar
  • Peter Talos, vara NUK (bare søndag), Norbygata 39, 0190 Oslo
  • Anne-Lise Resser NKKF, Camilla Collets vei 9B, 0258 Oslo
  • Per Tonne, St. Olav, Oslo, Bekkefaret 21c, 0280 Oslo (bare lørdag)
  • Lars Jul-Hansen, St. Hallvard, Oslo, Østerliveien 9b, 1185 Oslo
  • Karin Mace, Asker & Bærum, Hoslegaten 14, 1356 Bekkestua
  • Einar Wiig, Askim, Åssiden 84, 1861 Trøgstad
  • Ewa Bivand, Bergen, Falsens vei 32, 5032 Minde
  • Laila Krokeide, Drammen, Ovnerudveien 2, 3430 Røyken
  • Henri Maatje, Fredrikstad, Edholmen, 1680 Skjærhallen
  • Marie Maes, Halden, Lensmann J. Knudsens vei 12, 1769 Halden
  • Turid Birgitta Folkedal, Hønefoss, Toso, 3520 Jevnaker
  • Edel Grønningsæter, vara Kristiansand, Østre Strandgate 3, 4610 Kristiansand
  • Georg Aker, Larvik, Brageveien 3, 3274 Larvik
  • Doris Løkke, Lillehammer, Storgaten 17d, 2609 Lillehammer
  • Frode Eidem, Lillestrøm, Sæterveien 12, 2006 Løvenstad
  • Eric Sundt-Johannesen, Moss, Deørveien 30, 1555 Son
  • Susanna Welfler, Porsgrunn, Kløverveien 14a, 3929 Porsgrunn
  • Monica Ramse, Høgvollsvegen 41b, 4327 Sandnes
  • Lindie Landmark, Tønsberg, Ragnhilds vei 6, 3151 Tolvsrød
  • Heidi Øyma, avtroppende sekretær PRO, Akersveien 5, 0177 Oslo
  • Sissel Thyes, påtroppende sekretær PRO, Akersveien 5, 0177 Oslo
  • Observatør, Bergen, Andreas Christiansen, Ytre Markeveien 5, 5005 Bergen
  • Vara Halden, Kari Strand, Tista plass 3, 1772 Halden

Avbud:

  • Tove Haugen, Kristiansand (representert ved vara)
  • Pål Pedersen, NUK, (representert ved vara på søndagen)
  • p. Piotr Pisarek OMI, prestene (vara kunne ikke komme)
  • sr. Hedwig Osterhus CSJ (hun er rykket opp fra vara til fast pass da fast representant lille søster Helene er flyttet fra landet, vara kunne ikke komme)
  • Yolanda Chavez Ore, Haugesund (vara kunne ikke komme)
  • Fritz Bruun-Rasmussen, Hamar (vara kunne ikke komme)

Det manglet med andre ord representanter fra to menigheter, og prestene og ordensfolket var representert med en person for lite.

Sak 17/00 Åpning og velkommen ved PROs leder Frode Eidem

PROs leder Frode Eidem ønsket velkommen til alle PRO-medlemmer og andre og særlig til PROs påtroppende sekretær Sissel Thyes. Møtet ble åpnet med en bønn.

Sak 18/00 Navneopprop

Det var ingen forandringer i forhold til utdelt navneliste. Laila Krokeide kom etter navneoppropet. Per Tonne var kun til stede på lørdag, Peter Talos på søndag.

Sak 19/00 Valg av møteledelse, møtesekretær, tellekorps, to protokollunderskrivere og redaksjonskomité

Følgende personer ble alle valgt ved akklamasjon:

Møteledere: Lindie Landmark og Frode Eidem

Møtesekretær: Heidi Øyma

Tellekorps: Doris Løkke og Einar Wiig

Protokollunderskrivere: Karin Macé og Monica Ramse

Redaksjonskomité: Vibecke Haslerud, Georg Aker og Eric Sundt-Johannesen

Sak 20/00: Godkjenning av innkallingen

Innkallingen ble godkjent.

Sak 21/00 Godkjenning av dagsorden

Det var ikke meldt noen saker i tillegg til dem som stod oppført på den foreløpige dagsordenen som var sendt ut med innkallingen. Fristen til å melde nye saker til Eventuelt ble satt til møtets begynnelse neste dag.

Dagsorden ble godkjent. [Referatet følger nummereringen i dagsordenen selv om to av sakene ble behandlet i en annen rekkefølge.]

Sak 22/00 Arbeidsutvalgets årsberetning

Årsberetningen, som gjelder fra PRO høst '99 til PRO høst 2000 var sendt ut i forkant av møtet. Årsberetningen opplyser også i hvilke AU-referater man finner de enkelt sakene mer grundig behandlet. Den dekker postene på arbeidsprogrammet, men også enkelte punkter som har kommet opp underveis i AUs arbeid. Noen av punktene i beretningen var også egne punkter på møtets dagsorden.

Frode Eidem gjennomgikk beretningen, blant annet ble følgende punkter berørt:

  • Ad arbeidsutvalget: Oppmøtet på AU-møtene har vært godt.
  • Ad økonomi: Biskopens brev ser ut til å ha blitt godt mottatt.
  • Ad ungdomsarbeid: På spørsmål om ungdomsprestsituasjonen svarte biskop Schwenzer at det er en sjanse for at vi om få måneder vil ha en ungdomsprest i hel stilling.
  • Ad samarbeid: På spørsmål om kommisjonen for nasjonalsjelesorg som forutsettes nedsatt i bispedømmets retningslinjer for nasjonalsjelesorgen, svarte biskopen at han hadde gjort flere forsøk på å nedsette en slik kommisjon, men at forsøkene var strandet på grunn av språkproblemer.
  • På spørsmål ble det opplyst at følgende personer sitter i forvaltningsrådet: biskopen, generalvikaren, kansellisten, Ola Markussen og Ola Fuglestved.
  • Ad samarbeid: Kontakten med forvaltningsrådet hadde resultert i et langtidsbudsjett som ville bli fremlagt senere på møtet.
  • Ad samarbeid: Lederne for pastoralrådene i Midt- og Nord-Norge tar sikte på å komme på PROs neste vårmøte. På spørsmål om PRO noen gang har blitt invitert til møter i Midt- eller Nord-Norge, svarte Frode Eidem at lederne for de tre pastoralrådene hadde tenkt at man i år 2002 og 2003 kunne møtes på pastoralrådsmøtene i Midt og Nord, slik at man hvert år veksler på å være vertskap.
  • Ad seminar for menighetsrådsledere påpekte Vibecke Haslerud at arbeidsutvalget hadde som intensjon at dette skulle bli et regelmessig tiltak og Lars Jul-Hansen at hver menighet skulle kunne sende minst to representanter, altså ikke bare leder.
  • Ad kontakt PRO-menigheter: AU-representantene har begynt å ringe rundt til sine "kontaktmenigheter", og de leser jevnlig referatene fra møtene i de aktuelle menighetsrådene. Frode Eidem oppfordret menighetenes PRO-representanter til å delta jevnlig på sine menighetsrådsmøter for å utveksle informasjon. Gjennomlesning av PROs statutter viste at det ikke sto noe der om PRO-representantenes deltagelse på menighetsrådsmøter. [Om dette, se ellers sak 28 side 11-12.]
  • Ad fond for livet: På spørsmål opplyste Anne-Lise Resser at NKKF har tatt opp saken på sitt landsmøte og skal sende et offisielt svar på henvendelsen om å gjøre noe.
  • Ad representasjon: I tillegg til det som står oppført, har Henri Maatje representert PRO på Caritas' generalforsamling.

Med sistnevnte tilføyelse ble årsrapporten godkjent.

Sak 23/00 Beredskapsplan ved overgrep

Lindie Landmark og Anne-Lise Resser orienterte. PRO har vedtatt at Den katolske kirke, som så mange andre kirkesamfunn og organisasjoner, skal ha en plan for håndtering av seksuelle overgrepssaker og mistanker/anklager om overgrep. Dette er et arbeid som må ta tid. Lindie Landmark og Anne-Lise Resser er redaksjonskomité for arbeidet som skal munne ut i et hefte/en bok. De har sett på eksisterende stoff og bestemt seg for å bruke den irske bispekonferansens plan som mal. De trekker inn eksterne fagfolk og har fått tilbakemelding fra en psykolog om at den irske planen er god. I planen vil man bruke ordet "overgrep", men også et uttrykk som Den norske kirke bruker: "grenseoverskridende seksuell adferd". Planen skal omfatte personer i menighetene som kan fange opp anklager/mistanker. Vi må ha et nettverk med kontakt med bispedømmet.

Anne-Lise Resser presenterte en foreløpig innholdsfortegnelse og kommenterte de enkelte punktene, blant annet nevnte hun følgende:

  • Ad definisjoner: Dette er viktig, blant annet for å unngå "ulv, ulv" - fenomener.
  • Signaler: De signaler som ofre for overgrep sender ut, er ganske ensartede.
  • Lovverk: Både norsk lov og kanonisk lov skal trekkes inn, en ekstern ekspert på hvert felt er engasjert.
  • Kirken har et stort ansvar for å hjelpe.
  • Faste prosedyrer gir en sikkerhet både for overgriper og offer.
  • Reaksjon på klagen: Dette er et viktig punkt. Hvis reaksjonen er feil, kan det ha meget destruktive konsekvenser.

Redaksjonskomitéen etterlyste tilbakemelding fra PRO angående nettverket som skal kobles inn når det foreligger mistanke/anklage. Vi er en liten kirke, og vi må bruke fagfolk. Norges Kristne Råd (NKR) har utgitt retningslinjer om emnet, der foreslås det at man skal bygge opp tverrkirkelige nettverk. Et forsøk på dette skal gjøres i Vest-Agder. Hvis forsøket lykkes, er målet å bygge opp egne kontorer for dette i alle fylker/bispedømmer i Den norske kirke. Alle medlemskirker i NKR vil kunne bruke disse kontorene. En beredskapsplan bør inneholde liste med telefonnummer til relevante instanser i regionene. Det gjelder å ta skikkelig tak i ting samtidig som det gjøres på en slik måte at man ikke gjør skade på offer/utsatt eller overgriper/anklager. Derfor er bruk av fagfolk så viktig.

Et annet spørsmål er hvordan planen gjøres kjent i menigheten uten å skape overfokusering. Svenska Kyrkan har laget en brosjyre som kan være til hjelp.

Skal man ha en ressursperson i hver menighet eller personer sentralt man kan henvende seg til?

PRO-medlemmene ble oppfordret til å komme med både muntlig og skriftlig tilbakemelding. I diskusjonen kom følgende frem:

  • På spørsmål om hva som kunne gjøres hvis saken begynner med at noen går til politiet, svarte Anne-Lise Resser at politiet etter norsk lov alltid må kobles inn. Det må være et samarbeid mellom kirke og politi. Hvem som kontakter hvem først, kan variere.
  • Ad distribusjon: Det ville være fint om et slikt hefte sto tilgjengelig i menighetslokalene.
  • Planen må være tilgjengelig for alle, i tillegg må enkelte personer sette seg særlig inn i stoffet.
  • I motsetning til de fleste kirkesamfunn har vi stort kulturelt mangfold i våre menigheter. Ulike grupper har ulike reaksjonsmønstre og ulike grenser for hva som er akseptabelt. Dette aspektet må med i boken. Ewa Bivand sa seg villig til å skrive noen punkter om dette til redaksjonskomitéen.
  • Dette gjelder fryktelig vanskelige saker. Først må politiet og barnevernet varsles. Skal Kirken så gjøre noe ut over det? Kirkens rolle må vel heller handle om å tenke på "overgriperen".
  • Nettverket skal ikke operere "på siden av" alle andre, men sørge for at de som trenger det, får kontakt med de rette instanser.
  • Redaksjonskomitéen er meget opptatt av at det er to parter i slike saker og at det ikke må bli "heksejakt" i menighetene.
  • Slike saker bør håndteres av folk utenfor menighetene.
  • En kontaktperson i en liten menighet blir problematisk. Man har barnevernskontorer/sosialkontorer.
  • Tanken er at det skal finnes en kontaktperson som sender folk videre, vedkommende skal ikke gjøre noe selv.
  • En ting er tydelige saker, men i mindre entydige situasjoner, hva gjør man da? Man henvender seg gjerne til en sjelesørger. Hva slags svar gir våre prester med så ulik bakgrunn som de har? Dette er et av spørsmålene som må tas opp under arbeidet.
  • Beredskapsplanen skal fange opp to ulike ting. Det ene er om en kirkelig ansatt, det være seg prest, kateket eller andre, gjør seg skyldig i overgrep. Da blir det umulig at folk i menigheten har ansvar for å gjøre noe. Man må ha sentral kompetanse. Familiekontoret vil være en naturlig instans å bruke. Informasjonstjenesten kan ta seg av mediedekningen. Den andre muligheten er at en av våre prester får høre om overgrep, da må han også ha noen å henvende seg til, få hjelp til å orientere seg i den offentlige jungelen.
  • Det vil ofte være presten som får høre om at noe er galt. Han må ha oversikt over offentlige instanser som skal kontaktes, samt hvem som kontaktes i bispedømmet.
  • Mange menigheter er blitt kritisert for ikke å ha noen rutiner for å takle overgrep ("det skjer ikke hos oss"); en slik sak skjer ikke gradvis, den kommer som en eksplosjon. Da må rutinene være der.
  • Menighetene er så forskjellige, det er ulike behov.
  • Fordi dette er et vanskelig arbeid, må det ta tid.
  • Hvis menighetene skal ha en kontaktperson mot OKB, må det være en fagperson. Dessuten, om en i menigheten begår overgrep, trenger menigheten selv også hjelp til å tåle belastningen.
  • Fagpersoner har også taushetsplikt. Vi må unngå at det tiskes og hviskes.
  • Margareth Bergman på familiekontoret har erfaring fra dette fagfeltet.

Kopier av en mer detaljert innholdsfortegnelse enn den som var presentert, var tilgjengelige på møtet.

Anne-Lise Resser og Lindie Landmark sa seg fornøyd med tilbakemeldingen og understreket at saken ville måtte ta tid og at de var villige til å fortsette med den også etter inneværende PRO-periode og at planen skal være en håndbok som kan være til hjelp, ikke en vitenskapelig avhandlig.

Sak 24/00 Budsjett PRO for 2001

Heidi gjennomgikk budsjettet som var blitt delt ut før møtet startet. Det ble sett noen trykkfeil.

PROs budsjett for 2001 ble vedtatt.

Sak 25/00 Orientering om OKBs budsjett for 2001

Biskopen gjennomgikk budsjettet, som var sendt ut i forkant av møtet. I budsjettet er det lagt inn en økning i menighetenes bidrag til bispedømmet fra 34 til 37 kroner per hode. Følgende punkter kom frem, til dels etter spørsmål:

  • Ad statstilskuddet: Man regner med samme beløp per hode.
  • Avsetning til produksjon av liturgiske bøker: Dette er det nye breviaret. Inntektene til det kommer fra salg av de eksisterende liturgiske bøker.
  • Ad drift og anskaffelse av eiendommer: Beløpet for Akersveien 16 er usikkert, 2001 er det første hele driftsåret. Eiendommen i Sarsgate er solgt, eiendommen i Westye Egebergsgate selges i disse dager (begge var presteleiligheter hvor prestene er flyttet/skal flytte til Akersveien). Bispedømmet får ingen leieinntekter for eiendommen på Hønefoss, men leietager pusser den opp og holder den generelt ved like.
  • Tilskuddet til prestestudenter øker fordi bispedømmet nå har to prestestuderende.
  • Satsen for tilskudd fra Tyskland til prestelønninger går neste år sannsynligvis ned til 38 000 per prest per år. I andre halvår i år er den allerede gått ned 10 prosent, til et beløp tilsvarende 40 000 per år.
  • Ad St. Olav Forlag: Forlaget har de senere år nytt godt av støtte fra en giver som har dekket forlagets utgifter. Dette trappes nå ned. Giveren ønsker ikke å dekke faste poster på budsjettet, men å hjelpe til å starte nye prosjekter, antageligvis med støtte i samme størrelse som før (sannsynligvis vil det nye familiekontoret få støtte derfra). Ergo må bispedømmet selv dekke utgiftene til forlaget fremover.
  • Ad punktet informasjon og publikasjoner: Beløpene inkluderer lønn til de ansatte.
  • Ad Broen: Beløpet på budsjettet er et nettobeløp, gaveinntektene er trukket fra (ligger mellom 250 og 300 000 kroner årlig). Det varierer noe om Midt- og Nord-Norge stift betaler sin andel av utgiftene til bladet.
  • Posten "diverse tilskudd" omfatter bl.a. husleie for to pensjonerte prester og tilskudd for to ordenssøstre som arbeider i bispedømmet.
  • I posten om støtte til menigheter på kroner 500 000 ligger en del støtte til menighetssal på Lillehammer. Forhåpentligvis kan bispedømmet yte mer, total utgiftsramme for budsjettet er beregnet til 1,2 millioner, og sannsynligvis kan arbeidet begynne i 2001.
  • Bispedømmets fonds er oppbrukt til bygging i Akersveien og på Kongsvinger. Mot slutten av regnskapsåret må bispedømmet låne penger for å dekke sine utgifter før bidragene fra menighetene kommer.
  • Eiendommen KIGA i Kristiansand står ikke i budsjettet. I navnet er det bispedømmet som eier den, de facto er det menigheten som har både inntektene og utgiftene derfra.

Kommentar fra salen: Det er foruroligende at OKB har så lite penger, og faktisk er i nærheten av teknisk konkurs. I vår kirke er det svært lave inntekter per hode i forhold til andre frikirker. Det er viktig at PRO-representantene tar med seg budskapet hjem: Kirken trenger høyere inntekter, alle må oppfordres til å gi. Menighetene trenger penger selv om mange av medlemmene for eksempel sender penger til sine hjemland.

PRO tok OKBs budsjett til etterretning.

Sak 26/00 Orientering om OKBs langtidsbudsjett for 2002-2005

En skisse til et slikt langtidsbudsjett ble delt ut. Frode Eidem orienterte. Finansutvalget har utarbeidet skissen, som er basert på 2001-kroner. Den baserer seg på at statstilskuddet per hode vil holde seg uendret. Frode Eidem fokuserte særlig på menighetenes bidrag til bispedømmet. Menighetsbidraget ble innført i 1991, dels etter initiativ fra PRO. Det begynte på 25 kroner per hode, og har siden vokst med en kroner per hode i året. Langtidsbudsjettet forutsetter en sterkere økning fremover slik at bidraget pro capita i år 2005 vil være kommet opp i 60 eller 61 kroner. Å dømme etter langtidsbudsjettet ser tilskuddet fra Tyskland stabilt ut. Men realiteten er at man går ned fra 7-8 millioner i året til anslagsvis 3 millioner. Dette er de tallene som nå forutsettes, men man kan ikke være sikker på at de stemmer.

  • Kommentar fra p. Sigurd Markussen: Det er synd at mitt forslag om differensiering av bidragssatsene etter menighetsstørrelse ikke er tatt med.

Ad bidrag fra det offentlige kom følgende frem: I OKB har man valgt følgende modell: Statstilskuddet utbetales til OKB en gang i året. Kommunetilskuddet betales direkte til menighetene. Det er menighetene selv som må søke om kommunestøtten. PRO-representantene oppfordret menighetene til å være oppmerksomme på kommuneplan og sørge for at kommunene virkelig ga den støtten de var forpliktet til. Hvis en kommune gir store ekstrabevilgninger til Den norske kirke (for eksempel ved spesielle prosjekter), må støtten per hode til andre trossamfunn økes tilsvarende.

Frode Eidem understreket at en ny kirke med menighetslokaler og prestebolig oftest koster mellom 15 og 18 millioner. I øyeblikket er det planer om bygging i Larvik, Askim er en kandidat til nybygg, det er muligheter for to nye kirker i Oslo-området. Sammenligner man dette med tallene fra langtidsbudsjettet, ser man at bispedømmet bruker 5 år på å spare opp penger til et byggeprosjekt.

Det ble spurt om det foreliggende budsjettet ville bety bedret likviditet eller om man kommer til å bruke opp driftsoverskuddet på byggeprosjekter med en gang. Biskopen svarte at behovet for byggeprosjekter er veldig stort i menighetene. Bispedømmet strekker seg langt og betaler prisen i form av negativ likviditet, og dertil hørende negative finansinntekter. Det ville avhjelpe sitasjonen om menighetene kunne betale i alle fall en del av bidraget til bispedømmet tidligere på året. Til dette ble det kommentert at menighetene på sin side mottar kommunestøtten mot slutten av året.

På spørsmål om finansutvalget hadde tenkt på noen kampanje slik at det ble mulig for menighetene å dekke inn det økte menighetsbidraget, svarte biskopen at tanken var at nødvendig informasjon skulle komme gjennom PRO. Vibecke Haslerud konkluderte med at det står på PRO-representantene å øke bevisstheten om situasjonen rundt om i menighetene.

Frode Eidem spurte om det kunne tenkes andre muligheter til å bedre finansieringen enn økte bidrag fra medlemmene og om det var mulig å leve med så liten årlig byggeaktivitet. Et regnestykke viser at skulle vi ha opprettholdt den byggeaktiviteten vi har hatt til nå, måtte menighetsbidraget blitt firedoblet. Kommentarer fra salen:

  • De som har en kirke allerede, burde hjelpe dem som ikke har noen.
  • I vår menighet har vi ikke noe finansutvalg. For å vurdere hva som kan gjøres på menighetsplan, må man ha folk som har rede på økonomi.
  • Alle menigheter skal ha et finansutvalg, enten et eget utvalg oppnevnt av menighetsrådet eller menighetsrådet selv. Finansutvalget burde i samarbeid med menighetsrådet se på muligheter for økte inntekter og gå kritisk gjennom utgifter. Noe anvendbart stoff kommer i Håndboken.
  • Kan gode tips formidles gjennom PRO?
  • Min menighet har et ben i fem kommuner. Forholdene kan være uoversiktlige. Det kan lønne seg å alliere seg med andre trossamfunn for å finne ut hva man kan få av støtte fra det offentlige.
  • Pastoralrådet kunne holde et kurs i hvordan man søker støtte, det er ofte presten som søker, han er ikke nødvendigvis den best informerte.
  • Alternative inntektskilder bør gjennomgås.
  • Frode Eidem nevnte et konkret eksempel der årvåkenhet i forhold til kommunens støttepolitikk overfor Den norske kirke et år hadde ført til 90 000 kroner mer fra en kommune til St. Magnus på Lillestrøm.
  • Store byggeutgifter venter bispedømmet. Behovet er å være selvbærende, dette må synliggjøres rundt om i menighetene.
  • I andre kirkesamfunn gis det mer enn hos oss. Bare Larvik har stor giverglede. For å få økte inntekter, trenger man ikke nødvendigvis et finansutvalg, men man må snakke med folk. 70% av våre menighetsmedlemmer er ikke norske. Vi må ha en bevisstgjøringsstrategi, i Larvik får de det til.
  • For menigheter med dårlig økonomi svir bidraget til bispedømmet, men det finns også menigheter med god økonomi, er det mulig å differensiere bidraget?
  • Ulike differensieringsmodeller har vært nevnt. En mulighet er etter menighetsstørrelse. En annen er å differensiere etter størrelsen på støtten fra kommunene. Det er behov for en måte som ikke knekker menighetene. Målet må være en modell som oppfattes som rettferdig samtidig som den er differensiert.
  • En mulighet for å støtte sin menighet er å kjøpe deler av menighetens gjeld. Ser man på skatteforhold og rentenivå, får støtten da mye større effekt enn det beløpet men ofrer. Anslagsvis vil et rentefritt lån på 100 000 årlig gi et nettotap på rundt 3000 kroner for menighetsmedlemmet, mens menigheten vil spare rundt 8000 kroner.
  • For å vite hva som skjer i kommunene, må man følge med i lokalavisen, legfolket kan hjelpe presten her. Dessuten er det viktig å etablere personlig kontakt med folk i de aktuelle etatene.
  • I de store menighetene er det et uutnyttet inntektspotensial. Noen menigheter ser ikke behov for mer penger, mens andre er i akutt pengemangel. Haugesund menighet ville ikke kunnet eksitere om ikke en del av menighetens medlemmer hadde bodd i typiske kraftkommuner med svært høy kommunestøtte.
  • De små menighetene har et fortrinn, budskapet når frem. I større menigheter er det lettere å tenke at noen andre betaler. Dette viser at store og små menigheter står foran to forskjellige oppgaver. Andre frikirkesamfunn klarer det.
  • Mange mennesker går regelmessig i katolsk kirke, men orker ikke tungvinte konversjonsprosedyrer. Kan man ikke gjøre ting enklere for dem så de blir medlemmer hos oss?
  • Hvis kirkebidraget i menighetene blir mer forutsigbart, kan en alternativ måte å betale bidrag til bispedømmet være en bestemt andel av kirkebidraget.
  • Kurs for prester og finansutvalg kan settes på arbeidsprogrammet.

Frode Eidem bemerket at økonomisaken nok ville stå på sakslisten til neste PRO-møte også. P. Ellert Dahl konkluderte men at det er viktig at noen arbeider videre med de gode forslagene som er kommet frem samtidig som alle drar hjem til sine menigheter og "misjonerer" for økonomisaken. En mulighet er et eget utvalg som jobber med økonomi. Tar man ikke fatt i denne saken nå, må man gjøre det siden. Ad dette kom følgende kommentarer:

  • PRO skal i følge sine statutter jobbe med økonomi, og AU kan ikke klare denne saken ved siden av de andre oppgavene på arbeidsprogrammet. Det er nødvendig med et eget utvalg.
  • Et slikt "økonomistrategiutvalg" må samarbeidet tett med bispedømmets finansutvalg, dette er en langtidssak.
  • Et slikt utvalg får ingen egen vedtaksmyndighet, det foreslår tiltak for PRO og finansutvalget. Dermed burde det ikke være noen fare for konflikter instansene i mellom.
  • Prestene og mange i menighetsrådene har ikke rede på økonomi. Vi trenger faktisk kvalifisert hjelp.

Dessuten kom følgende momenter frem:

  • For å øke bidraget må folk bli bevisst at de har et ansvar for økonomien. Man oppnår ikke det bare ved å snakke om penger.
  • Slik situasjonen er nå snakkes det lite om penger i våre menigheter.
  • P. Sigurd Markussen: Prestene må forstå at de må gjøre seg kjent med ulike offentlige instanser. Noen kvier seg for det.
  • Skjer det noe i menigheten, ser folk poenget med å yte et bidrag, skjer det ikke noe, ser de ikke noe poeng i det.

Frode Eidem konkluderte med at forsamlingen ikke hadde noen store motforestillinger mott skissen til langtidsbudsjett, heller ikke mot prinsippet om økt menighetsbidrag selv om det var noe uenighet om hvordan bidraget skulle fordeles menighetene i mellom.

Følgende vedtak ble fattet i sak 26: 1. PRO nedsetter en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til strategier for å bedre økonomien i menighetene og i bispedømmet. Strategiene skal leveres som tips til menighetene og bispedømmets forvaltningsråd [også kalt finansutvalget]. Forslaget ble vedtatt mot én stemme.

2. PRO skal tilby OKBs prester og sentrale personer i menighetene et kurs i å søke om midler i sitt lokalmiljø og fra offentlige instanser. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Sak 27/00 Håndbok for menighetene i OKB

Kopi av innholdet til håndboken ble delt ut ved møtets begynnelse. Heidi gikk gjennom det med kort forklaring av hvert kapitel. Hun forklarte også hva som hadde blitt gjort med håndboken i løpet av året. Elisabeth Jensen fra forrige AU hadde foretatt en grunnleggende revisjon av håndboken. Senere ble det nedsatt en redaksjonskomite med Frode Eidem, Vibecke Haslerud, Lars Jul Hansen og Heidi Øyma.

Arbeidsmiljøloven krever at brannteknisk dokumentasjon skal være tilgjengelig når det kommer håndverkere.

  • Det er viktig at PRO-medlemmene sørger for at Håndboken er tilgjengelig, kjent og blir brukt. Det er umulig for alle våre utenlandske prester å sette seg inn i "forskriftsjungelen", dere må hjelpe dem.
  • Forordet må si noe om bokens tyngde, om hvilken autoritet den har.

Presentasjon av boken ble diskutert. Vibecke Haslerud og Heidi Øyma poengterte at det var hensikten å presentere den på kurset for menighetsrådsledere og på prestemiddagen i januar. Forsamlingen konkluderte med at PRO-representantene ikke behøvde å presentere boken i sine menigheter hvis menighetsrådslederne skulle kurses i den.

P Luong tok opp behandlingen av nasjonalsjelesorgen i boken. Redaksjonskomitéen svarte at den bare så vidt var nevnt og at man henviste til de egne retningslinjene for nasjonalsjelesorgen i OKB. P. Luong mente at disse retningslinjene var dårlig kjent og at nasjonalsjelesorgen uansett burde tas opp i Håndboken, som vil bli allment kjent. Redaksjonen tok dette til etterretning og lovet å ta med mer stoff om dette slik det var gjort med katekesen, som har et forholdsvis kort kapittel hvor det også henvises til de foreliggende egne retningslinjene. Vibecke Haslerud påpekte likevel at dette var et område der AU hadde liten kompetanse og de nasjonale gruppene selv var mye mer kvalifisert. Ville det være nok å ha en liste med kontaktpersoner samt henvise til retningslinjene? P. Luong svarte at det ofte oppsto kommunikasjonsproblemer i forholdet mellom sogneprestene og nasjonalsjelesørgerne fordi det var uklarhet i ansvarsforholdene. Ewa Bivand antydet at dette kunne nevnes i kapittelet om informasjon siden det er en sak som går på tvers av menighetsgrensene.

Forsamlingen gikk tilbake til å diskutere presentasjonen av boken. Lars Jul-Hansen påpekte at lederseminaret var ment for flere enn menigetsrådslederne. Om hver menighet stiller med minst én person, kunne dette være et egnet presentasjonsforum. Den opprinnelige tanken var en ganske enkel presentasjon, men den kan utvides og gjøres mer grundig. Vibecke Haslerud antydet at AU kunne reise rundt og lage presentasjoner regionalt.

PRO vedtok at AU jobber videre med saken og at presentasjonen skal skje senest på menighetsrådslederseminaret i februar.

Sak 28/00 Hva er vi opptatt av i menighetene - innledning, gruppearbeid og plenum

Et sakspapir var sendt ut i forkant av møtet. Lindie Landmark innledet. Denne saken var populær på sist PRO, og det ble ytret ønske om at dette skulle være en gjenganger. De sakene som ble diskutert sist, stod nevnt på sakspapiret.

Presentasjon av gruppearbeidet

Presentasjon fra gruppe A (St. Olav Oslo, Kristiansand, Fredrikstad Arendal

Bergen, observatør, Anne-Lise Resser, NKKF, p. Sigurd Markussen, prestene), presentert av Edel Grøningsæter: Gruppen hadde brukt en del tid på å snakke om ulike former for bruk av kirkerommet, etter en diskusjon i plenum på lørdagen om bruk av kirken som konsertlokale. ellers hadde man snakket om følgende emner:

  • Samarbeid, både menighetsmedlemmene i mellom og med sognepresten. Dette er ofte problematisk. En måte å bedre informasjonsstrømmen er å gjøre mer bruk av kunngjøringene i messen.
  • Dugnad: Dette er ofte en nødvendighet av økonomiske grunner, men fagfolk må være med på arbeidet. Bispedømmet eier alle bygninger, mens menighetene har ansvar for selve driften. Dette kan resultere i ansvarsutglidning. Dette kan avhjelpes ved at menighetene sender inn rapporter om bygningsmassen eller at bispedømmet har en fagperson som kan reise rundt og inspisere tilstanden.
  • Viktigheten av at presteskapet "viser ansikt": Biskop Martensen i Danmark pleide å skrive i Katolsk Orientering om hva han drev med. Vi legfolk vet at biskop og presteskap arbeider hardt, men vi skulle gjerne hatt et bedre innblikk i hva de gjør. Slik ville man bli mer sammensveiset.
  • Diverse praktiske ting: Gruppen hadde orientert hverandre om deres menigheter hadde huskomitéer og husregler. Mange grupper vil bruke de tilgjengelige lokalene, det kan bli kollisjoner. Samarbeid blir mer og mer viktig, også i lys av den nye økonomiske situasjonen i bispedømmet. Man må ha åpenhet, få informasjon om hverandre.

Tilføyelse fra et annet medlem i gruppen: Viktigheten av å takke ble fremhevet, menighetsrådene og bispedømmet må vite å takke prestene for innsatsen.

Presentasjon fra gruppe B (St. Hallvard, Oslo, Drammen, Halden, Larvik, Lillehammer, Vibecke Haslerud, NUK), presentert av Doris Løkke: Det er tydelig at en hver menighet har sin egen identitet, svært avhengig av størrelse og sogneprest. Gruppen håper den nye håndboken vil yte praktisk hjelp og diskuterte ellers følgende:

  • Økonomi: Det er viktig å gjøre denne saken konkret. Folk er villige til å gi penger til bestemte formål. Menighetsråd og sogneprest må finne måter å gjøre dette på.
  • Katekese: Hvis katekesen ikke er god, er det usunt for menigheten. En god kateket må gi av seg selv, bry seg om barna, gå inn på deres problemer og vise egne svakheter.

Tilføyelse fra et medlem i gruppen: Som en liten menighet (Halden), deler vi sogneprest med en annen menighet. Samtidig finnes det ganske store innvandrergrupper i bispedømmet som har tilgang både på vanlige menighetsmesser og på messer i regi av nasjonalsjelesorgen. Er dette riktig prioritering når man har menigheter uten prest? En egen prest er viktig også for små menigheter.

Presentasjon fra gruppe 3 (Stavanger, Asker og Bærum, Tønsberg, Moss, Hønefoss, sr. Mary, ordensfolket), presentert av Monica Ramse:

  • Mange i gruppen var opptatt av poblemer/konfliktløsning samt kommunikasjon. Enten snakker man rent faktisk ikke samme språk, eller man snakker forbi hverandre eller informerer hverandre ikke. I en konflinkt med presten er det viktig å oppvurdere legfolkets rolle, respektere deres spesifikke kall til tjeneste i menigheten. [Selv vil jeg anbefale maristenes tilbud om retretter for aktive legfolk. Dette er et viktig element i tillegg til kursing, som er blitt nevnt på møtet.]
  • Formelle mangler: Man kan oppleve at budsjetter og regnskap mangler, at det er mangel på profesjonell styring og budsjettdisiplin. hva kan gjøres med det? Kurs for menighetsrådsledere og prester samt Håndboken kan hjelpe.
  • Katekese: Gruppen diskuterte balansegangen mellom å bruke mye tid og krefter på katekesen og lite på for eksempel ungdomsarbeid. Må man ikke se på helheten? Er det katekesen eller et godt ungdomsarbeid som holder på ungdommen i menigheten? Det sosiale har størst betydning, men det må ha et visst katolsk innhold.
  • Kirken i offentligheten: Kirken burde synes mer i media. Det kan gjøres på to måter: Menighetene oppfordres til å bruke lokale medier. 2. Informasjonstjenesten bruker ressurspersoner som bes om å uttale seg når deres fagfelt er i medias søkelys.

Presentasjon fra gruppe 4 (Bergen, Lillestrøm, Porsgrunn, Askim, Halden vara, p. Luong, prestene), presentert av Ewa Bivand:

  • Formidling av PRO-saker i menigheten: Bruke 1. menighetsrådsmøter (PRO representanten har møterett, 2. menighetsbladet (representantene kan skrive artikler som informerer om hva PRO er og om saker det arbeides med samt bruke stoff fra Håndboken), 3. kirkekaffen og 4. Årsmøtet (om menigheten har det). PRO-representantene må være aktive, vise initiativ og bruke Håndboken. Informasjonen må gå begge veier, også fra menigheten via PRO-representanten til PRO.
  • Kommunikasjon/samarbeid mellom nasjonale grupper: Det er nødvendig med et felles språk, men også at det finnes behov for kommunikasjon. Hva kan det kommuniseres og samarbeides om?
  • 1. Liturgi: Liturgien kan ha innslag på andre språk enn norsk: lesning, sang, spesiell type offertoriumprosesjon, understreke de dagene som feires spesielt i gruppene og rikdommen i de ulike tradisjonene.
  • 2. Katekese: Det er nødvendig at barn og ungdom er tospråklige, at de kan snakke om troen både på sitt morsmål og på norsk. Spesielle arenaer er sakramentsforberedelsen og ministrantarbeid. I alle fall sakramentsforberedelsen bør foregå felles og på norsk. Men egen katekese for gruppene kan trenges, det er ikke alltid den norske katekesen er så god.
  • 3. Fellesarrangementer: Dette kan være fester, dugnader eller arrangementer i forbindelse med katekesen organisert av foreldrene.

Hvordan oppnås samarbeid/bedre kommunikasjon: Man kan

  • 1. Invitere gruppeledere på menighetsrådsmøter/utvalgsmøter. Det er viktig å gjøre dette på en effektiv måte, man må henvende seg til de riktige personene i gruppene, gjerne presten. Man må ha innsikt i hvordan de enkelte gruppene fungerer, hvordan man må gå frem for å få med folk. Man må være litt pågående, snakke, ringe, minne om det som skal foregå.
  • 2. Drive felles planlegging, ikke instruere de andre gruppene i hva de skal gjøre.
  • 3. Gjøre praktiske oppgaver sammen. Da begynner man å snakke sammen og får kontakt.

Det er viktig å vise respekt for gruppenes måte å gjøre ting på og å reflektere over hvorfor de ønsker å gjøre ting på en spesiell måte, for eksempel ønsker egen katekese i tillegg til den norske katekesen. Det er også viktig å huske på målet for aktiviteten, at målet er langsiktig og at man må ha tålmodighet. Det kunne også være fint å få en "samarbeidsbok" med forskjellige tips og referanser til retningslinjene for nasjonalsjelesorgen.

Tilføyelse fra medlem av gruppen: Der PRO-representantene har problemer med å bli invitert på menighetsrådsmøtene, kan de bruke kontaktpersonen i AU for å ta opp saken. Det oppstod en diskusjon om dette og om PRO-representantenes oppmøte på menighetsrådemøter. Følgende momenter kom frem:

  • Om et PRO-medlem ikke blir invitert, er det bedre at hele AU tar opp saken enn at ett enkelt AU-medlem "tar affære"
  • Faktaopplysning: Hverken statuttene for PRO eller OKBs standardregler for menighetsråd sier noe om PRO-representantenes møterett i sine menighetsråd.
  • PRO-representantene har i praksis bare ett forum i sine menigheter (om det ikke innkalles til allmøte), det er menighetsrådet. PRO-representantens posisjon i forhold til menighetsrådet bør behandles prinsipielt.
  • For min del har jeg både møte- og stemmerett i menighetsrådet. Slik burde det være over alt.
  • Dette har blitt diskutert før. Konklusjonen var at mange PRO-representanter ikke ville være bundet til å møte opp på menighetsrådsmøtene. Løsningen burde være møterett, men ikke møteplikt. Man må også være sikker på å få møteinnkallinger og -referater.

PRO vedtok at AU skulle jobbe videre med denne saken.

Sak 29/00 Barne- og ungdomsarbeid - innledning, gruppearbeid og plenum

Henri Maatje innledet med en orientering om resultatene av spørreundersøkelsen om barne- og ungdomsarbeid i menighetene. Et spørreskjema var sendt ut som en del av forberedelsen av de regionale seminarene. De fleste (16 av 20) menigheter har svart. Han gjennomgikk kort de ulike spørsmålene i skjemaet. Svarene viser blant annet at enkelte av spørsmålene burde vært stilt på en mer presis måte. Ad hvilke store nasjonale grupper som fantes i menigheten skulle man spurt etter eksakt størrelse på disse gruppene. Ad hvor mange som deltar i undervisningen, skulle det vært spurt hvor mange i undervisningspliktig alder menighetene har i sitt kartotek, slik at man kunne fått en oversikt over andelen barn og ungdom som følger katekesen. Spørsmålet om messedeltagelse skulle vært presisert slik at man forsto at det dreide seg om deltagelse i søndagsmessen, ikke i messer i forbindelse med katekesen.

En viktig "suksessmåler" er kontakt med menigheten etter konfirmasjonen. Etter konfirmasjonen er ungdommene fremdeles på stedet, de er ikke flyttet for å studere, dermed gir disse tallene et godt bilde av hvor mange som fortsetter å være i kontakt med Kirken.

Det viste seg å være vanskelig å sammenfatte svarene. Noen menigheter hadde tydeligvis svart i "hui og hast", mens andre hadde brukt god tid på besvarelsen. Andelen av menighetsmedlemmer mellom 5 og 25 lå stort sett mellom 25 og 30%. Ekstremtilfeller var Larvik (53%!) og Halden, Hamar og Arendal (under 20%). (Hamar oppga 12%, men det kan umulig være riktig.)

Undervisningshyppighet lå stort sett på 10-12 ganger i året. I en del menigheter var det egen katekese for vietnameserne, som hadde dobbelt så mange undervisningsganger. (Monica Ramse påpekte en feil i svaret fra Stavanger: Der har alle over 2. klasse undervisning like ofte som vietnameserne.) En del går til undervisning bare i forbindelse med 1. kommunion og konfirmasjon.

P. Sigurd kommenterte at NUKs database inneholdt rundt 7000 navn fra 5 til 25 år, godt over 4000 bør være i undervisningsalder. Av dem kommer bare 1600 i følge tallene fra undersøkelsen, det er en tankevekker.

Hvor mange av konfirmantene kommer regelmessig i messen? Svarene varierte fra 20 til 90% (100% på Lillehammer med to konfirmanter).

Hvor mange beholder kontakten etter konfirmasjonen? Svarene varierte fra 5 til 90%!

Kjenner de unge NUK? Stort sett ikke så godt, av de utenlandske gruppene stort sett ikke. Det ser ikke ut til å være en prioritet i menighetene å gjøre NUK kjent. Vibecke Haslerud kommenterte at det er mulig barn og unge kjenner til NUK uten at de som har besvart skjemaet, vet det.

Vibecke Haslerud spurte hva man kunne bruke disse resultatene til.

Ad hva slags tilbud som finnes: Det finnes ministrantlag de fleste steder, færre ungdomslag. Ungdomslagets størrelse ser ut til å være nesten konstant, uavhengig av menighetsstørrelse.

Flere påpekte at det var usikkerhet knyttet til svarene. P. Sigurd Markussen sa at han som ungdomsprest hadde besøkt samtlige menigheter i bispedømet bortsett fra Halden. Dette reflekteres ikke i svarene.

På spørsmål om aktiv ungdom som flytter fra distriktene, forblir aktive i Oslo, svarte p. Sigurd Markussen og Heidi Øyma at det varierer.

Vibecke Haslerud påpekte at målet med undersøkelsen var å bevisstgjøre menighetene. At svarene viser at de som har svart, ofte ikke vet så mye om barne- og ungdomsarbeid, er et svar i seg selv.

Andre svar fra undersøkelsen: Cirka halvparten av menigheten har en voksenkontakt for arbeidet. Prestens aktivitet i arbeidet varierer. Ungdomsmesse holdes fra 0 til 10 ganger årlig. Det er liten kontakt med ungdomspresten. Deltagelse på sommerleirer ser ut til å være konstant, uavhengig av menighetsstørrelsen.

Ad katolsk skole kom følgende kommentar fra salen:

  • Det er forskjell på St. Paul, som betjener én menighet, og St. Sunniva i Oslo, hvor elevene kommer fra flere menigheter.

I svarene kom det frem diverse forslag til hva PRO kan gjøre i saken. Det er tydelig at menighetene føler de trenger hjelp.

Henri Maatje gjorde et forsøk på å finne et mønster i besvarelsene. Hvis hovedindikatoren på suksess, kontakt med menigheten etter konfirmasjonen, sammenlignes med svarene på noen av de andre spørsmålene, og man ser på de menighetene som kommer best (og verst) ut, får man ikke noen entydig bilde. Likevel kan man ane noen tendenser. Aktiv prest og voksenkontakt ser ut til å være av betydning. Stor vietnamesisk gruppe er viktig. I Askim, for eksempel, gjøres det ingen ting spesielt, men en veldig stor andel beholder kontakt med Kirken. Askim er en "vietnamesisk" menighet. Det holdes oftere ungdomsmesser i "5 på topp"-gruppen.

På spørsmål om hva det egentlig lå i "prest aktiv"-indikatoren, svarte Henri Maatje at det ikke er klart. Det eneste man vet er at for eksempel i Stavanger og Kristiansand har man kapellaner som er meget aktive i ungdomsarbeidet.

Kontakt med/kjennskap til NUK ser ut til å ha liten betydning for kontakten med menigheten etter konfirmasjonen. Kommentar fra salen:

  • Alle disse tallene er veldig upålitelige. Hvis målet var å få vite hva menighetene vet om eget ungdomsarbeid, er dette talende. De vet lite, gjør lite, viser liten interesse. Vi bør ikke henge oss opp i disse tallene eller kunngjøre dem. Det vi vet er at man venter initiativer fra PRO. Det som også er tydelig, er at ministrantarbeidet fungerer bra.

Henri Maatje repliserte at noen av tallene er pålitelige. Andelen som følger undervisning, er ett eksempel. Vibecke Haslerud tilføyde at trendene og suksessfaktorene burde gjøres kjent. Menighetsrådene forventer sannsynligvis tilbakemelding etter å ha vært med i en slik undersøkelse.

Vibecke Haslerud innledet til gruppearbeid i de regionale komitéene, som skal ha ansvar for seminarene om emnet. Gruppene skal svare i plenum på tre spørsmål: 1. Når skal de ha neste møte i arrangementskomitéen? 2. Når og hvor skal seminaret avholdes? og 3. Hva foreligger av program? Dessuten ønsker AU tilbakemelding på om det som er blitt gjort til nå, er nok i henhold til punktet om denne saken i arbeidsprogrammet.

Gruppeinndeling (de regionale seminarene skal også holdes etter denne inndelingen):

Region Øst: Askim, Fredrikstad, Halden, Moss, Hamar, Lillehammer og Lillestrøm (Eric Sundt-Johannesen foreløpig koordinator)

Region Oslo: St. Olav, St. Hallvard, Asker&Bærum, Drammen og Hønefoss (kontaktperson Karin Macé)

Region Sør 1: Arendal og Kristiansand

Region Sør 2: Larvik, Porsgrunn og Tønsberg (kontaktperson Susanna Welfler)

Region Vest: Bergen, Haugesund og Stavanger (kontaktperson Monica Ramse)

Presentasjon fra gruppene:

Region Oslo

Neste møtedato for arrangementskomiteen er ikke bestemt.

Seminaret skal holdes 20/01-2001 i St. Sunniva skoles aula fra 11:00-16:00 rundt temaet: Aktive voksne skaper aktive unge. Fire målgrupper: foreldre, unge, nasjonale grupper og prester. Man vil invitere følgende til å holde innlegg: Pål Bratbak (tidligere lokallagsmedarbeider i NUK, har sagt ja om han får betalt billett tur-retur Tromsø), Mari Lunde og P. Cyprian Markowski (ansvarlige for suksessrikt ministrantarbeid i St. Olav menighet), Minh Dinh (fra vietnamesisk gruppe, har sagt ja) og p. Rory Mulligan SM (har sagt ja og er meget positiv). Dessuten vil man invitere et foreldrepar (har konkrete forslag). Det er ønsket om å ha gruppesamtale. Karin Macé har allerede utarbeidet et forslag til invitasjon som skisserer opplegget (innledningen ble lest opp). Gruppen fikk ikke diskutert hva man ønsker seminaret skal munne ut i.

Gruppen fikk ros for å være kommet godt i gang med arbeidet. Ad hva det hele skal resultere i, kommenterte Vibecke Haslerud at PRO tidligere har snakket løselig om at seminarene bør munne ut i langtids- eller korttidsplaner for barne- og ungdomsarbeidet.

Frode Eidem kommenterte at åpningen på invitasjonen hørtes bra ut, og at gruppene når de gjorde ting, kunne sende dem inn til sekretariatet slik at det kunne formidles som idéer til de andre gruppene.

Region Øst

Seminaret skal holdes i mars/april på Lillestrøm. Programmet må ennå diskuteres, gruppen vil stjele idéer fra region Oslo. Neste planleggingsmøte skal være 19/11 i Askim.

Vibecke Haslerud tilføyde ad formål og idéer til program at det sto mye anvendbart på et sakspapir til forrige PRO-møte.

Region Sør 1

Dessverre er våre to menigheter begge representert ved vara denne gangen, og vi hadde ikke godt kjennskap til saken fra før. Kristiansands faste representant har gitt beskjed om at det ikke var organisert noe. Forslag til seminaret er 27/01 i Arendal. Dette skal diskuteres med Pål Pedersen, som er NUK-representant i PRO og bor i Arendal. Skolen i Arendal er godt egnet for et slikt arrangement. Tanker om innholdet er å invitere foreldre/foresatte, menighetsråd og representanter for ungdommen, belyse behov, engasjere til tverrnasjonalt samarbeid blant ungdommen. Videre arbeid er også avhengig av menighetenes faste representanter i PRO.

Region Sør 2

Neste planleggingsmøte skal holdes den 27/11 i Larvik. Seminaret ønsker man å holde en lørdag i mars/april 2001 i Tønsberg. Ad program er ønsket å invitere noen fra NUK, helst ungdomspresten. Ellers skal programmet diskuteres på neste møte. Gruppen vil stjele idéer fra region Oslo.

Region Vest

Har hatt et lignende seminar i fjor. Det er derfor naturlig å gå videre og lage en handlingsplan. Den regionale komitéen har tenkt over saken og er delvis i gang med å ta opp i menigheten hvem som kunne sitte i et utvalg som kunne lage et utkast til handlingsplan i menighetene. Menighetene utveksler så utkastene seg i mellom. Første utkast bør foreligge før jul. Endelig forslag forelegges menighetsrådene innen utgangen av mars. Hva må med i handlingsplanen (gruppen har brukt "Veien til et vellykket lokallag" fra NUK)?

  • Hva er oppdraget, og hva er målet?
  • Hvilken aldersgruppe skal planen omfatte?
  • Informasjonsarbeid: Hva foregår og hva vil vi skal foregå? Lage en oversikt over aktivitet som omfatter alle nasjonale grupper. Bevisstheten om barne- og ungdomsarbeidet må opp på menighetsrådsplan. Menighetsrådet må ha oversikt selv om det ikke skal drive arbeidet.
  • Hva må til for å få til det vi ønsker? Økonomi, medlemskap (i forhold til NUK), ansatt (e)/ansvarsforhold, kontaktperson i menighetsrådet, kontakperson (er) i de ulike gruppene.
  • Hvordan skolere?
  • Hvordan drive regional utveksling/samarbeid?

Etter å ha sett på slike spørsmål, kan menighetene vurdere en regional samling.

Vibecke Haslerud kommenterte at det er morsomt at PRO nå inspirerer til at alt dette skal skje rundt om i regionene. Hun lovet å sende "Veien til et vellykket lokallag" til alle de regionale komitéene.

Kommentar fra p. Sigurd Markussen:

  • Faren er at dette settes på dagsorden i menighetene for sent. Menighetene setter i disse dager opp sine budsjetter for 2001. Skal man ha barne- og ungdomsarbeidet med i budsjettet, må man kontakte menighetsrådene med en gang. En annen kilde til støtte er ungdomskontorene i fylkene/kommunene. Søker man støtte der, bør man understreke at dette dreier seg om flerkulturelle tiltak. De fleste kontorene skal ha brosjyrer om hvordan og innen hvilke frister man skal søke slike midler. I tillegg bør man samarbeide med NUKs lokallag i menighetene. Lokallagene kan også søke kommunene om penger. (Noen kommuner foretrekker at menighetene søker.) Noen lokallag glemmer å søke, noen menigheter glemmer å søke eller vet ikke om dette. Det er viktig å sørge for at noen i hver menighet søker.

Kommentar fra Henri Maatje:

  • Husk "Henris tese": Ungdomslederne om ti år er de barna som nå er med familien i kirken. Barne- og ungdomsarbeidet er ikke et mål i seg selv. Det er naturlig at en del ressurser må rettes mot foreldre. Man må ta vare på de barna og ungdommene som faktisk finnes i menighetene, men også prøve å nå andre

Kommentar fra Ewa Bivand:

  • I Bergen skal man begynne med å invitere foreldrene til årets dåpsbarn i en tre- til fireårsperiode.

Vibecke Haslerud oppsummerte hvor man sto i forhold til arbeidsprogrammet. Ad punkt a) om å samordne og styrke barne- og ungdomsarbeidet i menighetene, har PRO sett på resultatene av spørreskjemaene og vet at det kommer til å bli arrangert regionale seminarer. Bør PRO gjøre noe mer i denne perioden? Kommentarer fra salen:

  • Det er viktig at det kommer tilbakemelding til menighetene, eventuelt etter seminarene. Man må ikke bare be om å få besvart et skjema uten å gi tilbakemelding om resultatene. Menighetene må få sjansen til å sammenligne seg med andre menigheter.
  • PRO-representantene bør skrive i sine menighetsblader om PROs arbeid, underskrevet med fullt navn slik at PRO for menighetsmedlemmene får et ansikt.
  • Hos oss kommer menighetsbladet bare fire ganger i året. Det betyr likevel ikke at vi ikke kan skrive.
  • Ikke alle prester sender sine menighetsblader til de andre menighetene. Kan ikke PRO-representantene "presse på" slik at dette blir gjort? Slik brytes isolasjonen menighetene i mellom.
  • Redaktøren av menighetsbladet i Tønsberg vil at redaktørene skal utveksle blader.
  • Det er ikke så mye menighetene som vi PRO-representanter som er engasjert i denne saken. Vi må kontakte våre menighetsråd snarest for å engasjere dem og komme i gang med planleggingen.
  • Det kommer stadig nye generasjoner av barn og ungdom. Det er viktig at PRO setter saken på dagsorden med visse mellomrom, hører med menighetene hvordan det går.
  • Når informasjon sendes ut, er det viktig med så få og så viktige skriv som mulig. Det er essensielt at initiativene er konkrete, og det er en stor fordel å snakke med mennesker, ikke bare sende skriv.
  • Henri Maatje: Tallmaterialet om hvor mange som går i undervisning i forhold til hvor mange som er i den aktuelle alder, inviterer til at PRO gjør noe. Jeg vet ikke helt hva, i hvilken langtidsplan dette bør skrives ned. At bare 1/3 følger undervisning er alarmerende.
  • Ett nytt spørreskjema enklere og mer konkret, kan sendes ut ett år etter det forrige slik at svarene kan sammenlignes. PRO-representantene bør få kopi av besvarelsen fra sin menighet. PRO-representantene kan så vurdere om tallene kan brukes til noe og om det vil være riktig å gjøre andre oppmerksomme på dem.
  • Dette er en konstant sak, ikke noe som er unnagjort på ett år eller to. Det er en konstant prosess i menighetene og i PRO.
  • På spørsmål om det er med vietnamesere sentralt i NUK eller om de utgjør et eget miljø, svarte p. Sigurd Markussen at i Oslo-regionen er innvandrermiljøene mye mer for seg selv enn i distriktene. Der det er store etniske grupper, er de ikke med i de andre lokallagene. Noen tall kan være en illustrasjon: I år har NUK hatt 350 deltagere på sentrale arrangementer. Vietnameserne har hatt 500 på sine, og tamilene samler 100 til sin årlige julefest.
  • Menighetene må få tilbakemelding så de kan se hvordan de står i forhold til andre selv om det er usikkerhet i tallmateriale. Det kan samtidig opplyses at man kommer tilbake med nye (mindre detaljerte) spørsmål slik at menighetene kan vurdere sine tall på nytt. I min menighet var jeg til stede på møtet i menighetsrådet da spørreskjemaet ble tatt opp. Menighetsrådet visste ikke svarene på en rekke av de spørsmålene som var kommet. Dette er en vekker om at man må sette seg inn i denne saken.

[Punkt b) i denne saken på arbeidsprogrammet gjelder ungdomsprestsituasjonen, for dette se sak 22 s.2]

Vibecke Haslerud oppsummerte: PRO ønsker at AU utformer en form for tilbakemelding til menighetene. Så går arbeidet sin gang i de regionale gruppene. Program og forslag til langtidsplaner utveksles via Sissel Thyes på sekretariatet. Vibecke Haslerud skriver noe til Broen.

[Heidi Øyma oppfordret alle til å sende inn nyheter om hva som foregår til Broen og til nyhetstjenesten på Internett. Peter Talos oppfordret til å sende inn stoff til KU og Tenkat, som sendes alle unge katolikker fra ungdomsskole til voksen alder. Informasjon om seminarene med dato vil bli trykket i KU/Tenkat ]

Sak 30/00 Andre saker meldt PRO senest ti dager før møtets begynnelse

Ingen slike saker var meldt.

Sak 31/00: Eventuelt

Det var meldt 3 saker til Eventuelt.

Biskopen tok opp en henvendelse fra leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn. Rådet har eksistert i fire år og omfatter de fleste større tros-/livssynsamfunn i Norge. Den katolske kirke er ikke med, men rådet ønsker å ha oss med. Biskopen leste fra statuttene, som blant annet sier at rådet fatter sine vedtak ved enstemmighet. Hvis noen av medlemmene reserverer seg, utgis vedtakene i de andre medlemmenes navn. Biskopen etterlyste synspunkter på om Den katolske kirke skulle være med og eventuelt hvem som kunne representere oss der. Følgende momenter kom frem:

  • Det er viktig at vår kirke er på banen og får vite hva de andre trossamfunnene driver med og informere dem om oss.
  • Den katolske kirke har de senere årene vært usynlig, å være med kan bidra til synliggjøring. Man kan synes hva man vil om ulike trossamfunn, men de er en del av den virkeligheten man må forholde seg til. Synes vi skal være med, gjerne representert av ordensfolk.
  • Det vil være naturlig å være representert ved en geislig/fra et ordenssamfunn og en legperson. Dermed er alle aspekter ved Kirken representert. I et slikt forum er det mulig teologiske spørsmål kommer opp, det må vektlegges når representantene velges.
  • Det er klart vi må samarbeide, og også at en fagperson må være med.

Siden dette var en eventueltsak, kunne PRO ikke fatte noe vedtak, men biskopen ønsket et råd fra forsamlingen. Videre kom følgende momenter frem:

  • Jeg synes det er umulig å gi et råd uten å vite mer om saken.
  • Vi skal bare gi et råd, det er opp til biskopen å følge det eller ikke, medlemskap innebærer ingen risiko siden dette organet har en konsensuspolitikk (kommentar fra flere).
  • I AU skal vi jobbe med nasjonale grupper. I dette organet vil vi møte landsmenn av våre nasjonale grupper som hører til andre religioner, og det er positivt.
  • På spørsmål om hvorfor Den katolske kirke ikke allerede var med (dette organet er fire år gammelt), svarte biskopen at den offisielle henvendelsen først var kommet nå.
  • Oppdager vi at det ikke er bra å være medlem i dette organet, kan vi alltids melde oss ut.
  • Paven oppfordrer til dialog, dette er et slikt forum.

Biskopen sa seg fornøyd med tilbakemeldingen fra PRO.

Sak 2: Eric Sundt-Johannesen foreslo at PRO skulle lage et album med bilder fra de forskjellige kirker og menighetslokaler + fakta om hver menighet. Dette albumet skal ligge på Mariaholm under PRO-møtene. Alle var enige om at det var en god idé og at man trengte et passende utvalgt bilder, både interiør og eksteriør samt bilder som viste aktivitet ("bilder med folk på"). PRO-representantene tar ansvaret for å finne eller få tatt bilder og sende dem inn til sekretæren. Bildene legges også ut på Internett. PRO-sekretæren tar ansvar for å velge ut blant bildene og lage albumet. Kommentar:

  • Det er dumt at OKB ikke har noe arkiv med bilde av alle kirkene slik de ser ut i dag.

Sak 3: Heidi Øyma orienterte om vlmenighet (www.vartland.no, velg så kategorien vlmenighet). Det er et tilbud til alle kirkesamfunn om å få plass på Vårt Lands server og informere om arrangementer i sin menighet. Man betaler en avgift på noen hundre kroner i året og får anledning til å legge inn informasjon selv. Derfor kan man oppdatere ofte og legge inn alle arrangementer som står på menighetens kalender. Siden inneholder også link til menighetenes egen web-side om de har det. St. Paul menighet er foreløpig den eneste av våre menigheter som benytter tilbudet, som er meget profesjonelt. Hvis noen ønsker mer informasjon, kan de henvende seg til Informasjonstjenesten. Heidi Øyma skal sørge for at det blir lagt link fra menighetssidene på www.katolsk.no til menighetenes sider på vlmenighet for de menighetene som det kommer til å gjelde.

Sak 32/00 Evaluering av møtet og allmenn debatt om PROs virksomhet:

Frode Eidem gjennomgikk kort hva som var blitt oppnådd på møtet og spurte om "Hva er vi opptatt av?"-saken skulle være en gjenganger på alle møter eller bare på noen. Følgende kommentarer kom frem:

  • Møtet var veldig hyggelig og fruktbare. Ad "Hva er vi opptatt av", synes jeg det er nok å ta den en gang i året, ellers blir det mye repetisjon fra resten av dagsordenen. På nest møte bør vi bruke mer tid på hva som skjer konkret i barne- og ungdomsarbeidssaken og i andre saker, og mindre på generell diskusjon.
  • Synes denne saken skal være på dagsorden også på vårmøtet. Det er nyttig for oss som kommer fra store menigheter, å høre nytt fra de små og vice versa. Det er ofte de samme tingene vi er opptatt av. Saken bør være fast innslag på møtene.
  • Enig, den bør også være med på det første møtet i hver periode.
  • Posten er viktig for meg som kommer fra en liten menighet.
  • Dette er en post som kan brukes i forkant av møtet. Representantene kan spørre på menighetsrådsmøtet hva man ønsker de skal ta opp i PRO. Man bør tenke på formen på saken, om den kan munne ut i konkrete forslag. Man kan stille noen spørsmål i saksinnledningen som viser hva man vil med saken.

Frode Eidem oppfordret representantene til å sende inn tanker om denne saken i forkant av PRO-møtene slik at den kan struktureres bedre. For øvrig kom følgende kommentarer:

  • I presentasjonen fra gruppe 3 i "Hva er vi opptatt av?" ble det glemt ett poeng: Gruppen etterlyste enstemmig flere bispevisitaser.
  • P. Ellert Dahl: Da jeg var sogneprest, fikk jeg masse post. Man bør huske i plenum her at kapasiteten for behandling av slik post er begrenset i en liten menighet. Få mennesker gjør alt.

Frode Eidem takket for fremmøtet, takket avtroppende sekretær og overrakte en gave. Biskop Gerhard Schwenzer takket ordstyrerbordet for møtegjennomføringen.

Heidi Øyma

sekretær

Karin MacéMonica Ramse
protokollunderskriverprotokollunderskriver
av Webmaster publisert 29.04.2001, sist endret 29.04.2001 - 15:58