Protokoll for Pastoralrådsmøtet våren 2000

Mariaholm, 11.-12. mars 2000

Tilstede:

  • biskop Gerhard Schwenzer sscc
  • p. Sigurd Markussen, prestene
  • p. Piotr Pisarek omi, prestene (lørdag)
  • lille søster Helene, ordensfolket
  • sr. Mary Doyle sfx, ordensfolket
  • Anne-Lise Resser, NKKF
  • Vibecke Haslerud NUK
  • Pål Koren Pedersen, NUK
  • Per Tonne, St. Olav Oslo
  • Karen Folgen, Arendal
  • Karin Macé, Asker og Bærum
  • Einar Wiig, Askim
  • Ewa Bivand, Bergen
  • Laila Krokeide, Drammen
  • Henri Maatje, Fredrikstad
  • Marie Maes, Halden
  • Fritz Bruun-Rasmussen, Hamar
  • Yolanda Chavez Ore, Haugesund
  • Tove Haugen, Kristiansand
  • Georg Aker, Larvik
  • Anne Kirsti Voigt, vara Lillehammer
  • Frode Eidem, Lillestrøm
  • Eric Sundt-Johannesen, Moss
  • Susanna Welfler, Porsgrunn
  • Monica Ramse, Stavanger
  • Lindie Landmark, Tønsberg
  • Heidi H. Øyma, sekretær

Avbud:

  • P. Joseph Lam Cong Luong, prestene. Hans vara Jo Neve kunne heller ikke komme.
  • Lars Jul-Hansen, St. Hallvard, vara Christine John kunne heller ikke komme.
  • Turid B. Folkedal, Hønefoss, vara Ivar Hole kunne ikke komme.
  • Doris Løkke, Lillehammer, Lillehammer representert ved vara.

Sak 1/00 Åpning og velkommen

PROs leder Frode Eidem ønsket velkommen og åpnet møtet med en bønn. Han opplyste at PRO nettopp hadde fylt 10 år.

Sak 2/00 Navneopprop

Det var én forandringer i forhold til utdelt navneliste: Turid Folkedal fra Hønefoss var i siste øyeblikk blitt forhindret fra å komme. P. Sigurd Markussen, Karen Folgen, Yolanda Chavez Ore og Anne Kirsti Voigt kom noe senere.

Sak 3/00 Valg av møteledelse, møtesekretær, tellekorps, to protokollunderskrivere og redaksjonskomité

Følgende personer ble alle valgt ved akklamasjon:

Møteledere: Frode Eidem og Lindie Landmark

Møtesekretær: Heidi Øyma

Tellekorps: Ewa Bivand og Anne-Lise Resser

Protokollunderskrivere: Susanna Welfler og Georg Aker

Redaksjonskomité: Vibecke Haslerud, Per Tonne og Laila Krokeide

Sak 4/00: Godkjenning av innkallingen

Innkallingen ble godkjent. Pål Pedersen kommenterte at innkallingen for mange kom midt i vinterferien. Dermed fikk de dårlig tid til å forberede seg. Dette bør det tas hensyn til ved senere vårmøter. Innkallingen bør sendes ekstra tidlig om fristen for innkallingen skulle falle i vinterferien.

Sak 5/00 Godkjenning av dagsorden

Det var ikke meldt noen saker i tillegg til dem som stod oppført på den foreløpige dagsordenen som var sendt ut. Dermed utgår sak 14. Fristen til å melde saker til Eventuelt ble satt til søndag morgen ved møtets begynnelse.

Dagsorden ble godkjent. Sakene refereres i den rekkefølge de er nummerert selv om sak 11 ble behandlet etter sak 13. Sakene 10, 11 og 13 refereres under ett selv om de ble behandlet i flere omganger.

Sak 6/00 Regnskap og revisorberetning for PRO

PROs regnskap og revisorberetning for 1999 ble delt ut. Regnskapet ble kort presentert av Heidi Øyma. Det inneholdt ingen store forandringer i forhold til året før. Regnskapet og revisorberetningen ble godkjent uten kommentarer.

Sak 7/00 Ansvarsfrihet for AU angående regnskap

PRO innvilget AU ansvarsfrihet.

Sak 8/00 Orientering om OKBs regnskap

Biskopen gjennomgikk regnskapet. Han understreket særlig følgende punkter:

  • Støtten fra Bonifatiuswerk (BW) er meget høy. Dette skyldes at de bevilger et visst beløp per år til bestemte prosjekter, men først utbetaler pengene når prosjektet er i gang. Den store summen skyldes byggingen av Akersveien 16.
  • Støtten fra Bonifatiuswerk kommer til å bli kraftig redusert i fremtiden. BW har to hovedinntektskilder: en kollekt i juni og støtte dra den tyske bispekonferansen. Støtten fra bispekonferansen blir nå nedtrappet og vil skjæres ned til null i løpet av en treårsperiode. For ti år siden fikk Den katolske kirke i de nordiske land 4,5 millioner D-mark i året til byggeprosjekter. Dette minker nå dramatisk. Vi må også belage oss på at tilskuddet til prestelønningene kan komme til å skrives ned til null. På spørsmål fra salen svarte biskopen at han ikke viste hvor stor andel av Bonifatiuswerks inntekter som kom fra særkollekten.
  • Statstilskuddet har vokst sterkt de siste to år.
  • St. Franciskus Xaveriussøstrenes hus på Hønefoss ble kjøpt allerede i 1998, men salget ble bokført først i 1999. Bispedømmet kjøpte det blant annet ut fra et håp om at huset kan bli overtatt av en annen søsterkongregasjon senere.
  • Utgiftene til ny kirke på Kongsvinger er prosjektering, inkludert arkitekttegninger. Selve byggearbeidet vil bli satt i gang i vår. Kirken er beregnet å koste i alt 5 millioner, mye gjøres på dugnad.
  • St. Olav Forlags virksomhet er finansiert av en øremerket gave. Biskopen benyttet anledningen til å reklamere for forlagets 4-5 årlige nyutgivelser. Det er fremdeles planer om en form for bokklubb for å hjelpe på salget av forlagets bøker.
  • Summene som står oppført som utgifter til salmeboksutgifter/breviar og St. Olav Tidsskrift, er nettoutgifter. Inntektene fra salg og abonnement er trukket fra.
  • Støtten til Norges Unge Katolikker var særlig høy i 1999 på grunn av NUKs vanskelige økonomiske situasjon.
  • "Tilskudd til menighetene" er en diversepost som bl.a. innbefatter ettergivelse av gjeld og støtte til enkeltprosjekter.

Det ble etterlyst opplysninger om OKBs likviditet. Biskopen hadde ikke balansetallene, men nevnte at bispedømmet har noen fonds, bl.a. et forvaltningsfond som brukes til internlån til menighetene. Pengene til dette fondet er menighetenes andel fra salget av søstrenes sykehus. Dette er penger bispedømmet forvalter, men ikke selv bruker. OKB har også et byggefond som dekker egenandel ved byggeprosjekter.

Eric Sundt-Johannesen spurte hvem som skulle godkjenne dette budsjettet. Biskopen opplyste at OKB, som andre bispedømmer, har et finansutvalg. Dette er foreskrevet i Kirkeretten. Biskopen plikter å konsultere finansutvalget ved investeringer.

Frode Eidem bemerket at PRO må ha nedgangen i støtten present under diskusjonen om økonomisaken.

PRO tok OKBs regnskap til etterretning.

Sak 9/00: Orientering fra Arbeidsutvalget

Frode Eidem understreket at selv om det er på høstmøtene AUs årsberetning fremlegges, vil AU ha tilbakemeldinger på sitt arbeid også ellers i perioden. AUs arbeid fremgår av referatene fra AU-møtene, og aktivitetslisten gir til en hver tid status, her ble arbeidet kun kort presentert.

AU har hatt tre møter siden sist PRO. Hovedpunktet har vært å planlegge aktiviteten og fordele ansvar ut fra Arbeidsprogrammet. Frode Eidem ga ros til AU for måten alle hadde tatt ansvar for enkelte saksområder. Faste punkter på AU-møtene er å referere post og referater fra de enkelte menighetsrådene. Biskopen orienterer om ting som skjer i bispedømmet og kansellisten orienterer fra administrasjonen.

Status for enkeltsaker som står på Arbeidsprogrammet:

Håndboken: Heidi Øyma opplyste at AU har nedsatt en redaksjonskomité bestående av Frode Eidem, Elizabeth Jensen og Heidi Øyma. Elizabeth Jensen har revidert hele produktet med hensyn på språkbruk og nedkorting. Det meste arbeidet som gjenstår er i kapitelet om sakramentsforvaltningen. Komitéen har fått et nyttig hefte om ekteskapsinngåelse fra Tromsø. Lett revidert burde det kunne gå inn i Håndboken. Det er mange mindre hull i teksten, men hele produktet burde være praktisk talt ferdig til sommeren.

Økonomi: blir tatt opp som et eget punkt senere. Hovedansvar: Frode Eidem.

Barne- og ungdomsarbeid: blir tatt opp som et eget punkt senere. Hovedansvar: Vibecke Haslerud og Henri Maatje

Beredskapsplan ved overgrep: Hovedansvar: Lindie Landmark og Anne-Lise Resser. De to har gjennomgått aktuell litteratur og valgt en irsk bok som kan danne grunnlag for arbeidet. De planlegger å trekke inn ekstern ekspertise. Saken må nødvendigvis ta tid.

Temahelger: blir tatt opp som et eget punkt senere. Hovedansvar: Anne-Lise Resser og Ewa Bivand.

Samarbeid: Hovedansvar: Anne-Lise Resser og Ewa Bivand. Det er blitt bestemt at saken skal tas opp på det første AU-møtet til høsten. i fjor sommer var det noe kontakt med lederne for pastoralrådene i Midt- og Nord-Norge. Det kan være aktuelt å organisere det slik at de kommer på PROs høstmøte. De inviteres alltid, men kommer ikke automatisk.

Ansatte: Siden ansettelsesforhold vil bli beskrevet i håndboken, avventer man den.

AU har i tillegg til arbeidsprogrammet arbeidet med to saker som et resultat av henvendelser utenfra:

Forum for menighetsrådsledere: Hovedansvar: Lars Jul-Hansen. Initiativet kommer fra en avtroppende menighetsrådsleder. Ønsket er et forum som hjelper menighetsrådsledere til å gjøre en bedre jobb. AU synes dette er en god idé og ønsker tilbakemelding. AU har sendt et brev til menighetene ved menighetsrådsleder og bedt om deres synspunkter på prosjektet, idéer til innhold, til hvem som skal inviteres og til ressurspersoner. PRO-representantene har fått kopi av brevet. Det er ønskelig at PRO-representantene følger opp denne saken lokalt.

Kommentarer fra salen:

  • Skal dette ha noe for seg, bør det arrangeres mer enn én gang, kanskje årlig.
  • Dette bør komme i gang fort. Spørsmålet er om det er nødvendig å ta med folk fra hele OKB eller om man kan dele det opp i regionale arrangementer.
  • Det er mer konstruktivt å sortere menigheter etter størrelse. Problemstillingene er så ulike.
  • Man må også ta hensyn til at valgperiodene varierer fra menighet til menighet.

Det oppstod en liten debatt om hvorvidt PRO-medlemmer automatisk skulle være medlemmer i sine respektive menighetsråd. Følgende momenter kom frem.

  • Er PRO-medlemmene automatisk med i menighetsrådene, vil det gi tettere samarbeid. PRO-representanten ville kunne stemme, ikke bare komme med forslag.
  • Da PRO ble startet, ønsket man å engasjere flere fra menighetene, uten at de ble forpliktet til å møte på alle møtene i menighetsrådet.
  • Det blir for mye hvis man er forpliktet til å stille på alle menighetsrådsmøter.
  • Denne debatten har PRO hatt før. Pålegges folk å være medlemmer i menighetsrådene, kan man miste gode kandidater. Folk må få velge selv. De kan stille som kandidater til menighetsrådet om de vil.
  • Fast kontakt mellom PRO-representant og menighetsråd i en eller annen form er nødvendig.

Vibecke Haslerud etterlyste PRO-representanter som var villige til å arbeide med organiseringen av forumet.

Frode Eidem konkluderte med at AU regner med at tilbakemeldingene fra menighetene vil gi svar på hvordan "seminaret" skal organiseres.

Funksjonshemmedes adgang til kirker og menighetslokaler: Saken kom fra Broen til PRO etter initiativ fra en funksjonshemmet trosfelle. AU fant ikke å kunne arbeide med denne saken selv, men har skrevet et brev til menighetene og bedt dem se på mulighetene for utbedringer lokalt. PRO-representantene har fått kopi av brevet. Initiativtageren har gitt tilbakemelding om at han var fornøyd med ordlyden i brevet. Det er ønskelig at PRO-representantene er oppmerksomme på denne saken lokalt.

På spørsmål fra salen om hva "Fond for livet" (som står på aktivitetslisten) var, opplyste biskopen at dette var et resultat av det fellesnordiske hyrdebrevet Vern om livet. Der forplikter biskopene seg til å gjøre noe konkret for å verne om livet. Biskopen ønsker at AU skal behandle dette og komme med idéer.

Frode Eidem utdypet AU-medlemmenes referatansvar. Alle menighetene har "sin" AU-representant som refererer fra menigheten på AU-møtene. Dette er et utgangspunkt for nærmere kontakt med en bestemt AU-representant.

Sak 10/00 Økonomi

Innledning

Frode Eidem orienterte. Økonomi har stått på PROs saksliste så lenge PRO har eksistert. Sakspapirer med bakgrunnstall var sendt ut i forkant av møtet. PRO-møtet høsten '98 oppfordret katolikker til å gi minst 1% av sin inntekt i kirkebidrag og vedtok en kampanje. En artikkel i Broen 1/99 tok opp dette. Det var vedtatt at kampanjen skulle analyseres nå. Frode Eidem henviste til biskopens orientering om at støtten fra Bonifatiuswerk ville gå kraftig ned. Dermed er ikke menighetenes 34 kroner til bispedømmet lenger nok. Han presenterte 1999-tallene for kirkebidrag og kollekt fra de ulike menighetene.

Kirkebidrag

  • Tallmaterialet spriker i alle retninger. Det er også noe ulik bokføringspraksis i menighetene. Samlet økning i kirkebidrag per medlem er snaut 2%, noe som er under økningen i konsumprisindeksen.
  • Tallene gir ikke grunnlag for å si at kampanjen generelt har virket. Den kan naturligvis ha hatt effekt i enkelte menigheter.

Kollekt

  • Her varierer tallene per hode mindre fra år til år enn kirkebidragstallene.
  • Det er verdt å merke seg at Haugesund har hatt en kraftig framgang. Det gjenspeiler nok det faktum at menigheten nå har fast prest.
  • Noen av de minste menighetene er flinkest til å gi per medlem. Alt i alt er stigningen igjen på 2 %.
  • Kollekten ligger dobbelt så høyt som kirkebidraget per hode.

Ser man på totalsummen kirkebidrag+formålsbestemte gaver+kollekter, er det en tilbakegang på 1% per hode.

Kommentarer fra salen:

  • Det er totaltallet som er interessant. Mennesker velger ulike måter å gi på.
  • Menighetens størrelse, messedeltagelsen og avstanden til kirken spiller inn.

Frode Eidem opplyste at han hadde alle medlemstallene for menighetene for dem som var interessert. Han sa at PRO-møtet i '98 hadde vedtatt å fokusere på kirkebidrag, det kunne revurderes nå.

Kommentarer fra salen:

  • Bildet er ikke entydig, noen store menigheter ligger godt an.
  • Man kunne også se på sammensetningen av menighetene. Denne type analyse kan gjøres lokalt.
  • Det er viktig å vite mønsteret i gavene. Er det få som gir mye eller mange som gir mindre? Er det få som gir mye, er det ingen vits i å sende et brev hvor budskapet er å gi mer.
  • Presentasjonen er fin. Det er særlig bra at man ikke blander tall per hode og totalvolum.
  • St. Olav i Oslo har høye tall. Mange går dit selv om de hører inn under St. Hallvard, på grunn av de nasjonale messene. Samtidig er det mange nasjonale grupper som har sine egne "underøkonomier".
  • Så lenge kirkebidragene i menighetene ikke er øremerket spesielle formål, er det ingen grunn til å skille mellom dem og vanlig kollekt. Nå som vi har studert realitetene bedre, ser vi kanskje ting annerledes enn i '98.

Frode Eidem henviste til sakspapiret der det finnes elementer til gruppearbeidet. Det ble understreket at gruppene kan diskutere andre mulige tiltak enn biskopens brev til alle katolikker. Følgende punkter skulle diskuteres:

1. Eventuelle konklusjoner som kan trekkes fra tallmaterialet

2. Er neste skritt at vi sender ut et brev fra biskopen? I så fall:

a) Når skal det sendes?

b) Hva bør stå i brevet?

c) Bør det være samme brev til alle, eller tilpasset hver enkelt menighet?

d) Bør andre enn biskopen undertegne brevet (PRO-leder, MR-leder, prest)?

e) Bør et slikt brev være tilgjengelig på andre språk? Hvilke?

3. Andre tiltak som PRO kan gjøre, eventuelt anbefale menighetene å gjøre?

Presentasjon av gruppearbeidet

Gruppe 1 (Per Tonne, Ewa Bivand, Monica Ramse, Karen Macé, Tove Haugen, lille søster Helene, sr. Mary Doyle, Vibecke Haslerud, Anne-Lise Resser) presentert av Monica Ramse:

Ad 1: Det er vanskelig å trekke noen konklusjon annet enn at kirkebidragene ligger meget lavt.

Ad 2: Det var delte meninger i gruppen om biskopen skulle sende et personlig brev. Uansett burde det skje i samarbeid med lokale aktører. Messestipender ble nevnt som en mulig inntektskilde, men det var delte meninger om dette var vanlig i Norge. Frode Eidem opplyste at messestipendene var ment å gå til presten personlig, ikke til menigheten.

Ad 3: For å få høyere bidrag er det viktig med:

  • Konkretisering av hva det trengs penger til, visualisering av hvor mye som er kommet inn i forhold til målet.
  • Innsyn i hva menigheten bruker pengene til.
  • Motivering: Høy aktivitet i en menighet er motiverende. Man får en positiv grunn til å gi, ser resultater av arbeidet, oppfordringene om å gi blir ikke bare mas. PRO kan motivere menighetsrådene. Det er kanskje en fordel at oppfordringen om å gi kommer lokalt, der kan man være mer konkrete om hva pengene skal brukes til.
  • Informasjon: PRO-representantene kan dra tilbake til sine menigheter og opplyse om at PRO arbeider med økonomi, og for eksempel informere om hvordan menigheten ligger an i forhold til andre menigheter.

Gruppe 2 (Frode Eidem, Laila Krokeide, Susanna Welfler, Henri Maatje, Lindie Landmark, Fritz Bruun-Rasmussen, Yolanda Chavez Ore, p. Sigurd Markussen) presentert av p. Sigurd Markussen:

Det er forskjell på menighetenes størrelse. Men alle har en bygningsmasse å forvalte. Generelt har menighetene ikke vært flinke til å sette av fonds til fremtidig vedlikehold. Det er viktig å bevisstgjøre menighetene om nødvendigheten av å ha penger på bok til slike større utgifter.

Ad. 2: Gruppen ønsker at biskopen skriver et fellesbrev til alle, ikke ulike brev til ulike menigheter. I brevet må det poengteres sterkt at støtten fra Tyskland minsker kraftig og at man trenger kapital for fremtidige investeringer. Man må tenke fremover, ikke bare på umiddelbare behov. De færreste i menighetene kjenner til regnskapsførsel så brevet må være klart og lettfattelig. Det er også viktig å vise at det ikke skal så mye til for å få resultater hvis alle bidrar med noe. Folk må få se at pengene blir brukt på en fornuftig måte. En måte å konkretisere på er å si at støtten på 40% til prestelønningene faller bort.

Gruppen hadde diskutert om menighetenes bidrag til bispedømmet på 34 kroner per hode skulle økes. Den mente at skulle man øke denne summen, burde man differensiere etter menighetenes størrelse, med høyere satser for større menigheter. Hvis hvert medlem gir gjennomsnittlig 43 kroner i kirkebidrag, blir det bare 10 kroner igjen etter at bispedømmet har fått sitt.

Gruppe 3 (Eric Sundt-Johannesen, Einar Wiig, Karen Folgen, Marie Maes, Georg Aker, Anne-Kirsti Voigt) presentert av Anne-Kirsti Voigt

Gruppen har vært innom ting som allerede er blitt nevnt. Gruppen mente det var viktig å tydeliggjøre forskjellen på kollekt og kirkebidrag og at man måtte gjøre det enklere å gi bidrag. En måte er å dele ut konvolutter som folk kan levere etter messen. Man kan ha ekstrakollekter til øremerkede formål. Det er viktig å synliggjøre pengebehovet. Man kan ta menighetens totale utgifter, dele på antall medlemmer og vise hva hver enkelt "koster". Man kan sette opp en oversikt over hva man skal bruke penger til i fremtiden. Dette har blitt gjort i Arendal.

Ad 2: Kanskje virker det bedre om brevet kommer fra ens egen menighet. De som skal motiveres, er de litt perifere med dårlig kjennskap til kirkelig økonomi, de tror Kirken er rik. Et personlig hjertesukk: 1% er greit for noen, for andre er det mye og for atter andre lite.

Ad 3: God aktivitet gir inntekter. Man bør differensiere. Alternative måter å få inn penger på: Utleie av kirke og menighetslokaler. Man får ikke inn de store beløpene, men engasjerer menigheten. Det skjer noe. En menighet hadde kjøpt en tomt og delt den opp i "aksjer". Så fikk menighetsmedlemmene tydeliggjort verdien av sine bidrag.

Utfyllende kommentar fra et medlem i gruppen: Å gi penger må ikke oppleves som tvang, men folk må motiveres. Da må man kunne garantere at kirkebidrag forblir anonyme om giveren ønsker det. Har man bundet seg til å gi et fast bidrag, er det ingen andre enn regnskapsføreren som må vite det.

Kommentarer fra salen:

  • Det er mulig å søke penger fra ulike hold. I Stavanger fikk vi støtte til intensivundervisningen fra kultur- og fritidsetaten. Det er også mulig å få penger fra kommunalt og fylkeskommunalt hold til innvandrerarbeid. Menighetssekretærene kan undersøke mulighetene lokalt.
  • Hvis man sier "dette koster du", kan man se det i sammenheng med en støttemedlemskapsordning.
  • Brevet bør undertegnes av biskop og PRO-leder og være helt konkret.

Det oppstod en meningsutveksling rundt spørsmålet om kirkebidrag skulle være anonyme. Følgende punkter ble nevnt.

  • I vår menighet er regnskapet offentlig, og alle som ønsker det kan få innsyn i bilagene. Dermed kan man se navnene på bidragsytere.
  • Mange ønsker å være anonyme når de gir. Dette kan biskopen med fordel ta opp med sine prester. her kan det være kulturforskjeller.
  • Hos vietnameserne er det skikk å takke spesifikt for gaver i andres påhør.
  • I vår menighet begynte vi på et tidspunkt å offentliggjøre navn på dem som ga kirkebidrag. Bidragene ble doblet. Mange var imot en slik offentliggjøring, og nå har man sluttet med det.
  • I vår menighet var effekten motsatt. Etter at vi begynte å offentliggjøre navn, gikk bidragene ned. Navnene på dem som gir kirkebidrag, står fremdeles i menighetsbladet. Men det står ikke navn på dem som gjør en innsats. Jeg mener dette gir feil signaler.
  • Her er det en forskjell på kirkebidrag og kollekt. Man kan velge å gi penger i kollekt i stedet for som kirkebidrag fordi man ønsker å være anonym.

Ordstyrerbordet etterlyste et klart svar på 1. når brevet skal sendes og 2. om det skal oversettes til andre språk enn norsk.

Ad 2 kom følgende momenter frem:

  • De store gruppene burde få det på sitt språk. Dessuten burde det oversettes til engelsk.
  • Hvem bestemmer hvem som skal få brevet på et annet språk enn norsk? Mange har utenlandsk bakgrunn, men regner seg som norske og vil kanskje ikke like å få et brev på et fremmedspråk.
  • I de store menigheter finnes egen nasjonalsjelesorg med oversikt. I de små har sognepresten oversikt. Det viktigste er at informasjonen kommer frem, viktigere enn om man eventuelt misliker å få et brev på et fremmedspråk.
  • Noen brev kan skrives på to språk, slik at alle får på norsk og noen får det på ett språk til.
  • Brevet bør trykkes på aktuelle fremmedspråk i menighetsbladene.

PRO overlot til biskopen å trekke konklusjonene i samarbeid med Arbeidsutvalget.

Sak 11/00 Barne- og ungdomsarbeid

Innledning

Et sakspapir var sendt ut i forkant av møtet. Vibecke Haslerud og Henri Maatje delte ut et diskusjonspapir til gruppearbeidet og innledet. PRO har vedtatt at det skal gjøres noe med barne- og ungdomsarbeidet. Målet man har vedtatt for dette er viktig. I menighetene brukes det store ressurser på katekese, men lite eller ingenting på ungdomsarbeid, bortsett fra enkelte ganger noe økonomisk støtte. Ungdommen må styre arbeidet selv. (Et unntak er ofte ministrantlag, hvor en del menigheter legger ned ressurser.) Det er viktig å vise at menighetene selv har hovedansvaret for dette arbeidet. Kateketisk Senter (KS) og Norges Unge Katolikker (NUK) er ressurser til hjelp i arbeidet. Et middel man har vedtatt er regionale seminarer.

AU har utarbeidet en skisse til fremgangsmåte, PRO må gi tilbakemelding. Skissen omfatter tre ledd:

  • 1. Et spørreskjema til menighetene for å få kjennskap til den reelle situasjonen.
  • 2. Seminarer. Hvem bør være til stede fra hver menighet? To-tre personer er for lite til at de kan gjøre noe på hjemmebane etterpå. AU foreslår regionale seminarer for å få større oppslutning.
  • 3. Diskusjon i den enkelte menighet. PRO kan oppfordre den enkelte menighet til å ha en slik debatt og eventuelt lage en handlingsplan.

Innlederne understreket at den foreslåtte regionale inndelingen (se sakspapiret) kunne endres om PRO ønsket det. De understreket også at dette er et prosjekt AU ikke kan organisere. PRO-representantene for de aktuelle menighetene kan være arrangementskomité og ta hånd om det praktiske. AU kan i samarbeid med NUK og KS (som gjerne stiller) være til hjelp på innholdssiden.

Sakspapiret inneholdt også en skisse til innhold og til hvem som bør inviteres på arrangementet. Innlederne etterlyste tilbakemelding også her. På spørsmål fra salen opplyste de at den regionale inndelingen som var foreslått, var ment for seminarene, men at organisasjonskomitéene også kunne ta andre samarbeidsinitiativer i sine regioner.

Det ble en diskusjon rundt regionsinndelingene ut fra menighetenes behov og status for arbeidet i den enkelte menighet. Resultatet ble en inndeling med større regioner slik at hver gruppe kunne ha mer erfaring å dele. Gruppene kunne så selv dele seg inn i mindre enheter om de ønsket det. PRO-representantene som ikke er valgt fra en menighet, deltok i samme gruppe som sin hjemmemenighet. De menighetene som ikke var med på møtet, St. Hallvard (Oslo) og Hønefoss, må integreres i regionene.

Henri Maatje presenterte en påstand som et utgangspunkt for gruppearbeidet. "Henris tese" lyder: "Allerede i dag kan man se hvem som vil utgjøre ungdomslaget om ti år. Det er de barna som er med sine foreldre i kirken. Hvis dette stemmer, må det få konsekvenser for barne- og ungdomsarbeidet."

Gruppene skulle også diskutere om den regionale inndelingen var grei, et mulig sted for seminaret, ressurspersoner, hvem som burde inviteres som deltagere og velge en kontaktperson mot AU for regionen.

Presentasjon av gruppearbeidet

Innledningsvis ba Vibecke Haslerud om at hver gruppe i presentasjonen tok med tenkt tid for seminaret, sin kontaktperson og hvorvidt den regionale inndelingen var hensiktsmessig.

Region Vest (Bergen, Haugesund, Stavanger) presentert av Ewa Bivand

Ad punktene på diskusjonspapiret: Regionsinndelingen for Vest er grei. Gruppen hadde ikke diskutert de andre punktene vedrørende seminaret. Region Vest hadde katekesehelg høsten 1999 så en naturlig begynnelse er å se på referatet derfra. Oppfølgingen etter seminaret er viktig.

Ad "Henris tese": Gruppen var enig i den. Man må ha kortsiktig og langsiktig målgruppe for arbeidet. Den langsiktige målgruppen er foreldrene. Man må begynne når unge foreldre får barn og lage et tilbud for foreldrene. Kortsiktig målgruppe: Den som er i 10-12-årsalderen. De må fanges opp, for eksempel gjennom et ministranttilbud. Disse to målsetningene bør prioriteres på et seminar, samtidig som man må fortsette det eksisterende ungdomsarbeidet.

Gruppen hadde diskutert erfaringer med arbeid i menighetene, og særlig hørt om Stavangers ordning med en foreldre&barn-gruppe.

Gruppen snakket også om å ha en deltidsansatt koordinator for dette arbeidet i menigheten og om nødvendigheten av en bred rekruttering blant foreldrene slik at man kan dele på oppgavene.

Region Øst (Askim, Moss, Fredrikstad, Halden, Hamar, Lillehammer og Lillestrøm), presentert av Anne-Kirsti Voigt:

Gruppen hadde fulgt diskusjonspapiret. Den mente dagens regioninndelingen (som stort sett følger NUKs distrikter) var god. En inndeling med bare Hamar og Lillehammer (som i det opprinnelige forslaget) blir for liten.

Gruppen mente Lillestrøm var et passende sted for seminaret. For å kunne beregne lokalbruken riktig, er det nødvendig med bindende påmelding.

Aktuelle resurspersoner er ungdomsprest Sigurd Markussen, og NUK for øvrig. Ad hvem som bør inviteres, støttet gruppen listen på sakspapiret. Det er viktig å få med prester som brenner for ungdomsarbeid, slik at de kan bli ressurspersoner i sine egne regioner etter hvert. P. Robert Kanoza på Hamar ble nevnt.

Gruppen diskuterte om man skulle ha åpen invitasjon eller ikke. En åpen, generell invitasjon er i utgangspunktet greit, men man må i tillegg spørre enkelte personer særskilt, slik at man er sikret deltagelse. Dette gjelder kanskje særlig nasjonale grupper, de kommer når de blir spurt.

Ad kontaktperson: I gruppen var det to AU-medlemmer, de kunne være det.

Ad tidspunkt: Lørdag er en dag menighetene ofte har katekese. Søndag kan være egnet, det er meningen at man skal ha messe på møtet. September skal være en god måned for arrangementer.

Ad "Henris tese": I små menigheter er det de samme foreldrene som skal dra med ungene på ulike ting. Dette er et argument for samarbeid i større grupper, så slipper ungene å ha med sine egne foreldre å gjøre hele tiden.

Gruppen diskuterte om man skulle bruke krefter/ressurser på å fange opp ungdom som ikke hadde aktive foreldre. Flere mente dette var misjonsarbeid, mens ungdomsarbeid tar sikte på å ta vare på dem som er i kirken. (Dette er ikke til hinder for at man også kan drive misjonsarbeid.)

Ungdomsarbeid bør begynne når "barna" er i puberteten. Da vil de så absolutt ikke regnes som barn lenger. Begynner arbeidet så tidlig, får de ange aktive år i menigheten før de etter gymnaset eventuelt flytter til Oslo eller andre steder for å studere.

Region Sør (Kristiansand, Arendal, Porsgrunn, Tønsberg og Larvik ) presentert av Pål Pedersen:

Gruppen hadde sett på hva som er målet for seminaret. Det er først og fremst rettet mot de voksne. For å kunne nå målet, må man ha et grunnlag for diskusjonen. Gruppen ønsket seg to utgangspunkter for diskusjon a) blant voksne og b) blant ungdom.

Ad hvem som skulle være med: Gruppen var enig med sakspapiret. Skulle det være andre som er interesserte i delta, må de også tas med. Ser man på antallet, kan man realistisk regne med 10-12 personer per menighet samt folk fra NUK med mer. Dermed blir region Sør for stor. Gruppen gikk derfor inn for å dele opp region Sør slik det opprinnelig var foreslått, med Kristiansand og Arendal som egen region.

Ad sted: Det bør i alle fall være i en menighet.

Ad kontaktperson: Gruppen avtaler dette med Vibecke Haslerud.

Tidsplan: spørreskjema ut før påske, svar og bearbeidelser før sommeren, seminarer på høsten.

Det bør være ett diskusjonsskjema for hele bispedømmet. Hvis regionene vil endre på det, er det ok. For ungdom må skjemaet spørra hvordan de opplever aktiviteten, møtet med de voksne, osv. For voksne kan utgangspunktet være "Henris tese" med mer.

Gruppen snakket veldig mye om målet for seminaret. Det er ikke detaljplanlegging av menighetsaktiviteten, det er umulig med så ulike menigheter. Men seminaret skal inspirere deltagerne, "tenne flammen".

Region Oslo (St. Olav, Asker og Bærum, Drammen), presentert av Karen Macé

Gruppen var enig i "Henris tese". Det er ikke nødvendigvis katekesen som aktiverer, men leirer, ministrantlag osv. Presten har en viktig rolle. Det er ikke alltid en menighetsprest er interessert, derfor trengs ungdomspresten. En mulighet er også en ungdomsassistent, eventuelt oppnevnt av menighetsrådet. Det viktigste er at vedkommende vil dette. Dette er en hjelp slik at foreldrene ikke må organisere alt.

Ad regioninndelingen for Oslo er den ok. Det finnes allerede samarbeid i stor-Oslo regionen, og Drammen vil også være med her.

Sted: St. Sunniva skole.

Ad hvem som skal inviteres: som på sakspapiret. I de nasjonale gruppene fungerer ungdomsarbeidet til dels veldig bra, derfor er det viktig å få med deres prester.

Ressursperson: P. Rory Mulligan, han er flink til å "tenne flammen".

Vibecke Haslerud takket for de gode tilbakemeldingene. Signalene fra gruppen går i retning av det PRO ønsket med vedtaket på Arbeidsprogrammet, nemlig å plassere ansvaret for barne- og ungdomsarbeidet i menighetene.

PRO vedtok følgende fremdriftsplan: Arbeidsutvalget sender spørreskjema til menighetsrådene, samt et spørreskjema til ungdommen, slik region Sør foreslo. PRO-representantene får kopi, deres rolle blir å sørge for at skjemaet blir diskutert og besvart i den enkelte menighet. Spørreskjemaene utarbeides og sendes ut før påske, med svarfrist til PRO-sekretariatet i løpet av mai slik at AU kan bearbeide svarene i løpet av juni.

Ad de enkelte seminarene kan AU hjelpe til med innholdet, men dette er opp til den enkelte organisasjonskomitéen å avgjøre. De må gi AU beskjed om de ønsker slik hjelp.

Det ble en meningsutveksling omkring hvem som skulle sende ut invitasjonene til seminarene, den lokale arrangementskomitéen, PROs sekretariat eller biskopen. Følgende momenter kom frem:

  • Dette er viktige seminarer , og de gjelder hele bispedømmet. Derfor blir det psykologisk riktig at PRO-leder og biskop inviterer.
  • Det blir for upersonlig. Invitasjonen må komme fra noen nærmere målgruppen. Prest/menighetsråd/arrangementskomité bør invitere.
  • De enkelte arrangementskomitéene må komme sammen og legge planer. Dernest inviterer de.
  • Hver enkelt menighet ved menighetsråd/prest må sørge for invitasjonen. Da kan man personlig følge opp invitasjonen. Oppfølgingen er menighetsrådets ansvar.

Konklusjonen ble at de regionale arrangementskomitéene selv tar ansvar og eventuelt signaliserer ønske om støtte til AU. AU kan om ønskelig bidra til sentral informasjon om tiltaket, for eksempel i Broen.

Sak 12/00 Temahelg

Det ble delt ut et sakspapir som skisserer muligheter for et seminar, og Anne-Lise Resser og Ewa Bivand orienterte ut fra dette. De to har med AUs tilslutning valgt ut et emne fra temakretsen rundt familie og ekteskap. Mange av de temaer som det på ett eller annet tidspunkt var ytret ønske om skulle behandles, er knyttet til dette. En skissert målgruppen var ektepar, dem som ønsker å inngå ekteskap, kateketer og eventuelt geistlige. De siste har en viktig rolle særlig i ekteskapsforberedelser. Innlederne etterlyste skriftlig tilbakemelding ut fra tre spørsmål og kommenterte dem kort:

  • 1. Kan en temahelg/et dagsseminar om familieliv være interessant for dine menighetsmedlemmer? (Det er viktig å sikre seg at det virkelig er mange nok som ønsker dette.)
  • 2. Hvilke emner tror du vil være av interesse? (Oppgi prioritert rekkefølge.)
  • a) Forberedelse til ekteskap. (Slik det er nå, er dette noen presten gjør stort sett alene. Kanskje ønsker han hjelp. Kanskje kan gifte legfolk bidra.)
  • b) Ekteskapsbevarelse.
  • c) Ekteskap i krise(r)
  • d) Livet som katolikk etter samlivsbrudd. (Dette er et problem for mange som ønsker å inngå et nytt ekteskap.)
  • e) Barneoppdragelse. (Vi ønsker alle å gi videre vår tro til barna, men det er ikke alltid like lett?)
  • f) Annet

4. Hvilken form skal samlingen ha? Temahelg, dagsseminar eller annet?

Innlederne understreket viktigheten av å få respons og også eventuelle forslag for å kunne lage et best mulig arrangement.

Kommentarer fra salen:

  • Henri Maatje: "Luthersk ekteskapsdialog" har et veldig godt tilbud. Tidligere het det "marriage encounter". De arrangerer helger med jevne mellomrom. Meningen er å gi inspirasjon til ektefeller. Det er basert på at ektefellene drar sammen og er konsentrert på de to sammen, ikke på gruppearbeid. Jeg har vært med og kan anbefale det.
  • Biskopen: Vi anser ekteskapet for et sakrament som ikke bare gjelder det øyebliket det inngås, men hele livet. Hvert sakrament er et møte med Jesus Kristus. Ektefellene skal hjelpe hverandre med dette, være gjennomskinnelige for Kristus for hverandre. Å bevisstgjøre om at dette gjelder hver eneste dag, er målet for "marriage encounter".

Sak 13/00 Hva er vi opptatt av i menighetene?

Innledning

Lindie Landmark innledet. Dette er en ny type sak som blir tatt opp på bakgrunn av et initiativ fra en PRO-representant. Ønsket var å få god tid til å snakke sammen på tvers av menighetsgrensene og kunne høste av hverandres erfaringer. Spørsmålet er hvordan man gjør en slik samtale fruktbar. Sakspapiret som ble sendt ut i forkant av møtet, er ment som en hjelp til å få i gang diskusjonen. Det inneholder punkter til diskusjon. Det er ikke meningen at man skal følge sakspapiret slavisk, men det ville være en fordel å få luftet punkt 1 om kontakten mellom PRO-representanten og menighetsråd.

Lindie Landmark understreket at dette er en sak man ennå ikke vet om vil bære frukt. Selv har hun erfaring med at idéer som har dukket opp i AU har vært nyttige hjemme i menigheten. Denne diskusjonen på PRO kan eventuelt munne ut i konkrete forslag til ting AU kan jobbe med. I plenumssesjonen etter gruppearbeidet kan man presentere både svar på spørsmålene til diskusjon og andre ting gruppene har diskutert.

Frode Eidem understreket at gruppene var frie til å diskutere hva de fant mest fruktbart. Gruppeinndelingen var hovedsakelig basert på de ulike AU-medlemmenes "kontaktmenigheter" slik at man fikk en ekstra god sjanse til å bli kjent.

Gruppepresentasjon

Gruppe 2 (Henri Maatje, p. Sigurd Markussen, Pål Koren Pedersen, Laila Krokeide, Georg Aker, Per Tonne) presentert av Pål Pedersen:

Gruppen begynte raskt å snakke om generelle problemrelaterte emner. Ikke om spesifikke vanskeligheter, men om hvordan man forholder seg til problemer i menighetene. Et viktig spørsmål er hvem som fanger opp en menighet med problemer? Menighetene sender referater fra sine møter til PRO eller biskopen eller begge. En prest som "har problemer med legfolket" kan gå til sine prestebrødre, til kansellisten, generalvikaren eller biskopen. Men hvor kan legfolket gå? Det trenger ikke nødvendigvis dreie seg om problemer med presten, men om ting som må gjøres og som man ikke vet hvordan man kan få grepet fatt i hvis presten "sitter på saken." Dette gjelder legfolk som ikke er ute etter å klage, men som vil hjelpe Kirken. Det beste er å erkjenne problemer når de er der. Legfolk opplever at de ikke har de samme kanalene å bruke som presteskapet. Kanskje kan PRO være en slags ventil for slikt. Det må gjøres strukturert, folk må vite hvor de skal gå med sine bekymringer. Sesjonen i gruppen i går var positiv.

En annen ting som ble nevnt, var at man må ha konkrete mål for aktiviteten. Hvis bispedømmet offentliggjør sine mål, er det lettere å akseptere at man nedprioriteres - i vissheten om at man blir det for et felles gode og at man senere vil bli prioritert. Legfolk opplever at klare, konkrete mål for Kirkens virksomhet ikke er synlige. Her ble, noe spøkefullt, uttrykket "5-årsplan" nevnt. Man må få oversikt over investeringer, byggeprosjekter, diverse planlegging og prestesituasjonen. Hvordan vil alt se ut om fem år? Hvordan vil man profilere seg i samfunnet? Gir man svar på slike spørsmål, kan man skape en opplevelse av at Kirken er på vei mot noe, at man jobber mot noe. Hva ønsker PRO å være? PRO må være et ærlig, kritisk, men lojalt organ for sammen med presteskapet og biskopen å jobbe for Kirken. Slik kan det på sikt bli et nyttig organ.

Gruppe 3 (Frode Eidem, lille søster Helene, Anne-Lise Resser, Marie Maes, Monica Ramse, Einar Wiig) presentert av Monica Ramse:

Gruppen snakket også om legfolkets rolle i konflikter, dessuten om prestens dobbeltrolle. han er både administrator og sjelesørger. I en konflikt der presten er en av partene, kan man stå uten sjelesørger, nettopp i en situasjon der man trenger veiledning og åndelig hjelp.

Gruppen tok også opp hvordan man formidler PRO-saker til menighetene. Det varierte hvorvidt PRO-representanten deltok regelmessig på menighetsrådsmøtene, men det var enighet om at det var viktig. Menighetsblad og søndagsark er viktige informasjonskanaler. Når det gjelder kommunikasjon fra menigheten til PRO, kan PRO-representanten ta imot innspill både fra menighetsråd og enkelte menighetsmedlemmer.

På det nåværende tidspunkt var det ikke så mye utveksling menighetene imellom. Det var kontakt i enkelte saker, og det ble arrangert noen felleshelger. Men man sitter ofte på sin egen lille tue og forsøker å finne opp kruttet? Her er det mye å hente, erfaringsutveksling kan være fruktbart for eksempel i katekesen. Håndboken kan være en kanal for å dele erfaringer.

Gruppen diskuterte også idéen om et seminar for menighetsrådsledere. Den mente at prestene må få noe av det samme tilbudet, for eksempel på prestemøtene, slik at prester om menighetsrådsledere "snakker samme språk".

Gruppen syntes det var en god idé å engasjere ungdomslagene i å lage internettsider for menigheten og for lagene selv. Dette er arbeid som fenger blant ungdommen.

Gruppen etterlyste hjelpeinstanser/litteratur til hjelp for etterlatte etter dødfødsler eller senaborter. Det er en situasjon hvor foreldrene kan føle seg alene og forvirret. Dette kan også tas inn i Håndboken.

Gruppe 4 (Lindie Landmark, sr. Mary Doyle, Vibecke Haslerud, Eric Sundt-Johannesen, Anne-Kirsti Voigt, Fritz Bruun-Rasmussen, Karen Folgen) presentert av Anne-Kirsti Voigt:

Gruppen hadde tatt en runde for å høre konkret hva hver enkelt menighet var opptatt av. (Enkelte av spørsmålene på sakspapiret ble også berørt.) Det viste seg å variere sterkt fra menighet til menighet.

Gruppen hadde diskutert krav til bygningsmassen ut fra helse, miljø og sikkerhet. Hva gjør man når det offentlige krever utbedringer? Menighetene trenger en instans å henvende seg til i slike saker. Bispedømmet har et firma som leies inn når man trenger kompetanse på dette området.

Gruppen drøftet manglende engasjement blant menighetsmedlemmene. Det er de samme få som gjør alle jobbene. Spørsmålet er hvordan man kan skape - og takke for - engasjement. Det er viktig å ta vare på dem som gjør en innsats. En mulighet er en kveld hvor ildsjelene samles og blir behørig feiret. Man må bedre kommunikasjonen mellom de ulike gruppene i menigheten og menighetsrådet.

Det kan oppleves vanskelig å integrere store nasjonalgrupper i menighetene slik at man kan fungere som en enhet i forhold til oppgavene.

Et spørsmål er også hvordan man kan bedre økonomien.

Andre ting som ble nevnt i gruppen, var kommunikasjonsproblemer i forhold til en ny prest og behov for skikkelige lokaler til katekese. Ett av menighetsrådene var fullt av nye, entusiastiske folk som hadde gitt menigheten en ny giv blant annet i forhold til planlegging av hvilke oppgaver som skulle løses og hvordan. Dette kan være en tanke også for andre menigheter.

Gruppe 1 (Ewa Bivand, Karen Macé, Yolanda Chavez Ore, Tove Haugen, Susanna Welfler) presentert av Ewa Bivand:

Gruppen tok utgangspunkt i sakspapiret. Mange av tingene er allerede sagt. Gruppen snakket mye om oppslutningen om dugnader. Det er viktig å engasjere flere grupper og finne ut hva ulike folk kan. Direkte henvendelser virker best.

Gruppen ønsket å fortelle hverandre hva som gikk bra i menighetene, og det var mye. Det gjaldt for eksempel diakonalt arbeid og opplysningsarbeid i ulike former, for eksempel Katolsk Forum.

Utfordringer er økonomi, ungdomsarbeid og samarbeid mellom nasjonale grupper. På det siste punktet er det betydelige forskjeller mellom store og små menigheter. Det er uansett lettere å samarbeide om konkrete saker. Det er viktig å gå gjennom presten og å være tålmodig.

Kommentarer fra salen:

  • Mange sier det er problemer mellom menighet/menighetsråd og prest. Den katolske kirke er ikke et demokrati, men et hierarki. Hva gjør man hvis menighetrådet vil en ting og presten ganske enkelt sier nei?
  • Betyr ikke ordningen med menighetsråd at vi har demokrati?
  • Her er det ikke snakk om demokrati/hierarki, men om samarbeidskultur. Kirken må finne ut hvordan den kan kombinere demokrati og hierarki i år 2000. Her famler vi litt. Hierarkiet er til for å bevare viktige sannheter. Men hvem som skal ta kirkekaffen, må kunne avgjøres demokratisk!
  • PRO kan være til hjelp med å finne løsninger. Blir situasjonen fastlåst, kan man tenke i retning av konfliktråd.
  • Biskopen: Dette problemet er ikke teoretisk, det er praktisk. Flere menigheter har kontaktet meg for å få hjelp. Jeg kan ikke løse alle problemer, men jeg prøver å megle og eventuelt trekke inn nødvendige instanser. Har man slike problemer, mener jeg biskopen skal være den første man henvender seg til. En del skyldes kulturforskjeller. Vi har prester fra 15 land i OKB

Paragraf en og to fra PROs statutter ble lest opp:

§ 1

Oslo katolske bispedømmes Pastoralråd, som forkortes PRO, er ansvarlig overfor biskopen for sammen med ham å løse de oppgaver av pastoral art som angår bispedømmet, og behandle beslektede spørsmål av karitativ, administrativ og økonomisk art. Biskopen kan delegere til PRO sin myndighet til å treffe beslutninger i alle saker hvis avgjørelse ikke av kirkeretten er forbeholdt biskopen eller andre instanser.

PRO er et uttrykk for alles medansvar og fulle deltagelse i Kirkens oppdrag som uttrykt i kirkerettens can. 511-514.

§ 2

PRO har rett til å være med i bestemmelsesprosessen i pastorale anliggender, særlig

- langtidsplanlegging,

- styrking av samarbeidet mellom råd og grupper,

- sjelesorgen blant nye innvandrere, og fremme av kommunikasjonen mellom menigheter og nasjonale grupperinger,

- fremme av barne- og ungdomsarbeidet, og det kateketiske arbeide.

PRO kan ta initiativ til nye tiltak og legge frem forslag i spørsmål som angår Kirkens liv og arbeid i bispedømmet, og skal medvirke til at det utarbeides planer for bispedømmets økonomi med henblikk på størst mulig finansiell selvstendighet.

Dette betyr at PRO har ganske mye det skulle sagt og burde si på en rekke områder.

Kommentar fra salen:

  • Det kan være menighetsrådet selv som er problemet. Det skjer at de ikke vil ta opp vanskeligheter med presten for ikke å "såre" ham.

Sak 15/00: Eventuelt

Pål Pedersen tok opp ungdomsprestsaken. Den står på PROs arbeidsprogram, og han spurte hvordan den stod. Bakgrunnen er signaler fra NUK om at man i dag i realiteten ikke har en 60% ungdomsprest, men heller 20%. Frode Eidem svarte at AU har diskutert saken og kommet til at Vibecke Haslerud skulle lage et utkast til brev til konsultorkollegiet om saken. Vibecke tilføyde at dette ble bestemt ut fra signaler fra biskopen på AU-møtet. spørsmålet man stilte seg der var hva PRO kan gjøre i og med at argumentene i saken er kjent. Biskopen svarte da at saken står på dagsorden i konsultorkollegiet.

Biskopen informerte PRO om at saken hadde blitt behandlet i konsultorkollegiet i januar og at den sto på dagsordenen på det neste møtet, som skal være i Den stille uke. Konsultorkollegiet regner med å finne en løsning.

Pål Pedersen foreslo at PRO/AU sammen med biskopen kunne vurdere en ny måte å se ungdomspreststillingen på. Nå er det slik at ungdomspresten har en 60% stillingsbrøk. I stede kunne man hvert år i samarbeid med biskopen fastsette en liste med oppgaver som skulle løses. Hvem som skulle løse dem, kunne variere, det kunne være en eller to prester, men det måtte garanteres at oppgavene ble løst. Å dele oppgavene på for mange er imidlertid ingen løsning, men man kunne tenke på to prester med eventuelt regionalt ansvar. Mulige kjerneoppgaver er:

  • Være prest på 4 sentrale helger, være til stede på 4 regionale helger, 2 Landsstyremøter og NUKs landsmøte.
  • Skaffe prester til NUKs leirer
  • Organisere retrett eller lignende for NUKs ansatte

P. Sigurd Markussen, som er ungdomsprest, kommenterte at det er beklagelig at dagens situasjon er som den er. Han påpekte at han i den nåværende situasjon utfører arbeidet på Pål Pedersens oppgaveliste, men at det som er skåret ned, er kontortid i Akersveien. Menge helgearrangementer vil vanligvis medføre avspasering i uken. Det er meget vanskelig å inneha to eller flere stillinger hvorav ingen innebærer vanlig kontortid. Han understreket også at både han og de prestene som tidligere har hatt ansvar for ungdomsarbeidet mener at ungdomspresten burde ha dette arbeidet som fulltidsengasjement uten å være bundet til menighetsarbeid. Så kan man diskutere hvordan selve jobben skal defineres, ulike mennesker vil gjøre den på ulike måter. Er man både ungdomsprest og menighetsprest, blir man presset til å foreta umulige prioriteringer, hva er viktigst, ungdommen eller menigheten? Han la til at han aldri var blitt forespurt av konsultorkollegiet om sin mening i denne saken.

Kommentarer fra salen:

  • Her kunne tanken om en "5- årsplan" komme inn. Hvis menighetene, og NUK, får klar beskjed om fremtidsplanene, om hvor lenge de eventuelt må være uten prest for at man skal få en ungdomsprest, blir det lettere å akseptere.
  • NUK er ikke et "kontor i Oslo" med masse ansatte, organisasjonen er først og fremst ungdomsgruppene i menighetene. Det er dem man vil hjelpe.
  • Ved å oversende AU Pål Pedersens forslag om å knytte stillingen til bestemte oppgaver øver man ingen implisitt kritikk til dagens ordning.
  • Hvor mange medlemmer har NUK? Barn og ungdom kommer i massiv kontakt med Kirken i forbindelse med 1. kommunionen og konfirmasjonen. I disse fasene burde NUK komme inn. Særlig i 1. kommunionsalderen er de meget mottagelige. NUK må ikke begrense sitt arbeidsområde til ungdom. Den foreslåtte oppgavelisten må utvides slik at den også omfatter arbeid med barn.

PRO vedtok å oversende Pål Pedersens forslag til AU.

Lillesøster Helene etterlyste Vadstena-informasjon. Heidi Øyma opplyste at man hadde fått løfte om en informasjonsfolder fra organisator i Stockholm innen utgangen av februar. Den er ennå ikke kommet. Biskopen opplyste at biskopene hadde blitt lovet all relevant informasjon til sitt høstmøte. Den var ikke kommet. Bispekonferansen har møte igjen i mars. St. Hallvard menighet i Oslo og St. Birgitta menighet i Fredrikstad planlegger å organisere turer til arrangementet. Interesserte kan henvende seg til dem.

Heidi Øyma lovet å videresende informasjon til menighetene så snart den kommer.

Sak 16/00 Evaluering av møtet og allmenn debatt:

Lindie Landmark etterlyste respons på "pratesaken" (sak 13/00). Hun spurte om PRO ønsket at dette skulle være en fast sak, for eksempel på det første vårmøtet i hver periode (høstmøtet går med til å bestemme arbeidsprogrammet).

Kommentarer fra salen:

  • Denne diskusjonen var veldig givende. Mye bra kom frem. Dette burde kanskje være en fast post på alle PRO-møter.
  • Enig. Det er fint å kunne lufte saker som kanskje ikke er modne til å bli tatt opp på en formell måte. Om det skulle være behov for det, kan sakene så bli tatt opp under Eventuelt.
  • Enig i at "pratesaken" var interessant. Men programmet var veldig tettpakket. Det ble ikke nok tid til de andre gruppearbeidene. man må finne en balanse mellom tid og antall saker.
  • Frode Eidem: Meningen var at de to andre gruppearbeidene skulle være snevrere enn de var. Det ble for liten tid.
  • Med en fast repetisjon av "pratesaken" vil man kunne gjøre det raskere. Man bruker mer tid første gangen man tar opp noe. Så første gang man gjør det i en periode, får man beregne mer tid eller ta opp færre saker.
  • Det er behov for en uformell sak på hvert møte. Det er i gruppene man virkelig begynner å snakke.
  • Et alternativ til å ha lengre tid til gruppearbeidet er å ha mindre grupper. Da går det raskere.
  • "Pratesaken" har verdi så lenge signalene som sendes blir fanget opp av AU eller biskopen.
  • Saken fører til at man styrker samarbeidet mellom menighetene og at man ønsker å styrke samarbeidet med sitt eget menighetsråd.

Andre kommentarer til møtet:

P. Sigurd Markussen: Barne- og ungdomsarbeidssaken var veldig godt forberedt og givende. Håper at "Henris tese" finner veien også inn i NUKs arbeidsprogram. Hele møtet var inspirerende.

Biskopens avslutningsord: Kirken har en hierarkisk og en demokratisk struktur. Det finnes et annet veldig viktig prinsipp, subsidiaritetsprinsippet. Det betyr at ting skal behandles på det lavest mulige nivå Det garanterer nærhet og er mye bedre enn detaljstyring ovenfra. Menighetene vet selv best hvor skoen trykker. Derfor er jeg litt skeptisk til 5-årsplaner på bispedømmeplan og vil heller ha det på menighetsnivå. Her kan man ta opp hva som kan gjøres for å leve gudstjenesten, gi vitnesbyrd utad, drive diakoni osv. Dette er avgjørelser som helst skal tas lokalt. Det utelukker ikke at man skal tenke i slike baner også på et høyere plan, men impulsene må komme fra menighetene. Derfor er det enormt viktig at menighetenes valgte organer bringer videre inn i PRO det som beveger seg på lokalplan. Slik blir PRO ikke noe abstrakt, men en hjelpende institusjon, et organ som hjelper menighetene til å gjøre det som skal gjøres, til å være et levende lem i helheten. Derfor må dere bringe disse strømningene fra basis inn i PRO, sørge for at det ikke blir en administrativ papirtiger. I og med at Kirken har en hierarkisk struktur, er det særdeles viktig at ting får lov til å skje der de skal - i menighetene.

Jeg vil derfor takke dere alle for at dere har stilt til valg til PRO og ofret tid og krefter på dette. Jeg takker ledelsen som har hjulpet alle til å yte sitt beste. Gud velsigne dere alle!

Frode Eidem takket alle for innsatsen. Han konkluderte med at "Hva er vi opptatt av i menighetene" har bragt PRO et steg videre. AU vil ta opp alle trådene fra møtet. Han bemerket også det høye fremmøtet og takket biskopen for hans engasjement. Med dette ble møtet hevet.

Heidi Øyma

referent

Susanna WelflerGeorg Aker
protokollunderskriverprotokollunderskriver
av Webmaster publisert 29.04.2001, sist endret 29.04.2001 - 16:07