Retningslinjer for kirkelige assistenter i Oslo katolske bispedømme (29. januar 1993, opphevet 20. mars 2013)
Å være kirkelig assistent er å utføre en spesiell tjeneste for en 3-årsperiode av gangen i en navngitt menighet innenfor Oslo katolske bispedømme. Utøvelsen av tjenesten skjer som en fast ordning innenfor den avtalte tidsperiode. Avtalen inngås mellom biskopen og den enkelte kirkelige assistent. Det er menigheten som tar initiativet ved utvelgelse av kirkelig assistent og innstiller vedkommende overfor biskopen. Nye avtaler kan fortløpende bli inngått såfremt alle parter er enige om det.
Tjenesten er åpen for skikkede kvinner og menn, som forblir legfolk. Det forutsettes at kandidatene har de personlige egenskaper som er nødvendige for å utføre tjenesten, og at de er modne katolikker som i en årrekke har praktisert sin tro innenfor fellesskapet. Spesielle faglige kvalifikasjoner ellers er i seg selv ønskelige, men på ingen måte obligatoriske.
Innsetting i tjenesten
En blir innsatt som kirkelig assistent ved en egnet seremoni i forbindelse med en høymesse, og blir på den måten offentlig presentert for den menighet en skal tjene. Innsettelsen kan bli foretatt av biskopen selv eller av den han bemyndiger, f.eks. sognepresten.
Tjenesten som kirkelig assistent må oppfattes som en egnet tilpasning av tjenesteformer til nåværende forhold, selv om den ikke har konkret bakgrunn i den katolske kirkerett. Kirkeretten operere med en innsetting som lektor/akolytt på permanent basis i den enkelte menighet. Det er ingenting i veien for at dette kan være et ekstra ledd i innsettingsseremnien som kirkelig assistent, men da dette bare er mulig for mannlige kandidater, må det ikke inngå som noe obligatorisk ledd. Det ville utelukke kvinnelige kirkelige assistenter.
Innsetting som lektor/akolytt er av betydning for kirkelige assistenter som senere kan tenke seg å bli permanente diakoner. Det kreves nemlig i retningslinjene for permanente diakoner at kandidatene skal ha fungert i en passende periode som lektor/akolytt.
Selve tjenesten som kirkelig assistent betinger ingen økonomisk godtgjørelse fra kirkens side, men avlønning kan bli aktuell hvis denne tjenesten kombineres med andre tjenester. Dette må avtales spesielt i hvert enkelt tilfelle.
Den kirkelige assistents sentrale arbeidsoppgave
En kirkelig assistent er i utgangspunktet en person som er bemyndiget til å lede gudstjeneste uten prest (og sakramentsandakt). De øvrige arbeidsoppgaver som kan komme på tale avhenger av menighetens behov for tjenester og assistentens egne forutsetninger og ønsker. Det vil alltid dreie seg om en kombinasjon av disse grunnleggende forhold, og det endelige resultat avhenger av hvor vellykket krav og forutsetninger er blitt tilpasset til hverandre. Både oppgavene og måten å løse dem på vil sikkert måtte variere sterkt fra menighet til menighet. En bør derfor være åpen for mange variasjoner av tjenesten som kirkelig assistent.
Sentralt i den kirkelige assistents virksomhet står altså oppgaven å lede gudstjenester uten prest. I messe- og bønnebok finnes det ritual for en slik gudstjeneste, og det er også mulig å lage variasjoner med grunnlag i et slikt liturgisk opplegg. Den kirkelige assistent kan preke under en gudstjeneste uten prest, men ordinært ikke etter evangeliet under en messe, der prekenen er forbeholdt prest eller diakon. Assistenten kan imidlertid introdusere eller kommentere dagens lesninger, eller på annen måte ha innslag av forkynnelse i forbindelse med messen.
Utdeling av kommunion er den avsluttende del av gudstjenesten uten prest, og liturgien i forbindelse med dette er den kirkelige assistents oppgave.
Assistenten vil naturlig kunne være kommunionsutdeler under en messe, og ellers delta aktivt som lektor og akolytt (ministrantoppgaver).
Utover dette kan en kirkelig assistent utstille Det hellige sakrament under prestens eller diakonens ansvar, og holde en andakt i forbindelse med dette. Men assistenten kan ikke gi sakramental velsignelse. Det er også en naturlig oppgave for den kirkelige assistent å bringe Den hellige kommunion til syke og andre som ikke kan motta den i kirken.
Kirkelige assistenter bør ha mulighet for å lede gudstjenester uten prest utenfor sognekirken, i en del av sognet der det bor et visst antall katolikker som vanskelig kan nå kirken.
Det er viktig å understreke overfor sognegeistlighet og menighetsråd at den kirkelige assistent har en fast, påregnelige oppgave i menigheten, og ikke bare må oppfattes som den som fyller de hullene som oppstår når presten er bortreist eller forhindret fra oppgaver på annen måte. Gudstjenester uten prest i sognekirken vil kunne gjøre det mulig for presten regelmessig å feire søndagsmessen på fjerne messesteder, og bli sett på som et normalt innslag i en menighets liv: et innslag med egenverdi, og en mulighet for variasjon i gudstjenestelivet.
Den kirkelige assistent har plikter, men også rettigheter, og den helt sentrale rettighet (ved siden av retten til å feire gudstjeneste) er å bli informert og tatt med på råd i alle saker som vedrører ens eget arbeidsområde. Den enkelte sogneprest har her en leder- og informasjonsoppgave som han må ta alvorlig, og biskopen må påse at denne siden ved menighetens drift blir ivaretatt på en samvittighetsfull måte.
De øvrige oppgaver
Såfremt forutsetningene er til stede, kan det være en viktig oppgave for den kirkelige assistent å undervise barn og voksne i troen (katekese). Her er det en lang rekke muligheter: forberedelse av barn og unge til førstekommunion og konfirmasjon, konvertittundervisning, forberedelse til dåp og rådgivning i forbindelse med ekteskapsinngåelse. Her må det prioriteres strengt, alt etter den tid og arbeidskraft som står til rådighet.
Det kan bli en assistents oppgave å opprett og lede grupper innenfor menigheten: f.eks. studiekretser, bibelgrupper, barne- og ungdomsgrupper. Igjen er det et spørsmål om evner, interesser, tid og yteevne.
Rent diakonale oppgaver kan også komme på tale: besøke syke og eldre, ha kontakt med flyktninger og andre grupper som kan ha vanskeligheter.
De kirkelige assistenter som har bakgrunn og legning for det bør kunne bistå sognepresten i sjelesorg for enkeltmennesker eller grupper i menigheten.
En kirkelig assistent har møte- og talerett, men ikke stemmerett i menighetsrådet. Assistenten kan være medlem av underutvalg som menighetsrådet oppretter. Det er mulig å kombinere tjenesten som kirkelig assistent med sekretærfunksjoner (kontorarbeid, regnskap etc.) eller diakonalt arbeid i menigheten. Det blir i tilfelle gjenstand for spesielle avtaler i hvert enkelt tilfelle.
De mulige oppgavene er altså mange og omfattende, men det bør understrekes at det på ingen måte forlanges at den enkelte kirkelig assistent skal kunne makte alt dette. Som regel skal tjenesten utføres ved siden av annet lønnet arbeid, eller som pensjonist i en fase av livet der en ikke bør sprenge seg selv med arbeidsoppgaver. Dette tilsier at man på begge sider av avtalebordet ser nøkternt og realistisk på mulige oppgaver og den enkeltes yteevne. Å være kirkelig assistent bør være en viktig tjeneste blant en rekke tjenester i en levende menighet, der mange legfolk er engasjert i ulike deler av menighetslivet.
Oslo, den 29. januar 1993
+ Gerhard Schwenzer