Eukaristisk bønn "Om forsoning" I

Herren være med dere.

Og med din ånd.

Løft deres hjerter.

Vi løfter våre hjerter til Herren.

La oss takke Herren, vår Gud.

Det er verdig og rett.

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud.
Til alle tider kaller du oss til å leve et rikere liv i deg,
og du som er rik på miskunn,
er alltid rede til å tilgi
syndere som setter sin lit til din godhet.
Aldri vendte du deg fra oss,
vi som så ofte brøt din pakt.
For ved Jesus, din Sønn, vår Forløser,
knyttet du menneskenes familie til deg
med kjærlighetens nye bånd,
bånd så sterke at de aldri kan brytes.
Nå da du skjenker ditt folk en nådens og forsoningens tid,
gir du oss å vende vårt sinn mot deg,
sette vårt håp til Kristus Jesus
og tjene alle mennesker,
idet vi overgir oss til den Hellige Ånd.
Derfor lovpriser vi med jubel din kjærlighets kraft
og roper ut gleden over vår frelse.
Sammen med de himmelske hærskarer uten tall
synger vi lovsangen til din pris,
idet vi alle dager istemmer:

Hellig, hellig, hellig er Herren, Hærskarenes Gud. Himlene og jorden er fulle av din herlighet. Hosanna i det høye! Velsignet være han som kommer i Herrens navn. Hosanna i det høye!

(Celebranten sier med utstrakte hender:)

I sannhet, Herre, du er den Hellige, du er den som fra verdens opphav virker for at mennesket skal bli hellig, slik du selv er hellig.

(Han fører hendene sammen, strekker dem ut over offergavene og sier:)

Vi ber deg: se i nåde til ditt folks gaver og utøs over dem din Ånds kraft,

(Han fører hendene sammen, gjør korsets tegn over brødet og kalken samtidig, og sier:)

så de må bli din elskede Sønns Jesu Kristi legeme og + blod.

(Han fører hendene sammen)

I ham er også vi dine barn.

Selv om vi fordum gikk oss vill og ikke kunne komme deg nær, elsket du oss med den høyeste kjærlighet. For din Sønn, han som er den ene rettferdige, overgav seg selv til døden og forsmådde ikke å la seg nagle til korsets tre for vår skyld.

Men før han med hendene utstrakt mellom himmel og jord ble det uutslettelige tegn på din pakt med oss, ville han feire påske med sine disipler.

(I de tekster som følger, skal Herrens ord uttales høyt og tydelig.)

Da de satt ved aftensmåltidet,

(Celebranten tar brødet, holder det litt hevet over alteret og forsetter:)

tok han brødet, takket deg, velsignet og brøt det, gav dem det og sa:

(Han bøyer seg litt.)

TA OG ÉT ALLE DERAV: FOR DETTE ER MITT LEGEME, SOM SKAL GIS FOR DERE.

(Han løfter opp den konsekrerte hostie, så menigheten kan se den, legger den tilbake på patenaen, kneler og tilber. Deretter fortsetter han:)

Likeså, fordi han visste at han i seg ville forsone alt med seg ved sitt blod som skulle flyte på korset,

(Celebranten tar kalken, holder den litt hevet over alteret og fortsetter:)

tok han etter måltidet kalken med vintreets frukt, takket deg atter, gav den til sine disipler og sa:

(Han bøyer seg litt.)

TA OG DRIKK ALLE DERAV: FOR DETTE ER MITT BLODS KALK, DEN NYE OG EVIGE PAKTS BLOD, SOM SKAL UTGYDES FOR DERE OG FOR DE MANGE TIL SYNDENES FORLATELSE.

GJØR DETTE TIL MINNE OM MEG.

(Han løfter opp kalken, så menigheten kan se den, setter den tilbake på korporalet, kneler og tilber. Deretter sier han:)

Troens mysterium.

Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

(Eller:)

Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.

(Eller:)

Verdens Frelser, frels oss, du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

(Deretter sier celebranten med utstrakte hender:)

Derfor minnes vi din Sønns Jesu Kristi død, vi feirer hans oppstandelse fra dødsriket, han som er vårt påskelam og trygge fred. Idet vi forkynner hans gjenkomst, bærer vi frem for deg, du trofaste og miskunnsrike Gud, det offer som forsoner menneskene med deg.

Mildeste Fader, se i nåde til dem som du forener med deg i din Sønns offer, og gi ved den Hellige Ånds kraft at de som får del i det ene brød og den ene kalk, må samles til ett legeme i Kristus, et legeme som ikke må kjenne splittelse.

Bevar alltid i din nåde vårt sinn og vårt hjerte i samfunn med vår pave N. og vår biskop N.1 Hjelp oss til sammen å forkynne ditt rikes komme inntil den time da vi står foran deg for din trone i himmelen, hellige blant de hellige, sammen med den salige Jomfru, Guds Mor Maria, de salige apostler og alle hellige og våre avdøde brødre og søstre, som vi i bønn overgir til din barmhjertighet.

Da skal vi, endelig leget for dødelighetens sår og gjort til en ny skapning, jublende istemme din Salvedes takkesang til deg,

(Han fører hendene sammen.)

han som lever evig.

(Han tar patenaen med hostien, og kalken, løfter dem og sier:)

Ved ham og med ham og i ham tilkommer deg, Gud, allmektige Fader, i den Hellige Ånds enhet all ære og herlighet fra evighet til evighet.

Amen.

Noter

1

Her kan koadjutor- eller hjelpebiskoper nevnes, eller en annen biskop, som nevnt i "Institutio generalis Missalis Romani" nr. 109.