De salige Andreas de Soveral og Ambrosius Frans Ferro og deres 28 ledsagere ( -1645)

Minnedag: 16. juli

Brasils protomartyrer

De salige Andreas de Soveral (port: André) og Ambrosius Frans Ferro (port: Ambrósio Francisco) var begge prester – den første brasiliansk og den andre portugisisk. De led martyrdøden sammen med 28 legfolk i delstaten Rio Grande do Norte i Brasil i 1645.

I 1997 feiret Kirken i Natal, metropolittsete og hovedstad i Rio Grande do Norte, 400-årsjubileet for evangeliseringen av byen. Den 25. desember 1597 ankom en ekspedisjon av kolonister, fulgt av fire misjonærer (to jesuitter og to fransiskanere), som begynte å evangelisere folket. Det var vanlig at ekspedisjonene ga nye navn til stedene de kom til, og kolonistene kalte regionen Natal (Fødsel) til ære for Kristi Fødsel den 25. desember.

Fra 1580 til 1640 var Portugal forent med Spania, og som en del av det spanske koloniimperiet var Brasil utsatt for angrep fra Spanias fiender. Blant disse var Nederland, som nettopp var blitt uavhengig. Nederlenderne erobret og holdt Bahia i 1624-25, og i 1630 ble Pernambuco i det rike sukkerområdet i Brasil erobret av en flåte sendt ut av det hollandske Vestindiske kompaniet. Nederlenderne forsøkte også å påtvinge reformasjonen på befolkningen i Pernambuco som i de andre delene av Portugals oversjøiske provinser som de hadde erobret – blant annet Ceylon (Sri Lanka), Malakka og Molukkene, og de forfulgte katolikkene og satte mange innfødte opp mot dem.

I denne konteksten skjedde de to fatale hendelsene i 1645. Den første fant sted i Cunhaú den 16. juli. Det var søndag og 69 mennesker hadde samlet seg i kapellet for Vår Frue av Lysene (Nossa Senhora das Candeias) for å feire messe sammen med sognepresten, p. Andreas de Soveral. De fleste av de troende var bønder og arbeidere på sukkerrørfabrikken i Cunhaú.

Nederlenderne sendte en av sine emissærer til Cunhaú, en skruppelløs og grusom tysker ved navn Jakob Rabe. Han presenterte seg som en utsending fra det øverste nederlandske råd i Recife, og han sa at han ville lese opp rådets budskap etter messen. Men dette var bare et påskudd, for akkurat under elevasjonen i messen brøt en gruppe nederlandske soldater hjulpet av indianere seg inn i kapellet og blokkerte dørene i kapellet. Blodtørstig gikk soldatene løs på de troende. P. Andreas forsto situasjonens alvor og avbrøt messen for å formane de troende til å forberede seg på døden. Selv om han ba inntrengerne om ikke å røre Guds prest og de hellige kar, ble han drept av en øks som en indianer kastet mot ham. De troende gjorde ikke motstand, og de døde mens de bekjente sin tro på «Jesus Kristus, ypperstepresten» og ba om tilgivelse for sine synder.

Midt på 1600-tallet var det bare to sogn i delstaten Rio Grande do Norte. Vår Frue av Renselsen i Cunhaú og Vår Frue av Fremstillingen i Natal. Presten i Natal var den salige p. Ambrosius Frans Ferro (Ambrósio Francisco). Folket der var skremt av det som hadde skjedd i Cunhaú, og de søkte ly på ulike steder, men forgjeves. For den 3. oktober 1645 skjedde en ny tragedie i Rio Grande. Nederlenderne tvang befolkningen til å gå til et sted tyve kilometer fra Natal ved bredden av elva Uruaçu. Der ventet 200 bevæpnede indianere, ledet av sin fanatiske anfører Antonio Paraopaba, som hadde konvertert til kalvinismen og hatet katolikker, sammen med en gruppe nederlandske soldater under ledelse av Jakob Rabe.

Mange av de troende ble sammen med sin prest torturert og drept på ulike måter med pervers grusomhet. Flere ble på grufullt vis hakket i småbiter, inkludert sogneprest Ferro. Noen fikk skåret av lemmer, noen ble brent, noen fikk øyne stukket ut og tunger og neser skåret av. Et barn ble spiddet til en trestamme og et annet delt i to med et sverd. Legmannen Matteus Moreiras fikk hjertet revet ut, og med sine siste krefter ropte han ut: «Velsignet være Jesus i Det helligste Sakrament!»

Det var brasilianerne selv som drev ut nederlenderne i 1654, en begivenhet som oppmuntret de voksende nasjonalistiske følelsene i landet. Natal tilhørte til 1676 bispedømmet São Salvador da Bahia, deretter til 1892 bispedømmet Olinda og så til 1909 bispedømmet Paraíba. I 1909 ble Natal eget bispedømme. Brasil har ennå ingen helligkårete helgener, men i 1980 ble p. Josef de Anchieta saligkåret og han ble i 1991 fulgt av sr Paulina Wisenteiner (Paulina do Coração de Jesus Agonizante [av Jesu hjerte i dødsangst]) (hellig 2002) – ingen av dem var riktignok født i Brasil.

Det er vanskelig å forstå hvorfor det har gått så lang tid før Brasils protomartyrer har blitt saligkåret. På 1930-tallet begynte Natals fjerde biskop, Dom Marcolino Esmeraldo de Souza Dantas, å tenke på muligheten for å innlede en saligkåringsprosess, men det var først den tredje erkebiskop av Natal, Dom Alair Vilar Fernandes de Melo, som den 15. mai 1988 annonserte ønsket om å få saligkåret bispedømmets martyrer.

Den 28. februar 1989 ble det oppnevnt en postulator i saken. Den 21. desember 1998 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

De 30 brasilianske martyrene (i virkeligheten 27 brasilianske, 1 portugisisk, 1 spansk og 1 fransk) ble saligkåret den 5. mars 2000 av pave Johannes Paul II sammen med 14 andre martyrer fra tre kontinenter – de første saligkåringene i det hellige år 2000. Blant de 16.000 menneskene på Petersplassen var 1.000 brasilianske pilegrimer.


Her er listen over de 30 martyrene:

1. Den salige pater Andreas de Soveral (André), født rundt 1572 i São Vicente, den største byen på øya Santos i staten São Paulo. Han studerte sannsynligvis på kollegiet «Jesu barn» i hjembyen, og der begynte hans jesuittkall. Den 6. august 1593 trådte han inn hos jesuittene og gjennomgikk sitt novisiat i Bahia. Etter å ha studert latin og moralteologi og lært indianernes språk, ble han sendt til kollegiet i Olinda i staten Pernambuco, et kateketisk senter for indianerne i hele regionen. I 1606 dro han på en misjonsreise i territoriet til Potiguar-indianerne. I den forbindelse rykket han inn i en indianerlandsby ledet av kvinnen Antonia Potiguar. Han omvendte henne og døpte henne sammen med andre indianere, og deretter velsignet han hennes ekteskap.

Etter 1607 trådte Andreas ut av jesuittordenen og ble sekularprest. I 1614 finner vi ham som prest i Cunhaú i staten Rio Grande do Norte. I 1630 overtok nederlenderne området, og som kalvinister undertrykte de katolikkene. Den 16. juli 1645 ble han myrdet i Cunhaú sammen med sine 69 sognebarn i kirken.

2. Den salige pater Ambrosius Frans Ferro (Ambrósio Francisco), portugisisk fra Azorene (Ilhas dos Açores). Han ble utnevnt til kapellan i Rio Grande i 1636. Etter massakren i Cunhaú tok han tilflukt i Fortaleza dos Reis Magos (Castelo de Keulen) sammen med fem av byens ledere. Han ble den 3. oktober 1645 ført til bredden av elva Uruaçu og myrdet.

3. Den salige Matteus Moreira (Mateus). Han var medlem av Paliçada do Potengi. Han ble drept i massakren den 3. oktober 1645 ved elva Uruaçu. Han fikk hjertet revet ut, og med sine siste krefter ropte han ut: «Velsignet være Jesus i Det helligste Sakrament!»

4.-5. De salige Emmanuel Rodrigues de Moura (Manuel) og hans hustru. Emmanuel forble medlem av Paliçada do Potengi. Han ble drept i massakren den 3. oktober 1645 ved elva Uruaçu sammen med sin hustru, som ikke navngis. Etter mannens død fikk hun hogd av føtter og hender og levde i tre dager før hun også døde.

6.-8. De salige Stefan Machado de Miranda (Estêvao) og hans to døtre. Stefan var en av lederne i distriktet Rio Grande og var gift med Bárbara, datter av den salige Antonius Vilela Cid. I 1643 ble han medlem av de nederlandske myndighetenes byråd. Han var medlem av Paliçada do Potengi. Han ble drept i massakren den 3. oktober 1645 ved elva Uruaçu sammen med sine to døtre.

9. Den salige Antonius Vilela Cid (Antônio), spansk adelsmann som kom til Rio Grande i 1613 som kaptein etter ordre fra den spanske kong Filip III (1598-1621). Vi vet ikke om han utøvde denne funksjonen, men i 1620 var han ordinær dommer i Natal. Han giftet seg med Dona Inês Duarte, søster av den salige p. Ambrosius Frans Ferro. Han ble anklaget av Janduí-lederen for å ha ansvaret for drapet på en nederlender i distriktet Ceará, og han ble fengslet i Fortaleza dos Reis Magos (Castelo de Keulen), mistenkt for konspirasjon. Han ble drept i massakren den 3. oktober 1645 ved elva Uruaçu.

10.-11. Den salige Antonius Vilela den yngre (Antônio) og hans datter. Antonius var sønn av den salige Antonius Vilela Cid. Han ble fjernet fra Paliçada do Potengi. Han ble drept i massakren den 3. oktober 1645 ved elva Uruaçu sammen med sin lille datter.

12.-19. De salige Johannes Martins (João) og hans syv unge ledsagere. Johannes var en ung mann som ledet en gruppe på syv unge menn som ikke navngis. De deltok i motstanden til Paliçada do Potengi. De ble drept i massakren den 3. oktober 1645 ved elva Uruaçu. Der fikk de tilbud om å gå over til nederlendernes side. Da de nektet, ble de drept. Johannes var den siste som ble henrettet, etter at han var tvunget til å se på at vennene ble drept.

20. En salig datter av Frans Dias den yngre (Francisco)

21. Den salige Johannes Lostau Navarro (Jean; João), fransk. Han ble født i Navarra, som var innlemmet i Frankrike under kong Henrik IV (1589-1610). Han var en av de eldste innbyggerne i distriktet Rio Grande. Han hadde et befestet hus i Tabatinga som ble erobret etter angrepet på Cunhaú. Johannes gjorde motstand og ble fengslet i Fortaleza dos Reis Magos (Castelo de Keulen). Han var svigerfar til oberstløytnant Joris Garstman, nederlandsk kommandant som regjerte i Rio Grande fra 1633 til 1637.

22. Den salige Josef do Porto (José)

23. Den salige Frans de Bastos (Francisco)

24. Den salige Jakob Pereira (Diogo)

25. Den salige Vincent de Souza Pereira (Vicente)

26. Den salige Frans Mendes Pereira (Francisco)

27. Den salige Johannes da Silveira (João)

28. Den salige Simon Correia (Simao)

29. Den salige Antonius Baracho (Antônio). Han ble fjernet fra Paliçada do Potengi. Han ble drept i massakren den 3. oktober 1645 ved elva Uruaçu. Han ble bundet til et tre og fikk tungen skåret ut. Deretter ble han kastrert, og genitaliene ble puttet i munnen hans. Han ble slått og brent med svijern.

30. Den salige Dominikus Carvalho (Domingos) er ved siden av Andreas de Soveral den eneste av de som døde i Cunhaú, som er identifisert med sikkerhet. Vi kjenner ikke hans yrke, men på hans lik ble det funnet gullmynter, noe som tyder på at han var velstående. Det er en viss tvil om han døde i kapellet eller det tilhørende huset.

av Webmaster publisert 03.07.2005, sist endret 28.11.2015 - 02:49