LESETIPS

– De er korte, de begynner med «s», og de skaper krøll.

Pater Rory Mulligan SM om «5 små ord til besvær»: synd, skyld, skam, sinne og sorg.

Les mer
 

Den hellige Dafrosa av Roma (d. 362?)

Minnedag: 4. januar

nullDen hellige Dafrosa (Affrosa) skal ha levd på 300-tallet i Roma. Hun skal ha vært gift med den hellige Flavian, en keiserlig embetsmann i Roma. Hennes døtre het Bibiana og Demetria, og de led alle fire martyrdøden under keiser Julian den frafalne (Apostata) (361-63). Men den lite troverdige legenden er fra 500-tallet, og den er ikke historisk bevist. Passio Sanctae Bibianae er fra 600-tallet.

Etter mange år med fred brøt det ut nye kristenforfølgelser under keiser Julian den frafalne, som ville gjeninnføre de hedenske gudene i Romerriket. Mange kristne falt fra, men Flavians store villa i Roma ble tilfluktssted for mange forfulgte, som her fikk beskyttelse og pleie. Men en dag ble Flavian arrestert av stattholder Apronian etter ordre fra keiseren, og han ble brennmerket i pannen som slave og forvist til den lille landsbyen Aquapendente, som nå ligger helt nord i regionen Lazio på grensen til Toscana. Der døde han ca år 362.

Like etter ble også Dafrosa trukket for retten. Etter forhøret ble hun stengt inne i huset sammen med de to døtrene for at de skulle sulte helt til de gikk med på å ofre til gudene. Men deres liv ble reddet på underfullt vis. Stattholderen lot nok en gang Dafrosa føre for seg, og da han så at hun var like ubøyelig, lot han henne halshogge.

Bibiana og Demetria ble fratatt alt familien eide, og de ble forsøkt presset til å oppgi kristentroen. Da det ikke lyktes, ble de arrestert. De ble truet med tortur, og da falt Demetria død om etter alle forutgående lidelser. Bibiana ble plaget videre og satt fem måneder i fengslet. En hedensk kvinne ved navn Rufina tok henne inn i huset, instruert av guvernøren til å få henne til å avsverge sin kristne tro. Men ingenting kunne rokke Bibianas overbevisning.

nullHun ble da sperret inne blant epileptikere og gale, men til stattholder Apronians forbløffelse gjorde de syke henne ikke noe. Som en særlig straff lot henne binde til en søyle og pisket henne så lenge med en pisk med blykuler at hun til slutt var døende. En av bødlene støtte da en dolk i brystet hennes og gjorde slutt på pinslene. Liket ble kastet til hundene, men de rørte det ikke. En prest gravla følgende natt hennes lik ved siden av moren og søsteren.

Dafrosa nevnes bare i forbifarten i Martyrologium Romanum, og i dag er datteren Bibiana den eneste i familien som fortsatt nevnes i Den katolske kirkes offisielle martyrologium. Det kan imidlertid regnes som sikkert at Bibiana var en ekte kristen martyr under keiser Julian den frafalne, og det gjelder sannsynligvis også Flavian, som i legenden er gjort til hennes far, men historien om hennes mor Dafrosa og søsteren Demetria er trolig ren fiksjon. Dafrosas minnedag er 4. januar. Hennes relikvier oppbevares sammen med relikviene av hennes døtre. De ble funnet i 1624 og to år senere lagt i tre relikvarer av pave Urban VIII (1623-44). De er fortsatt bevart i den konstantinske sarkofagen i orientalsk alabast under høyalteret i kirken Santa Bibiana. En del av Dafrosas relikvier oppbevares i den pavelige basilikaen Santa Maria Maggiore, hvor hennes fest den 4. januar rutinemessig ble feiret.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 5. september 1999