Den hellige Eustratius av Huleklosteret (d. 1097)

Minnedag: 28. mars

Den hellige Eustratius av Huleklosteret (d. 1097)

Den hellige Eustratius (ru: Evstratij; Евстратий) ble født en gang på 1000-tallet i Kiev i Russland, i dag hovedstaden Kyiv i Ukraina. Han kom fra en velstående familie. Da han ble voksen, mottok han den monastiske tonsuren i Huleklosteret i Kiev, etter å ha gitt bort alt han eide til de fattige.

Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.

Eustratius utførte ydmykt sine oppgaver i klosteret mens han strengt overholdt reglene om bønn og tilbrakte dagene med faste og våking. For dette fikk han tilnavnet «fasteren». I 1096 erobret polovetserne Kiev og plyndret Huleklosteret og ødela det fullstendig, og mange av munkene ble bortført. Eustratius ble tatt til fange og ble solgt til slaveri sammen med tretti av klosterets arbeidere og tyve av innbyggerne i Kiev til en viss jøde som bodde i den bysantinske byen Kherson (Chersonesos/Chersones; ru: Korsun) på Krimhalvøya.

Den ugudelige jøden prøvde å få fangene til å avsverge Kristus, og han truet med å drepe alle som nektet, ved å sulte dem. Eustratius oppmuntret og formante sine medkristne: «Brødre! Ikke la noen av oss som er døpt og tror på Kristus, forråde de løftene som ble gitt ved dåpen. Kristus har gitt oss nytt liv gjennom vann og Ånd. Han har befridd oss fra lovens svøpe med sitt blod, og han har gjort oss til arvinger av hans rike. Om vi lever, skal vi leve for Herren, og om vi dør, skal vi dø i Herren og arve evig liv».

Inspirert av munkens ord bestemte fangene seg for å dø av sult heller enn å avsverge Kristus, som er det evige livs mat og drikke. Utslitt av sult og tørst døde noen av fangene etter tre dager, noen etter fire dager og noen etter syv dager. Eustratius var i live i fjorten dager, siden han var vant til å faste siden ungdommen. Selv om sulten ga ham store lidelser, rørte han ikke vann eller mat. Den ugudelige jøden så at han hadde tapt de pengene han hadde betalt for fangene, så han bestemte seg for å ta hevn over den hellige munken.

Den store påskefesten nærmet seg, og den jødiske slaveveieren feiret jødisk påske sammen med sine ledsagere. Han bestemte seg for å korsfeste Eustratius. De grusomme plageåndene hånet munken og tilbød ham å dele deres påskemåltid. Martyren svarte: «Herren har nå utgydt en stor nåde over meg. Han har gitt meg lov til å lide på et kors for Hans navn akkurat som Han selv led». Munken forutsa også en fryktelig død for jøden.

Da slaveeieren hørte dette, ble han rasende og grep et spyd og stakk Eustratius på korset. Dette skjedde i 1097. Hans legeme ble tatt ned fra korset og kastet i sjøen. Kristne troende lette lenge etter martyrens hellige relikvier, men kunne ikke finne dem. Men gjennom Guds forsyn ble de funnet i en hule og utførte mange mirakler. Senere ble de overført til De nære hulene i Huleklosteret i Kiev.

Eustratius' spådom om at hans blod ville bli hevnet, ble oppfylt snart etter hans død. Den bysantinske keiseren utstedte et dekret som utviste alle jøder fra Kherson, fratok dem deres eiendom og drepte deres eldste for å ha torturert kristne. Den jøden som korsfestet Eustratius, ble hengt på et tre og fikk en rettferdig straff for sin ondskap.

Hans minnedag er 28. mars. I tillegg feires han den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».

av Webmaster publisert 23.07.2010, sist endret 28.11.2015 - 02:51