Den hellige Kristoforos ( -~250?)

Minnedag: 25. juli

Skytshelgen for de reisende, bilister, sjåfører, syklister, piloter, skippere, ferjemenn, sjøfolk, fløtere, pilegrimer, idrettsutøvere, gruvearbeidere, tømmermenn, hattemakere, fargere, bokbindere, skattegravere, frukthandlere, gartnere, leger, gravide kvinner og barn; for gater, broer og festninger; mot vann, brann, tørke, uvær og pest; mot øyenlidelser, tannpine og sår; mot en uventet død og for en god død; en av de 14 nødhjelperne

Den hellige martyr Kristoforos (lat: Christophorus; Christopher, Kristoffer) har sitt navn fra gresk Christos = Kristus, pherein = å bære - altså «han som bærer Kristus». Om ham vet vi bare at han ikke er en romanfigur, men har levd, og at han led martyrdøden i Lykia i Lilleasia, muligens ca 210, men sannsynligvis under keiser Decius ca år 250. Utover dette kjenner vi bare legenden. Slik fortelles den i vesten (den greske beretning er annerledes):

Kristoforos fikk av sine hedenske foreldre navnet Offero [Offerus] (noen kilder sier Adokimus eller Reprobus). Han var en kjempestor mann som ville tjene den største av alle herskere. Først tjente han sitt lands store konge, men det var én kongen fryktet: Djevelen! Derfor oppsøkte Offero djevelen og tjente ham til han forsto at det også var en Satan fryktet: Kristus. Offero ga seg igjen på vandring, og på veien møtte han en hellig mann som rådet ham til å tjene Kristus med den jordiske handling han mestret best, så Offero ble fergemann og førte de reisende over en stri elv.

En uværsnatt bar han et lite barn, men for hvert skritt han tok ble barnet tyngre og tyngre, og han var sikker på at han ikke maktet det og ville drukne. Men omsider kjempet han seg frem til den andre siden, og da fortalte barnet at han nå hadde båret all verdens synder på sine skuldre, og han ba Offero plante sin stav i jorden. Med ett sprang staven ut og ble til et tre med blomster og dadler. Da så Offero at gutten var Kristus-barnet, kongen han søkte, og han lot seg døpe av ham. Etter å ha båret Kristus skal han tjene ham og bære hans navn, og Offerus blir derfor til Kristoforos, som betyr «han som bærer Kristus». Og uansett hvor menneskene reiser, så skal den hellige Kristoforos reise med dem.

Kristoforos forkynte nå evangeliet i byen Lykia med enorm suksess, men ble arrestert under keiser Decius' forfølgelser da han nektet å ofre til gudene, og torturert. To kvinner som ble sendt for å forføre ham, ble i stedet omvendt. Han ble slått med jernstenger, skutt med piler, men de snudde, og en av dem traff kongen i øyet og såret ham, skaden ble senere helbredet av Kristoforos' blod. Til slutt lyktes de i å få tatt livet av ham ved halshogging, og hans enorme legeme ble dratt gjennom byens gater.

Denne historien har i mange århundrer gledet mange barn og voksne. Den oppsto i øst på 500-tallet og var ukjent i vest før 800-tallet, men har først fått sin endelige utforming litt etter litt før den fant sin endelige form i Legenda Aurea. Den har uten tvil sin opprinnelse i heltens navn: Christophoros, som på gresk betyr «Kristus-bærer», og egentlig bare skulle forstås åndelig: at man bører Kristus i sitt hjerte. I Khalkedon i Bithynia ble det så tidlig som i 452 oppført en kirke innviet til den hellige Kristoffer, og hans fest nevnes allerede i Martyrologium Hieronymianum, men ble allmenn fra 800-tallet. Hans relikvier finnes i Peterskirken i Roma og benediktinerklosteret Saint-Denis ved Paris. Den middelalderlige folkefromhet mente at den som betraktet et bilde av den hellige Kristoffer ikke kunne komme galt av sted den dagen, og det førte til at man malte store bilder av ham på kirkemurene.

Kristoforos er en av de fjorten nødhjelperne, og ble anropt av veifarende, i uvær og ved branner. Erasmus av Rotterdam kritiserte hans kult kraftig, og hans popularitet led under både reformasjon og motreformasjon. Fra 1600-tallet var det uvanlig å se bilder av ham. Men i våre dager er hans popularitet igjen økt på grunn av biltrafikken. En kirke nær Citroëns bilfabrikk i quai de Javel i Paris er viet til ham.

Hans minnedag er 25. juli (i Tyskland feires han den 24.), mens hans minnedag i den gamle norske kalenderen var 18. desember. I østkirken feires han vanligvis 9. mai. Hans navn står i Martyrologium Romanum, og hans fest ble satt inn i den romerske kalenderen i 1550. Da Vatikanet ved kalenderrevisjonen i 1969 reduserte betydningen av hans fest ved å fjerne dagen fra den romerske generalkalenderen og henviste den til lokale og spesielle kalendere, førte det til voldsomme protester i mange land - i Italia ledet av filmstjernen Sophia Loren, og hans legende og kult vil nok aldri miste sin popularitet. Han fremstilles som en kjempe som bærer Jesusbarnet over en elv. St. Christopher's Island kalles vanligvis St. Kitts og ligger syv mil vest for Antigua i De små Antiller.

Se en side med 50 bilder av Kristoforos

av Webmaster publisert 16.02.2001, sist endret 28.11.2015 - 02:49