Halloween – en kristen fest?

Hva er egentlig opprinnelsen til Halloween?

Les mer
 

Den hellige Leobin av Chartres ( -~558)

Minnedag: 14. mars

Den hellige Leobin av Chartres ( -~558)

Den hellige Leobin (Lubin; lat: Leobinus, Lubinus) ble født tidlig på 500-tallet nær Poitiers i Gallia. Han kom fra en bondefamilie, og tidlig måtte han ut og gjete familiens kveg. På denne tiden kunne han verken lese eller skrive. Men en munk fra et nærliggende kloster (trolig Noailles) tok seg av ham og underviste ham, og han fikk utføre manuelt arbeid i klosteret. Siden han arbeidet hele dagen måtte han studere om natten, og da munkene som skulle tidlig opp til første tidebønn klagde over at lyset forstyrret søvnen deres, skjermet han bare lampen og fortsatte å studere.

Gjennom ydmykhet og utholdenhet gjorde han store fremskritt i religiøse kunnskaper inntil han oppnådde en ærerik plass i klosteret. På en eller annen måte kom han i kontakt med den hellige Carilefus av Anisole, og det var trolig på hans forslag at Leobin oppsøkte den hellige eremitten Avitus av Perche. Han oppfordret Leobin til å tilbringe enda en tid i klosteret og deretter komme tilbake til ham i Le Perche.

Etter ulike uheldige episoder slo han seg ned for fem år i et kloster nær Lyon. Men i en krig mellom frankerne og kongeriket Burgund i 523 ble klosteret overfalt og munkene flyktet. Bare Leobin og en gammel mann ble igjen i klosteret. Angriperne var ute etter å plyndre, og de prøvde å få den gamle mannen til å røpe hvor skattene var gjemt, men han henviste dem til Leobin. Da de ikke fikk noen informasjoner ut av ham heller, grep de til tortur. De festet et tau rundt hodet hans og strammet det. Deretter bandt de ham etter føttene og dyppet ham med hodet først i elva. Til slutt ga de opp og lot ham ligge, fordi de trodde de hadde druknet ham.

Men han kom seg igjen, og sammen med to ledsagere vendte han tilbake til Le Perche, hvor Avitus lot dem tre inn i sitt kloster. Leobin var en av tre berømte munker som assisterte Avitus av Perche til en hellig død rundt 530. De andre to var Eufronius og Rusticus.

Etter Avitus' død levde Leobin igjen som eremitt. Men biskop Aetherius av Chartres utnevnte ham til abbed av klosteret Brou i nærheten av Chartres og presteviet ham. Han synes å ha funnet sitt ansvar alt for byrdefullt og lengtet etter å bli en enkel munk i Lérins, men den hellige Caesarius av Arles, som hans biskop sendte ham til for å få råd, ba ham om å reise tilbake til Brou og ikke forlate sitt folk som sauer uten en gjeter.

Han lystret, men kort etter hans retur utnevnte kong Kildebert av Paris (511-58) ham i 544 til biskop av Chartres etter Aetherius, og han skulle vise seg å bli en av de mest fremtredende innehaverne av det setet. Han gjennomførte ulike reformer og fortsatte å være svært berømt for sine mirakler. Han deltok på det femte konsilet i Orléans i 549 og det andre konsilet i Paris i 552.

Hans liv og sjelesørgeriske innsats var eksemplarisk, og allerede mens han levde, ble han kalt en helgen. Han døde en 14. mars rundt 558 i Chartres etter lang tids sykdom og ble bisatt i katedralen der. I dag er bare hans hode bevart. Hans minnedag er 14. mars, mens de Chartres feirer hans translasjonsfest den 15. september (9. september nevnes også). Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han ble etterfulgt som biskop av den hellige Caletricus av Chartres. I kunsten avbildes han på dødsleiet mens han mottar de siste sakramentene av Caletricus. Vertshusinnehavere og vinhandlere nær Chartres betrakter ham som sin skytshelgen.