Den salige Maria Margareta Caiani (1863-1921)

Den salige Maria Margareta (it: Maria Margherita) ble født som Maria Anna Rosa Caiani den 2. november 1863 i Poggio a Caiano i bispedømmet Pistoia ved Firenze i Toscana i Italia. Hun ble døpt dagen etter. Hun var den tredje av fem barn av Jacopo Caiani og hans hustru Luisa Fortini og ble kalt Marianna. Fra faren arvet hun robust fysikk, mens hun fra moren arvet følsomhet og en enkel og dyp tro.

I henhold til det som var vanlig, hadde hun privatlærer i de tre første klassene. Den 19. oktober 1868 ble hun fermet (konfirmert). Den 22. mars 1886 døde faren uventet, og den 23. oktober 1890 døde også moren. Samtidig var Mariannas bror Gustavo lenge syk. I denne vanskelige perioden ble hun veiledet av sognepresten, Giovanni Battista Cappellini. Andre venner som betydde mye, var Luisa Giaconi, som opprettet Instituto delle Minime i sin villa, Moder Teresa della Croce, som i 1868 hadde grunnlagt Instituto delle Terziarie Carmelitane i Campi Bisenzio, og den salige Helena Guerra, som i 1862 hadde grunnlagt Instituto delle Suore di Santa Zita.

Fra tidlig alder hadde Marianna sagt at hun ønsket å bli nonne, men i noen år klarte hun ikke å bestemme seg for hvilken orden som passet best til hennes forestilling om idealene om bønn og engasjement for mennesker i nød, spesielt barn, de syke og de gamle. Den 4. oktober 1893 trådte hun inn hos benediktinerne i Pistoia, men etter råd fra Teresa della Croce vendte hun den 5. november tilbake til hjemmet.

Til slutt valgte hun Søstrene av St. Maximus (Suore Bettine di San Massimo) i Campi Bisenzio og trådte inn i klosteret der. Men det viste seg utilstrekkelig, så hun trådte ut igjen, overbevist om at den eneste måten å finne et søsterskap som var akkurat det hun ønsket, var å grunnlegge et selv. I 1894 baserte hun og venninnen Maria Fiaschi seg på familiens ressurser og åpnet en skole på hennes hjemsted for forsømte og forlatte barn. I 1896 fikk de en tredje ledsager, Redenta Frati. Flere ganger måtte hun flytte sine aktiviteter, men hun ga aldri opp.

Den 14. februar 1901 sluttet lærerinnen Doralice Bizzaguti og Matilde Piazzi seg til dem. Den 17. mars 1901 ble Marianna valgt til kommunitetens superior, og den 7. desember samme år ble konstitusjonene forelagt biskopen for godkjennelse. Den 15. desember 1902 etablerte Marianna sin kommunitet med fem medlemmer, som levde et religiøst liv i et hus i Poggio a Caiano som også var et kapell viet til Jesu hellige Hjerte. og grunnleggersken tok ordensnavnet Maria Margareta til minne om den hellige Margareta Maria Alacoque, som fremmet Jesu Hjerte-kulten.

Den 12. oktober 1905 avla de første seks søstrene sine løfter. I 1907 ga Maria Margareta kongregasjonen navnet «Instituttet av fransiskanske minstesøstre av Jesu hellige Hjerte» (Minime Suore del Sacro Cuore di Gesù). Kongregasjonen vokste og spredte seg til Milano, Firenze, Livorno, Lodi, Arezzo og Genova. Den 17. oktober 1915 ble det første generalkapitlet holdt, hvor Maria Margareta ble valgt til kongregasjonens superior og Doralice Bizzaguti til hennes assistent. Hun grunnla selv tolv hus, og ordenen har nå rundt 500 medlemmer i 54 hus, med fem misjonshus i Egypt, Israel, Brasil og Sri Lanka. Mellom 1932 og 1949 var de også i Kina.

I 1921 ble Maria Margaretas helsetilstand forverret, og hun ble flyttet til ordenes hus i Montughi i Firenze. Der døde hun den 8. august 1921, bare 57 år gammel. Hun ble gravlagt i kapellet på den kommunale kirkegården, men hennes jordiske levninger ble den 20. april 1961 overført til kapellet i kongregasjonens hus i Poggio a Caiano.

Den 24. september 1983 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 10. november 1986 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 23. april 1989 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 8. august.