De hellige Maxima, Donatilla og Secunda av Tuburbium (d. ~258)

De hellige Maxima, Donatilla og Secunda (it: Massima, Donatilla e Seconda) var tre hellige jomfruer som led martyrdøden rundt 258 i forfølgelsene under keiserne Valerian (253-60) og Gallienus (253-68). Det skjedde i Tuburbium Maius (Tuburbe, Tuburbin, Thuburbo, Taburba, Tuburga), nord i det nåværende Tunisia, rundt seks mil sørvest for Kartago (nå ruiner i en forstad til Tunis, hovedstaden i Tunisia). Byens romerske navn var Colonia Julia Aurelia Commoda, og den er nå i ruiner langt unna noen eksisterende by. Det var en annen by ved navn Tuburbium Minus, det nåværende Tebourba, 35 kilometer vest for Tunis.

Vi vet at Maxima var fjorten år gammel og at Donatilla også var svært ung. De bodde i en keiserlig bosetning like ved Tuburbium Maius. I forfølgelsene rundt 258 – andre kilder sier at det skjedde under keiser Diokletian (284-305) – fikk innbyggerne ordre om å ofre til avgudsbildene. Alle innbyggerne i bosetningen lystret, men Maxima og Donatilla avviste fryktløst keiserens ordre fordi de var kristne. De ble da angitt av en kvinne og ført til Tuburbium for å dømmes av prokonsul Anulinus.

Prokonsulen dømte dem da til å gjennomgå alle tenkelige former for tortur. De ble tvunget til å drikke eddik og galle og de ble slått på det grusomste. De ble torturert på strekkbenken, brent på jernrister og deretter gnidd inn med kalk.

I forhørene nevnes ikke Secunda, så forskerne tror at hun ble arrestert separat fra de to andre og ble forent med dem i fengselet. Hun var bare tolv år gammel, men hadde avlagt løfte om jomfruelighet. Selv da Maxima, fulgt av Donatilla, tryglet unge Secunda om å tenke på at hun var eneste barn av en aldrende far, truet jenta dem som opponerte mot henne med Guds vrede. Hun utbrøt: «Det er bedre for meg å trosse min kjødelige far og elske min åndelige far». Deretter gikk alle tre martyriet i møte.1

De ble først kastet til villdyrene, men dyrene rørte dem ikke, så de ble til slutt alle tre halshogd med sverd. Både Martyrologium Romanum og Kartago-kalenderen minnes dem den 30. juli. I 1889 ble denne innskriften funnet i Afrika: Sanctae tres Maxima Donatilla et Secunda bona puella.

De berømte martyrene Perpetua og Felicitas og deres ledsagere har noen ganger feilaktig blitt kalt «de tuburbitanske hellige», på bakgrunn av den uriktige opplysningen at de skal ha blitt drept i Tuburbium Minus. Dette ble også hevdet i Martyrologium Romanum. Flere kilder hevder imidlertid at Perpetua og Felicitas ble arrestert i Tuburbium Minus før de ble ført til Kartago for henrettelse. «De tuburbitanske hellige» er derimot Maxima, Donatilla og Secunda.

Antakelsen om at Perpetua og Felicitas døde i Tuburbium bygger på en setning i en preken av Augustin, men det dreier seg trolig om andre hellige.2