Olavs omvendelse

Katolsk Akademi og St. Olav menighet inviterer til feiring av Olav den Helliges omvendelse og dåp torsdag 23. oktober.

Foredrag ved biskop Bernt Eidsvig og arkeolog Øystein Ekroll.

Les mer
 

Den hellige Natalia av Nikomedia ( -~311)

Minnedag: 1. desember

Natalia av Nikomedia ( -~311) Den hellige Natalia (Natalie) var en kristen kvinne i Nikomedia (i dag Izmid i Tyrkia). Hun giftet seg med den hellige Hadrian, en hedensk offiser ved det keiserlige hoff i Nikomedia. Under keiser Diokletians (284-305) forfølgelser i 304 ble 23 kristne pisket foran keiseren (noen kilder sier det hendte under Maximians forfølgelser i 290). Hadrian ble så imponert over den fasthet og tålmodighet som de forfulgte kristne møtte sine lidelser med, at han åpent erklærte at han selv var kristen, selv om han ikke en gang var døpt. Han ble straks kastet i fengsel.

Han hadde vært gift med sin unge kone i knapt tretten måneder, og da hun fikk høre at han var arrestert, gråt hun bittert og rev sine klær i stykker. Men da hun fikk høre grunnen, ble hun svært stolt av ham. Hun skyndte seg til fengselet, kysset mannens lenker og sa at han var velsignet. Hun sørget for at han fikk trosundervisning i fengselet. Han sendte henne hjem og lovte å la henne få vite hva som skjedde.

Da han visste at han skulle henrettes, bestakk han fangevokteren for å få lov til å dra hjem og si farvel til sin kone. Men hun trodde at han hadde reddet sitt liv ved å fornekte troen, så hun slengte døra i ansiktet på ham. Han forklarte da at de andre fangene var gisler for at han skulle vende tilbake. De tro tilbake til fengselet sammen. Natalia stelte fangenes sår og ble hos dem i en uke. Hadrian ble brakt for keiseren, men nektet å ofre til avgudene. Han ble da pisket og satt i fengsel igjen. Andre kvinner hadde fulgt Natalias eksempel, så keiseren forbød dem å komme inn i fengselet. Da klipte Natalia håret og tok på seg mannsklær og slapp inn i fengselet ved hjelp av bestikkelser. Da martyrenes legemer ble brent, måtte Natalia hindres i å kaste seg i flammene.

Hadrian av Nikomedia ( -304?) Martyrene ble dømt til å få lemmene knust. Natalia ba om at hennes mann måtte få lide først, slik at han kunne bli spart for det sørgelige synet av de andres smerte. Hun la hans lemmer på blokken og knelte der mens lemmene ble kunst og hogd av, og hun gjemte en av hendene hans i klærne sine. Martyriet skjedde i Nikomedia en 4. mars ca år 304. Et kraftig regnvær slokket flammene, og kristne samlet levningene og tok dem med til Argyropolis ved Bosporos, ikke langt fra Bysants, hvor de gravla dem. (Dette var før byen hadde fått navnet Konstantinopel).

Få måneder etter mannens død begynte en hedensk tjenestemann å ville gifte seg med Natalia. Hun hadde ikke til hensikt å omgås de hedningene som hadde vært ansvarlige for mannens martyrium, så hun flyttet selv til Argyropolis og tok Hadrians hånd med seg. Da hun døde en naturlig død en 1. desember ca 311, ble hun gravlagt blant martyrene, og hun regnes som en av dem.

Denne åpenbare oppdiktede historien viste seg å ha svært stor appell, og Hadrian ble en svært populær helgen. Flere store malerier fremstiller hans lidelser og Natalias inngrep. og 8. september for translasjonen til Roma. Fellesfesten for martyrene Hadrian og Natalia var 8. september. En 8. september på 600-tallet skal Hadrians og Natalias relikvier ha blitt overført til Roma, og Hadrians fest har vært allmenn siden. Pave Honorius I (625-38) lot senatsbygningen Cleria Julia ved Forum bygges om til kirken Sant' Adriano. 8. september er kirkevigselsfesten for denne kirken, og den har siden vært hans minnedag. 8. september er også festen for Marias fødsel, så kirken Sant' Adriano ble utgangspunktet for kirkeprosesjoner på Mariafester.

Natalias minnedag er 1. desember, men oftest minnes hun sammen med mannen den 8. september. Hun fremstilles som romersk enke eller sammen med Hadrian.