Den salige Petra Pérez Florido (1845-1906)

Den salige Petra ble født som Anna Josefa Pérez Florido (sp: Ana Josefa) den 7. desember 1845 i Valle de Abdalajís i Málaga i Sør-Spania. Hun var det nittende og yngste barnet av José Pérez Reina og María Florido González, som var velstående bønder. Hun ble døpt dagen etter. Allerede som treåring mistet hun sin mor, og farmoren Teresa Reina hjalp da faren med å oppdra de mange barna. Anna Josefas barnlige fromhet var fremfor alt rettet mot Kristus i sakramentet, den smertefulle Mor Maria og Josef.

Tidlig ble Petra beilet til av to unge menn av god familie. Men begge ganger erklærte hun helt entydig: «Jeg er ikke kalt til ekteskapet». For tidlig følte hun seg kalt av Gud til bønn og til å tilhøre Ham fullstendig. Hun sa senere: «Jeg tenkte ikke på annet enn å bli nonne, og denne lengselen fylte meg hele tiden». Hun praktiserte barmhjertighet overfor de fattige. «Når de ba om noe og ikke fikk noen ting, følte jeg like stor sorg som dem». Hun begynte å tigge for de fattige, etter først å ha overvunnet farens sterke motstand takket være den hellige Josefs forbønn.

Hun hadde et sterkt ønske om å vie seg fullstendig til Gud og ønsket å tre inn hos «De små søstre av de fattige». Men hennes slektninger var sterkt imot dette. Da ga Anna disse søstrene det råd å grunnlegge et hjem for forlatte gamle mennesker, og i dette arbeidet ville hun gjerne hjelpe til. Men også denne planen mislyktes på grunn av motstand fra familien. Men til slutt kunne de ikke gjøre annet enn å la Anna Josefa reise.

Hun begynte da i 1873 å ta seg av gamle og skrøpelige mennesker som var blitt etterlatt alene. Snart sluttet tre andre unge kvinner seg til henne, tiltrukket av hennes enkle og glade måte å leve i barmhjertighetens tjeneste. Det var Franquita Bravo, Isabel Bravo og Rafaela Conejo. Med likesinnede hjelpere kunne hun intensivere sine beskjedne, men velgjørende aktiviteter. Men så ble hun i sterk tvil om denne aktiviteten virkelig ville gi hele hennes liv den rette ånd. Hun rådførte seg med en prest i Malaga, som ba henne legge frem sin tvil for biskopen.

Biskop Manuel Gómez Salazar av Malaga ga henne det klare råd å fortsette aktiviteten og bygge det påbegynte fellesskapet videre ut under beskyttelse av Madonna av Valenza, «De forlattes mor» (Madre de los Desamparados). Med biskopens godkjenning grunnla hun i 1880 kongregasjonen «Mødre av de forlatte og av St. Josef av fjellet». (Madres de los Desamparados y de San José de la Montaña – MD). Det var biskopen som fant navnet «Mødre av de forlatte» (Institutum Sororum Matrum Derelictorum) på grunn av måten de tok seg av de fattige på. De første søstrene begynte i novisiatet, og Anna Josefa tok ordensnavnet sr. Petra av St. Josef (Petra de San José).

Etter en vanskelig start vokste kongregasjonen og åpnet nye hus. Den unge kongregasjonen hadde åtte hus ved grunnleggerens død, hvor de tok seg av gamle, skrøpelige og fattige mennesker og foreldreløse. Den siste grunnleggelsen ble foretatt i Barcelona, og i 1895 begynte Petra å arbeide på kirken «St. Josef av fjellet» (Santuario de San José de la Montaña) i Barcelona. Kirken ble vigslet i 1901 og kalles «Montana Pelada».

Petra døde den 16. august 1906 i Barcelona, 60 år gammel.

Den 14. juni 1971 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 6. juli 1993 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 16. oktober 1994 på Petersplassen i Roma under bispesynoden for ordenslivet. Hennes minnedag er dødsdagen 16. august.