Nye titler på St. Olav Forlag

To nye utgivelser i serien "St. Olav klassikere"

G.K. Chestertons "Orto­doksi" og Thérèse av Lisieux' "En sjels historie".

Les mer
 

Den hellige Robert av Chaise-Dieu (~1000-1067)

Minnedag: 17. april

Den hellige Robert de Turlande ble født ca år 1000 midt i skogene i Auvergne i Frankrike, da hans mor ble overrasket av fødselsveer på vei til familiens slott. De samtidige så dette som et tegn på at gutten skulle bli eremitt. Han kom fra en fornem familie, og på farssiden tilhørte han familien til grevene av Aurillac og var dermed i slekt med den hellige Gerald av Aurillac (ca 855-909). Som svært ung ble han sendt av foreldrene til kannikene ved kirken Saint-Julien i Brioude for å få utdannelse på skolen de drev for barn av adelen i Auvergne. Der ble han i 1026 presteviet og opptatt blant kannikene.

I Brioude ble han elsket av hele befolkningen for sine innsatser for de fattige syke. Han bygde et sykehus for pilegrimer og fattige av egne midler og pleide selv de som var alvorligst syke. Men han kjente en stadig større lengsel etter et dypere åndelig liv, og bega seg til slutt til Cluny for å bli opptatt i klosteret der, som da sto på høyden av sin åndelige innflytelse. Men etter mange år under den hellige abbed Odilo av Clunys veiledning kom kannikene og mange mennesker fra Brioude og overtalte ham til å vende tilbake til sine syke.

Men Robert ble mer og mer overbevist om at Gud kalte ham til noe annet, og snart bega han seg på pilegrimsreise til Roma. Der ba han ved apostlenes graver om klarhet om hvilken vei Gud hadde bestemt for ham. Under et besøk på Monte Cassino ble han sikker på at han skulle bli munk der eller eremitt.

På hjemveien fikk han selskap av to eldre soldater, Stefan og Dalmatius, som avslørte for Robert at de ville bli eremitter, men bare om det skjedde under hans ledelse. Nå hadde Robert fått sitt svar. De tre trakk seg tilbake til en kirkeruin i ødemarken rundt 8 km fra Brioude i det sørvestlige Auvergne og bygde der tre eremitthytter. Der levde de et liv av bønn og manuelt arbeid og sørget for sine egne behov, hjalp de fattige og prekte.

Grunnleggelsen blomstret på en lignende måte som den hellige Bernhard av Tirons grunnleggelse. Mange strømmet til, og etter tre år var det nødvendig å bygge et kloster til dem. Dette var begynnelsen til det store eremittklosteret som fikk navnet Casa Dei, «Guds hus», senere Chaise-Dieu, «Guds sete», som startet i 1043. Det vokste senere til over 300 munker under Robert som abbed. Dem ga Robert Benedikts regel, og denne grunnleggelsen ble moderhuset til en viktig kongregasjon av svarte benediktinere.

Robert etablerte et stort antall datterklostre - bare i Massif Central var det snakk om rundt femti stykker. Hans mål var å opprettholde et så enkelt liv som mulig, og derfor ble husene holdt små, med mellom to og seks munker i hvert - de var snarere celler enn klostre. Han insisterte på at manuelt arbeid skulle være en viktig del av munkenes dag. Til en viss grad betydde veksten til Chaise-Dieu og organiseringen av datterhusene at hans opprinnelige idealer av fattigdom og enkelhet gikk tapt. Robert grunnla også en kvinnekommunitet i Lavadieu ved Brioude.

Sammen med den hellige Robert av Cîteaux, cisterciensernes grunnlegger, hører Robert av Chaise-Dieu til forgrunnsfigurene i den store kirkelige fornyelsen som feide gjennom Frankrike på 1000-tallet og som skulle spre seg til resten av Europa. Etter Cluny og Cîteaux ble Chaise-Dieu det betydeligste åndelige sentret i Frankrike, og kunne gi sjelesorg til over 50 omkringliggende byer. Da munken Pierre Roger fra Chaise-Dieu ble valgt til pave under navnet Klemens VI (1342-52), nådde klosteret høyden av sin makt. Roberts kongregasjon overlevde som en separat benediktinsk gren helt til 1640, da den slo seg sammen med Mauristene.

Robert døde den 17. april 1067, og mirakler ble tillagt ham både før og etter hans død. Han var allerede så berømt og aktet at pave Alexander II allerede tre år senere, i 1070, kanoniserte ham og skrev ham inn i helgenkalenderen. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans minnedag er 17. april. En biografi ble skrevet av Roberts kapellan Gerard av Laveine straks etter hans død og sendt til paven som grunnlaget for helligkåringen. En annen biografi ble skrevet rundt år 1100 av biskop Marbod av Rennes.

Roberts jordiske rester, som var bevart i Chaise-Dieu, ble brent av hugenottene under religionskrigene. Hans arbeid ble ødelagt av Den franske revolusjon, men i Chaise-Dieu kan turistene fortsatt beundre den enorme kirken, klostergangen, pave Klemens VIs grav og det klementinske tårn.