Katolsk Akademi

Programmet for Katolsk Akademi høsten 2014.

Les mer
 

Den hellige Stanislas av Kraków (~1030-1079)

Minnedag: 11. april

Stanislas av Kraków (~1030-1079) Polens nasjonalhelgen, skytshelgen for byen og erkebispedømmet Kraków

Den hellige Stanislas (Stanislaus, Stanislaw) av Kraków ble født den 26. juli ca år 1030 av de adelige foreldrene Belislas og Bogna i Szczepanow ved Kraków i Polen som Stanislaw Szczepanowski. Foreldrene tilhørte ridderklassen og hadde i årtier bedt til Gud om å få barn, og var relativt gamle da han ble født. De viet ham fra fødselen til en tjeneste for Gud, og oppmuntret på alle måter den fromhet han viste fra tidlig barndom. Han fikk sin utdannelse i Gniezno (Gnesen), og deretter studerte han rettsvitenskap og teologi i Paris (muligens Liège) i sju år.

Da han kom tilbake, var foreldrene døde, og han ga hele sin formue til de fattige. Han mottok prestevielsen av biskop Lambert Zula av Kraków, et sete som var grunnlagt i år 1000, og ble prest i Czembocz ved Kraków. Biksopen utnevnte snart Stanislas til kannik og deretter til sin predikant og generalvikar. Hans uttrykksfulle prekener og gode eksempel førte til en åndelig fornyelse i byen, og han ble oppsøkt av prester og legfolk for åndelig veiledning.

Etter Lamberts død ble Stanislas tross sin unge alder og mye mot sin vilje, valgt til hans etterfølger som biskop av Kraków i 1072. Han ga først etter på ordre fra pave Alexander II (1061-73). Stanislas ble en ivrig reformator, utrettelig forkynner og en sjenerøs velgjører for de fattige.

Det hersker stor usikkerhet om de begivenheter som førte til hans voldelige død som martyr. Den historien som vanligvis fortelles, går ut på at han etter først å ha hatt støtte fra den mektige kong Boleslav II den Modige (1058-79), kom han i konflikt med kongen på grunn av misforhold i kongens privatliv. Den tapre kongen hadde vunnet en strålende sier over russerne ved Kiev, og selv og han opprinnelig var en from mann, gjorde hans mange fremganger ham moralsk fordervet og troløs. Hans kvinnehistorier og drikkfeldighet ble en stadig større offentlig skandale. Mange ganger refset biskopen som den eneste fryktløst sin konge, spesielt en gang han var ute på kvinnerov og røvet en adelsmanns vakre kone til sitt palass. Da truet biskopen ham med ekskommunikasjon, og da kongen ikke angret og gjorde bot, gjorde Stanislas alvor av trusselen, noe som på den tid var en uhørt handling.

Selv om han ble advart mot kongens hat, ville Stanislas ikke svikte sin menighet, og han ble i Kraków. Selv om kongen var ekskommunisert, fortsatte han å gå til messe og motta kommunionen. Biskopen ga da sine prester ordre om at de skulle avbryte seremonien om kongen kom til messe. Da Boleslav den 11. april 1079 skulle til messe i katedralen, fant han at gudstjenesten straks ble avbrutt da han kom inn. Da ble kongen fra seg av raseri, og han sporet opp Stanislas i St. Mikaelskirken i Kalka utenfor byen, der han feiret messen. Boleslav ba soldatene gå inn i kirken og drepe biskopen. Men de var uvillige til å krenke kirkefreden og nektet tre ganger, og da gikk kongen selv inn og stakk Stanislas ned foran alteret med sitt eget sverd. Soldatene skar deretter kroppen opp i biter og kastet bitene ut til ville dyr og åtselfugler. Legenden forteller at fire ørner deretter kom flygende ned fra himmelen for å samle Stanislas' kropp. Tre dager senere berget katedralens kanniker Stanislas' relikvier og gravla dem ved døren i St. Mikaelskirken hvor han var blitt drept. Martyrens bein ble i 1088 overført til domkirken i Kraków av biskop Lambert II.

Den hellige pave Gregor VII (1073-85) la interdikt over Polen. Legenden forteller at det reiste seg et folkelig opprør i landet som fordrev kongen. Dette stemmer riktignok ikke, men påskyndet nok hans fall. For kong Boleslav mistet senere makten og dro i eksil til Ungarn. Han skal senere ha blitt legbror i benediktinerklosteret i Osjak, hvor han døde i 1082 og er gravlagt. Legenden forteller imidlertid at den gudløse kongen kort tid etter ble revet i hjel av sine egne hunder da han var på jakt.

Det er noe usikkerhet om denne historien, og det tilgjengelige materiale fortolkes forskjellig av historikerne. Noen polske historikere hevdet på 1800-tallet at Stanislas var skyldig i forræderi for å ha deltatt i en sammensvergelse med bøhmiske og tyske adelsmenn for å styrte kongen, og at hans død derfor var en politisk henrettelse og ikke et martyrium, men denne anklagen har blitt heftig avvist av andre.

The relics of Stanislaus, Poland's patron saint, in Wawel Cathedral. (Jens Rotzsch/Ostkreuz, for The New York Times) Siden skjedde det mange undre ved Stanislas' grav. Han er Polens nasjonalhelgen og hans relikvier, kranium og ben, oppbevares i en vakker sølvkiste i domkirken i Kraków. Stanislas ble helligkåret i 1253 i Assisi av pave Innocent IV (1243-54), og er den første polske helgen som offisielt ble anerkjent som martyr. Hans navn står i Martyrologium Romanum. I 1969 ble hans festdag flyttet fra 7. mai til dødsdagen 11. april. I Kraków feires også en translasjonsfest den 27. september.

Den hellige fremstilles som biskop med sverd eller idet han blir skåret i stykker ved foten av et alter. Han er høyt æret i Polen, og også i Litauen, Ukraina og Hviterussland, og han er Polens nasjonalhelgen og hovedskytshelgen for Kraków. Jubileet for hans død i 1979 ble en mektig nasjonal manifestasjon. Etter grundige og vanskelige forhandlinger med de kommunistiske myndighetene om opplegget, besøkte den nyvalgte polske pave Johannes Paul II fra 2. til 10. juni sitt hjemland for første gang som Kirkens overhode. Her tok han del i 900-årsfeiringen av Stanislas, en av sine forgjengere på Krakóws erkebispestol.

Etter Johannes Paul Is død hadde det kommet opp plakater i Roma som imøteså «pave Johannes Paul II». Til tross for at den nye paven først tenkte på å kalle seg pave Stanislas, ga han etter for det folkelige krav og tok navnet Johannes Paul II etter sin forgjenger.